Råd

[Inlovewiththedream<3]

Sånn helt utenom baby greier, har en bonus datter som veldig gjerne vil vise moren sin hvor fint vi har fått det etter å ha pusset opp i huset. Jeg kjenner at jeg virkelig ikke vil ha den dama inn i vårt hus etter hvordan hun har holdt på. Jeg forstår jo at jentungen vil vise til moren sin, men føler det kan vente til hennes rom er ferdig pusset opp. Så kan hun få vise moren sin rommet sitt isteden. Resten av huset føler jeg at hun ikke har noen grunn til å se. Tenker at jeg overreagerer litt vel ift dette, men hele meg står virkelig på bakbeina når det gjelder å slippe den dama inn i vårt hus (etter alt som har blitt sagt og gjort fra hennes side). Nå har jeg liksom endelig fått hu helt ut av huset, så skal hu brått inn igjen.. Noen som har erfaringer og innspill så mottas det med takk. Føler meg rådvill og vet ikke helt om jeg bare må godta at hu skal inn i dette huset igjen. Gubben vil slippe hu inn så hu kan bli misunnelig på hvordan vi har det og det for meg har ingen positiv effekt. Hvorfor har han behov for at hu skal misunne oss hvor fint vi har fått det?

 

[Craver_vannmelon_igjen]

Det er viktig å legge dine følelser til side og faktisk lytte til barnet. Hun ønsker å ha et godt forhold til alle foreldrene sine, og bør ikke høre eller føle at du er negativ til moren. Når man går på fosterhjemskurs lærer man å være positiv til biologiske foreldre, og faktisk slippe de inn og inkludere de også for å opprettholde et godt forhold og ikke tvinge barnet til å velge side.

 

[Lottekr]

Noen ganger må man bite i det sure eplet for barna. Voksne må begynne å sette sine egne følelser til side å heller fremme barna sine. Har gått igjennom akuratt det samme i fem år nå.

 

[Inlovewiththedream<3]

Problemet er at moren kommer til å lage et helvete ut av det (med drittslenging til ungene om både meg og faren til ungene), og det kommer ikke til å ha noe positivt for seg for ungenes del, hva er da poenget?

 

[Lottekr]

Ser problemet.. Dere får være de voksne i dette å gjøre som jentungen ønsker. All drama som eventuelt måtte komme i ettertid er bare å overse. I værstefall så får dere ta det via familie kontoret om hun skulle lage kvalm. Da har dere hvertfall ryggen fri [emoji5]

 

[Craver_vannmelon_igjen]

Problemet er at moren kommer til å lage et helvete ut av det (med drittslenging til ungene om både meg og faren til ungene), og det kommer ikke til å ha noe positivt for seg for ungenes del, hva er da poenget?

Da er det din jobb som den voksne oppi dette, å trøste dattera i ettertid og forklare hvorfor mammaen kanskje er slik, uten å stille henne i et dårlig lys. Kanskje du til og med kan prate mer moren før besøket og forklare henne at oppførselen sårer barna, og be henne oppføre seg. Dette er vanskelig, men det er enda vanskeligere for dattera som føler hun sitter mellom to stridende parter.

 

[Fjj91]

Hvis det plager deg mye, og kommer til å gjøre det i etterkant så ville jeg sagt nei. Det er ikke noe en trenger å gjøre noe stort nr av til barnet, så lenge en håndterer det på riktig måte så er det ikke sikkert barnet tenker over det en gang? Kanskje jeg er helt naiv men

 

[Craver_vannmelon_igjen]

Hvis det plager deg mye, og kommer til å gjøre det i etterkant så ville jeg sagt nei. Det er ikke noe en trenger å gjøre noe stort nr av til barnet, så lenge en håndterer det på riktig måte så er det ikke sikkert barnet tenker over det en gang? Kanskje jeg er helt naiv men

Det er veldig naivt å tro at et skilsmissebarn ikke vil tenke noe over det. Når det virker som det er viktig for henne å vise huset frem til moren, så kommer hun til å lure på om det er noe hun har gjort noe gale når de hun er glad i ikke kan respektere hverandre. Her må barnet stå i fokus. Hun har ikke valgt å være skillsmissebarn

 

[Inlovewiththedream<3]

Det er viktig å legge dine følelser til side og faktisk lytte til barnet. Hun ønsker å ha et godt forhold til alle foreldrene sine, og bør ikke høre eller føle at du er negativ til moren. Når man går på fosterhjemskurs lærer man å være positiv til biologiske foreldre, og faktisk slippe de inn og inkludere de også for å opprettholde et godt forhold og ikke tvinge barnet til å velge side.

Jeg ber henne ikke velge side, hun må mer enn gjerne ha et godt forhold, og jeg har aldri sagt et negativt ord om moren hennes. Jeg vil bare ikke ha hu inn i dette huset. Jeg ønsker jo at hu skal ha god kontakt med moren sin, og det har hun aldri blitt nektet, heller oppmuntret til kontakt med mor.

 

[Craver_vannmelon_igjen]

Jeg ber henne ikke velge side, hun må mer enn gjerne ha et godt forhold, og jeg har aldri sagt et negativt ord om moren hennes. Jeg vil bare ikke ha hu inn i dette huset. Jeg ønsker jo at hu skal ha god kontakt med moren sin, og det har hun aldri blitt nektet, heller oppmuntret til kontakt med mor.

