Hei. Beklager på forhånd for et langt innlegg.
Har ei på 3 år som startet i ny barnehage i August, hun har nå gått der i 9 uker. I starten var det hylgråt/desperat gråt ved levering. Hun kunne bli lei seg innimellom i barnehagen, og gråt sårt når hun ble hentet. Hun var veldig sår og lei seg hjemme også. Spiste lite, sov veldig dårlig. gråt når hun la seg om kvelden og våknet med gråt om morgenen, gråt hele morgenen og ved levering.
Har hatt panikk hjemme hvis en av oss har skulle reise et sted.
Ting har roet seg veldig hjemme. Nå er hun seg selv, glad og fornøyd. Men kan fortsatt gråte og si at hun ikke vil i barnehagen. Og trenger bekreftelse på at hun blir hentet. Hun er veldig opptatt av om venninnene hennes er i barnehagen samtidig og like lenge som henne. Hun kan fortsatt gråte hjemme på morgenen å si at hun ikke vil i barnehagen, og gråter ved hver levering. Veldig sår gråt. Og sier at hun ikke vil at vi skal reise fra henne.
Barnehagen sier at det går fort over, og at hun leker og koser seg. Kan ha behov for bekreftelse på at mamma/pappa kommer og henter, men hun har det bra. Men nå har det gått 9 uker, og jeg kjenner jeg er litt bekymret over at den gråten ikke har gått over enda. På det verste vurderte jeg å kontakte psykolog eller en annen form for profesjonell hjelp for råd. Er det noen andre som har opplevd så vanskelig barnehagestart?
Har ei på 3 år som startet i ny barnehage i August, hun har nå gått der i 9 uker. I starten var det hylgråt/desperat gråt ved levering. Hun kunne bli lei seg innimellom i barnehagen, og gråt sårt når hun ble hentet. Hun var veldig sår og lei seg hjemme også. Spiste lite, sov veldig dårlig. gråt når hun la seg om kvelden og våknet med gråt om morgenen, gråt hele morgenen og ved levering.
Har hatt panikk hjemme hvis en av oss har skulle reise et sted.
Ting har roet seg veldig hjemme. Nå er hun seg selv, glad og fornøyd. Men kan fortsatt gråte og si at hun ikke vil i barnehagen. Og trenger bekreftelse på at hun blir hentet. Hun er veldig opptatt av om venninnene hennes er i barnehagen samtidig og like lenge som henne. Hun kan fortsatt gråte hjemme på morgenen å si at hun ikke vil i barnehagen, og gråter ved hver levering. Veldig sår gråt. Og sier at hun ikke vil at vi skal reise fra henne.
Barnehagen sier at det går fort over, og at hun leker og koser seg. Kan ha behov for bekreftelse på at mamma/pappa kommer og henter, men hun har det bra. Men nå har det gått 9 uker, og jeg kjenner jeg er litt bekymret over at den gråten ikke har gått over enda. På det verste vurderte jeg å kontakte psykolog eller en annen form for profesjonell hjelp for råd. Er det noen andre som har opplevd så vanskelig barnehagestart?
Jeg tror dette går seg til, og så vil dere i perioder oppleve at det er vanskeligere for henne. Men jo lengre hun går i bhg med de samme, jo mer knyttet til dem blir hun, føler tilhørighet og stolthet over "sin" barnehage. Det blir ofte lettere når de blir bare litt større, av egen erfaring. 
