Rådvill og bekymret

Rose88

Betatt av forumet
Hei. Beklager på forhånd for et langt innlegg.

Har ei på 3 år som startet i ny barnehage i August, hun har nå gått der i 9 uker. I starten var det hylgråt/desperat gråt ved levering. Hun kunne bli lei seg innimellom i barnehagen, og gråt sårt når hun ble hentet. Hun var veldig sår og lei seg hjemme også. Spiste lite, sov veldig dårlig. gråt når hun la seg om kvelden og våknet med gråt om morgenen, gråt hele morgenen og ved levering.
Har hatt panikk hjemme hvis en av oss har skulle reise et sted.

Ting har roet seg veldig hjemme. Nå er hun seg selv, glad og fornøyd. Men kan fortsatt gråte og si at hun ikke vil i barnehagen. Og trenger bekreftelse på at hun blir hentet. Hun er veldig opptatt av om venninnene hennes er i barnehagen samtidig og like lenge som henne. Hun kan fortsatt gråte hjemme på morgenen å si at hun ikke vil i barnehagen, og gråter ved hver levering. Veldig sår gråt. Og sier at hun ikke vil at vi skal reise fra henne.

Barnehagen sier at det går fort over, og at hun leker og koser seg. Kan ha behov for bekreftelse på at mamma/pappa kommer og henter, men hun har det bra. Men nå har det gått 9 uker, og jeg kjenner jeg er litt bekymret over at den gråten ikke har gått over enda. På det verste vurderte jeg å kontakte psykolog eller en annen form for profesjonell hjelp for råd. Er det noen andre som har opplevd så vanskelig barnehagestart?
 
Jeg tenker profesjonell hjelp utenom den du får fra bhg virker litt voldsomt. For meg høres det ut som det er i ferd å gå seg til, og så er også 3 år en ganske sårbar alder. De virker plutselig så "store", men så er de små og sliter ofte med at følelsene er veldig sterke.

Har to barn, en gutt på 4,5 og jente på 3. Han har i perioder ikke ville gå i bhg mens med jenta har vi knapt merket noe, hun løper inn hver dag. Gutten har særlig da han var mindre hatt perioder der han ikke vil, og da særlig rundt 2-3 års alder. Særlig hvis han har vært sliten, i ferd å bli syk eller etter sykdom har det vært mer, mens i andre perioder mindre. Nå er han større, så det er annerledes.

Det tar tid for ungene å finne seg helt til rette, så i det perspektivet synes jeg ikke 9 uker er dramatisk lenge. Hun har jo opplevd å komme og være ny når andre har funnet seg venner osv, og det tar tid før de blir helt trygge på de nye omgivelsene.

Jenta vår på 3 år vegrer ikke bhg, som sagt, men hun er helt klart i en fase som hun opplever litt vanskelig. Er sintere enn før, mer sår. Begynt på storavdeling med broren og trives, men samtidig er det en forandring og det å finne seg til rette med nye venner samtidig som hun har gode venner med seg fra småavdeling. Hun tester grenser både hjemme og i bhg , og blir så sår når hun opplever noe som urettferdig. Det er bare alderen, ig det går over igjen. Tenker di jente nok også opplever mye av det samme, bare pga alderen, og i tillegg at hun må finne seg til rette.

Snakk litt med henne om bhg. Spør hvem hun leker med der, nevn de andre barna ved navn, snakk positivt om barn og voksne, om aktiviteter de har. Dette er "hennes" bhg, og kanskje er hun i ferd å føle den tilhørigheten nå.

Jeg vet det er sårt med gråt. Jeg tror også at deres jente er mer sårbar, kanskje knyttet til dere på en slik måte mer enn en del andre unger, som gjør det vanskelig for henne. Hos oss er det mest gutten som er slik. Vær tydelig når noen skal reise og når de skal komme tilbake, så vet hun at dere aldri sniker dere unna. :) Jeg tror dette går seg til, og så vil dere i perioder oppleve at det er vanskeligere for henne. Men jo lengre hun går i bhg med de samme, jo mer knyttet til dem blir hun, føler tilhørighet og stolthet over "sin" barnehage. Det blir ofte lettere når de blir bare litt større, av egen erfaring.

Viktigst av alt er at hun koser seg i bhg, og at det er "bare" avskjeden som er vanskelig. Hun har gode dager, men synes avskjed er vanskelig.
 
Begge mine har slitt ved levering helt fram til siste året. Veldig slitsomme år.
 
Begge mine har slitt ved levering helt fram til siste året. Veldig slitsomme år.
Dette kom etter bytte av barnehage. (Var tvunget til å bytte) I forrige barnehage var det aldri noe gråt, hun løp rett inn og var klar med en gang.
 
Har hun igså nylig ifbm skiftet gått fra småbarn til storebarn?
 
Har hun igså nylig ifbm skiftet gått fra småbarn til storebarn?
Nei, hun gikk over til stor avdeling i den forrige barnehagen når hun var rett over 2 år. Hun var tidlig ute med språket, både forståelse, uttale og ordforråd. Og hun er godt fremme i utvikling.
 
Back
Topp