Flotte damer, jeg trenger hjelp og råd.
Først og fremst HURRA for 12 uker i går. Likevel var ikke gleden stor, da jeg hadde en fryktelig dag.
Meg og min kjære forlovede skulle gå oss en tur. Ettersom jeg har ligget sykemeldt hele uka, trengte jeg en tur ut mer enn noensinne. Det første kvarteret gikk helt ok. Etterhvert begynte hoftene å "låse" seg og bli skikkelig stive. Nedre del av magen, særlig sidene, gjorde ble også verre og verre. Korsryggen har vært vond hele tida, men nå kom det også ilende smerter oppover nedre del av ryggen.
Til slutt måtte jeg kapitulere og ta bussen hjem. Pinlig ettersom dette var snakk om en 3km tur (6km t/r).
Klarte ikke gå opp trappene (bor i fjerde etasje).
Etter noen timer på sofaen, med Angelsounds for å betrygge om at det var et hjerte som slo, klarte jeg å karre meg på restaurant, og da klarte jeg å gå i trappene.
Smertene ligger å presser hele tiden, men holder jeg meg i ro - holder jeg de ihvertfall i sjakk.
Det hjelper heller ikke at jeg er så kvalm og uggen som aldri før.
Skal heldigvis på første kontroll og tidlig ultralyd i morra, men ville høre med dere flotte damer først. Har noen hatt lignende opplevelser?
Er vokse -og strekk-smerter nok til å gjøre så vondt alene? Eller kan det være noe annet tror dere?
Jeg er så bekymra at jeg ikke klarer å nyte de tolv ukene, og blir bare mer deprimert av å ikke klare å bake en eneste julekake, eller få handlet inn de siste presangene
Klag, klag og mas, mas
Først og fremst HURRA for 12 uker i går. Likevel var ikke gleden stor, da jeg hadde en fryktelig dag.
Meg og min kjære forlovede skulle gå oss en tur. Ettersom jeg har ligget sykemeldt hele uka, trengte jeg en tur ut mer enn noensinne. Det første kvarteret gikk helt ok. Etterhvert begynte hoftene å "låse" seg og bli skikkelig stive. Nedre del av magen, særlig sidene, gjorde ble også verre og verre. Korsryggen har vært vond hele tida, men nå kom det også ilende smerter oppover nedre del av ryggen.
Til slutt måtte jeg kapitulere og ta bussen hjem. Pinlig ettersom dette var snakk om en 3km tur (6km t/r).
Klarte ikke gå opp trappene (bor i fjerde etasje).
Etter noen timer på sofaen, med Angelsounds for å betrygge om at det var et hjerte som slo, klarte jeg å karre meg på restaurant, og da klarte jeg å gå i trappene.
Smertene ligger å presser hele tiden, men holder jeg meg i ro - holder jeg de ihvertfall i sjakk.
Det hjelper heller ikke at jeg er så kvalm og uggen som aldri før.
Skal heldigvis på første kontroll og tidlig ultralyd i morra, men ville høre med dere flotte damer først. Har noen hatt lignende opplevelser?
Er vokse -og strekk-smerter nok til å gjøre så vondt alene? Eller kan det være noe annet tror dere?
Jeg er så bekymra at jeg ikke klarer å nyte de tolv ukene, og blir bare mer deprimert av å ikke klare å bake en eneste julekake, eller få handlet inn de siste presangene
Klag, klag og mas, mas