Syns også at det er tøft av deg å stå fram som røyker i svangerskapet når du vet at det sikkert kommer mange pekefingre av det. Jeg er nok en av de pekefingrene.
Jeg har aldri røyka, så jeg vil aldri forstå det avhengighetsgreiene som røykere har. At folk sliter med å slutte til vanlig, kan jeg til nød ha en viss forståelse for, men jeg har opplevd tett på livet hva røyken kan gjøre med deg. Min mormor fikk kolls, og vi ble vitne til at den røyken sugde livet ut av henne og pinte henne til døde. Det hjalp ikke at hun sluttet da hun fikk kniven på strupen. Da var det allerede for sent. Den enden på livet unner jeg ikke min verste fiende engang. Så jeg mener at motivasjonen for å slutte til vanlig bør være at du bryr deg om deg selv, dine nærmeste og ønsker et langt sunt liv.
Når det kommer til røyking i svangerskapet har jeg nulltoleranse. Det lille, uskyldige barnet har ingen mulighet til å slippe unna giften du får i deg, og du gjør starten på livet i magen mye tyngre og farligere for den lille enn det trenger å være.
Det å bli gravid bør i høyeste grad være motivasjon nok til å slutte på dagen. Om du sliter med det, oppsøk hjelp - hva som helst. Bare bli kvitt det svineriet, for barnets skyld.
Og til alle foreldre som røyker: Nå er det heldigvis blitt strengere forhold, men jeg vokste opp med 2 foreldre som dampet røyk. I bilen, hjemme, på hytta, i flyet (da det var lov). Over alt! Og det var helt grusomt. Det luktet røyk av meg konstant, og jeg ble bilsyk støtt og stadig pga røyken. Mamma var superavhengig og ble sinna når vi kritiserte røykingen hennes. Det var nok den dårlige samvittigheten hennes som gikk til angrep. Hun greide aldri å slutte med oss som motivasjon (selv ikke da hun var gravid), men da hun fikk se sin egen mor dø så langsomt over 10 år, og til slutt måtte ha konstant pustehjelp, skjønte hun hvor alvorlig det faktisk er. Hun lovte mormor på dødsleiet at hun skulle slutte, og det løftet greide hun heldigvis å holde. Hun sluttet, og hun fatter ikke den dag i dag at hun kunne være så egoistisk og dum. I dag har hun selv kraftig astma og trenger innblåsning. Jeg ber til høyere makter om at det ikke er kolls som sniker seg på.
Beklager at det ble et laaaangt innlegg, men dette syns jeg er viktig.
Det skjer ikke bare mannen i gata, det kan skje alle. Deg selv, eller noen du er glad i. Røyk er gift, ingen ting annet. Og det er kun egen vilje det står på. Kroppen klarer å håndtere og slutte. Men hodet må bestemme seg for det.
Lykke til. Håper du slutter i morgen...! Da skal jeg være den første til å gratulere.