Det er veldig bra! Denne ene gangen er det jo et godt argument å hvertfall få vise frem rommet sitt når det er ferdig, så kanskje du kan tillate at de kan være der inne, men forklare at resten av huset er deres, slik som mammaens hus er hennes. Og etter at hun har sett rommet, så er det ikke lenger grunn til å invitere henne hjem til dere, og ingen taper ansikt

 

[Fjj91]

Det er veldig naivt å tro at et skilsmissebarn ikke vil tenke noe over det. Når det virker som det er viktig for henne å vise huset frem til moren, så kommer hun til å lure på om det er noe hun har gjort noe gale når de hun er glad i ikke kan respektere hverandre. Her må barnet stå i fokus. Hun har ikke valgt å være skillsmissebarn

Er selv skillsmissebarn, hvor mor/far ikke akkurat var begeistret for stemor/stefar og omvendt. Og her kan jeg bare snakke for meg selv, men det fanger en jo opp når en ser de sammen. Skal en sette opp en fasade og late som alt er greit når det ikke er det? Kommer sikkert an på alder osv selvfølgelig.
Og det beste er jo såklart om en kan komme overens for barnet sin skyld, er ikke det jeg mener. Men har full forståelse for at hun syns det er vanskelig at hun skal inn der
Kan godt hende det var et dårlig råd! Men hvertfall så er det min mening. Vi er bare mennesker.

 

[LilleFersken <3]

Her bor ikke jeg og pappaen til mitt første barn sammen. Jeg kan si mye om den nye damen hannes med tanke på holdninger, drittslenging, løgner og drama den damen har stelt i stand. MEN jeg har selv aldri gått ned på det nivået. Uansett hva som har kommet fra den kanten har vi feiret bursdager, deler av hver jul, 17 mai, grillkveld og andre viktige dager sammen. Jeg inviterer de alltid hit etter ønske fra vårt barn og jeg ser hva glede, trygghet det gir. Mine og samboer sine følelser blir plassert til side, for det handler om en "liten" som skal føle at han har alle de trygge voksne rundt seg som venner.

 

[Craver_vannmelon_igjen]

Her bor ikke jeg og pappaen til mitt første barn sammen. Jeg kan si mye om den nye damen hannes med tanke på holdninger, drittslenging, løgner og drama den damen har stelt i stand. MEN jeg har selv aldri gått ned på det nivået. Uansett hva som har kommet fra den kanten har vi feiret bursdager, deler av hver jul, 17 mai, grillkveld og andre viktige dager sammen. Jeg inviterer de alltid hit etter ønske fra vårt barn og jeg ser hva glede, trygghet det gir. Mine og samboer sine følelser blir plassert til side, for det handler om en "liten" som skal føle at han har alle de trygge voksne rundt seg som venner.

Jeg er helt enig!
Jeg kom fra et hjem hvor det var helt motsatt, og ikke bare ødela det barndommen min, men det ødela forholdet til alle foreldrene mine også. Tok årevis å tilgi dem.

 

[Litja17]

Kan det være en løsning at du ikke er hjemme når mora kommer på besøk? Så slipper på et vis du å forholde deg til at hun er der?

 

[TredjeBulken]

Jeg ville latt barnet invitere mor på rommet sitt og leke der. Resten av huset er som en sa over som alle andre hus og kanskje sette fokuset på at mamma kan komme å se rommet ditt og være enig med barnet at det er kjekt for mor å ha sett rommet. Og det er det nok, vanskelig for barnet å skulle beskrive rommet til mor, og kjekt for henne at når hun forklarer så skjønner mor hva hun snakker om. Hvis mor ikke greier å være høflig så hør barnet sine meninger. Det er greit at mor føler det slik, hun har sine meninger, jeg har mine og du har dine. Heldigvis er vi forskjellige. Tror det er viktig for barn at begge foreldrene et viktige, og at de og andre opplever at barnet bryr seg. Lar en seg påvirke så «vinner» den som vil lage kvalme. Tror jeg.

 

[Majja83]

Har selv gitt beskjed til mannen at hans ex ikke får sette sin for i vårt hus! Det er en lang historie bak, og hun har gjort alt i sin makt for å ødelegge ungen sitt forhold til far, fars familie og spesielt meg. Min familie og nabobarna rundt far har også fått sitt.

Om du føler deg komfortabel med det så synest jeg det er et godt kompromiss å la henne vise rommet sitt når det er klart. Uansett er det viktig at du snakker med mannen din på forhand og at dere er enige om rammer og grenser for besøket, og om du skal være der eller ikke.

Det er lett å si at en skal sette egne følelser til side. Men om situasjonen deres er i det hele lik som den hos oss, så vil hver minste detalj bli kritisert og alt barnet er stolt av vil bli snakket ned. Mor her har også fortalt ungen at det var hun, og ikke jeg, som skulle bo i dette huset. Fordi de hadde begynt planleggingen før de gikk fra hverandre, noe som likevel skjedde mange år før hun sist gang hun sa slikt.