M
McBaby
Guest
Siden lillegutt kom til har ikke storesøster vist noen som helst form for sjalusi. Hun er tydelig stolt av ham og vil vise ham til alle som vil se. Aldri har hun klaget på at han tar opp tiden vår. Og jeg var ganske sikker på at hun skulle bli sjalu siden hun bestandig har vært ekstremt mammadalt. Hun vil holde og kose med ham, snakker til ham og leker med ham. Hun sier også at han er bestevennen hennes. [:D]
Men i dag fikk jeg det ultimate beviste på at hun faktisk er ekstremt glad i ham.[:)] Jeg var på badet og stelte meg, lillegutt lå på gulvet i babygymmen og storesøster lekte rundt ham. Hørte henne snakke til han "Se på meg lillebror! Jeg danser for deg!". [:D]
Plutselig skriker lillebror til, som av at han er redd eller har vondt. [:o]Jeg løper inn, Hannah sitter ved siden av ham og stryker han på hodet.
Så trekker hun seg unna, kryper sammen på gulvet og begynner å gråte den såreste, tristeste gråten jeg har hørt fra henne på lenge.[&o] Lillebror virker helt fin og gråter ikke mer, jeg spør henne forsiktig hva som skjedde. Mellom hulkene får hun frem at hun ville holde ham og gi han kos men da løftet hun ham litt og så dunket han hodet sitt litt i gulvet. Han lå på teppe oppå gummimatte så ingen skade skjedd, men han skvatt vel litt.
Men hun var så oppriktig sønderknust over å ha gjort lillebroren sin noe vondt! Hun gråt lenge og jeg trøstet og foklarte at jeg skjønte at det var et uhell og at jeg syns hun er en veldig flink og snill storesøster. [:)]
Jeg ble helt rørt over hvor stor kjærlighet hun tydeligvis har ovenfor ham og jeg gleder meg til å få se dem vokse opp sammen. [:D]
Men i dag fikk jeg det ultimate beviste på at hun faktisk er ekstremt glad i ham.[:)] Jeg var på badet og stelte meg, lillegutt lå på gulvet i babygymmen og storesøster lekte rundt ham. Hørte henne snakke til han "Se på meg lillebror! Jeg danser for deg!". [:D]
Plutselig skriker lillebror til, som av at han er redd eller har vondt. [:o]Jeg løper inn, Hannah sitter ved siden av ham og stryker han på hodet.
Så trekker hun seg unna, kryper sammen på gulvet og begynner å gråte den såreste, tristeste gråten jeg har hørt fra henne på lenge.[&o] Lillebror virker helt fin og gråter ikke mer, jeg spør henne forsiktig hva som skjedde. Mellom hulkene får hun frem at hun ville holde ham og gi han kos men da løftet hun ham litt og så dunket han hodet sitt litt i gulvet. Han lå på teppe oppå gummimatte så ingen skade skjedd, men han skvatt vel litt.
Men hun var så oppriktig sønderknust over å ha gjort lillebroren sin noe vondt! Hun gråt lenge og jeg trøstet og foklarte at jeg skjønte at det var et uhell og at jeg syns hun er en veldig flink og snill storesøster. [:)]
Jeg ble helt rørt over hvor stor kjærlighet hun tydeligvis har ovenfor ham og jeg gleder meg til å få se dem vokse opp sammen. [:D]