Råd og tips til oss uerfarne?

Freyr skrev:
Ikke tenke på hva andre mener og tror. Du er den som kjenner kroppen din best :)

Om det er noe konkret du lurer på kan du mer enn gjerne spørre... Kommer liksom ikke helt på noe annet... Men husker at veldig mange hadde veldig mange meninger om ALT! :/
Klikk for å utvide …

Kunne ikke vært mer enig. Stol på deg selv. Og ikke bli lei deg av alle som kan fortelle deg at "GJØR DU SÅNN? DET MÅ DU IKKE FINNE PÅ!!!" Bruker man sunn fornuft og følger magefølelsen, går det som regel veldig bra. Og er det noe spesifikt du lurer på kan det være greit å spørre fagpersoner, eller noen du stoler på:)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Tror det bare er anbefalinger., men ikke sikker :)
Navlestreng greiene altså ;)
 
Koffert skrev:
Jeg ser på meg selv som en vinner om jeg både føder OG tar den nåla i ryggen!! :p hahaha herregud... Er det lov å angre litt nå? :p det første jg tenkte da jeg var gravid var: å HERREGUD JAAAAAAA ENDELIG!!! Jeg var superglad. Det andre jeg tenkte var: FAEN jeg må føde...
Klikk for å utvide …

Jeg husker første sekund jeg såg 2 streker med storebror så gråt jeg i et døgn tror eg, fordi da måtte jeg føde
 
Prøv å ikkje bry deg om hva folk sier om magen. Liten eller så stor at det må være flere inni. Ikkje bry deg hvordan du blir, kos deg med magen som vokser og lytt mest til egen kropp og fagfolk. Eg skal ha epidural og er ikkje redd for å si det. Sist ble eg anbefalt det, takka nei men angra fort og fikk alikevel. Er sykt lei av de som sier at det er et nederlag å ty til smertestillende. Klarer man seg uten så er det flott altså men folk er ulike og fødslene er ulike.
Ikkje hør på at siden det var slik for mora di så er du nok lik. Den fikk eg av min jm og nei det stemmer ikkje alltid for eg ble satt igang og de siste ukene er lange viss du har fått beskjed om at du nok får før slik som mora di. Men uansett fødselen hjelpe jm deg gjennom og det blir så vært alt sammen etterpå når du får ungen ;-) og ikkje vær redd for å ringe til føden, det er jobben deres det her ;-) ellers kommer eg nok til å spørr om råd selv, husker ikkje alt og ingen graviditeter er vel helt like :)

Sent from my LT25i using BV Forum mobile app
 
Jeg skal lett ta det jeg kan få av smerte stillende og vil helst at barnet skal bli tørket av før jeg får det på brystet.

Grunnen til det er at jeg pga sykdom ønsker å få hvilt meg bitte litt for å kunne nye øyeblikket istedet for at det skal bli et sort hull, og uten smertestillende vil jeg aldri komme meg gjennom fødselen....

Jeg vet også det at jeg ikke vil ha noen andre på føden enn kællen. Vet om flere som vil ha mora si med, huff nei! Uaktuelt!
 
Jeg fikk epidural første fødselen (hadde en fødsel som varte i 58 timer fra første rie til babyen var ute, og her snakker vi om rier med max 5 min mellomrom), var jo supersliten, fikk epidural ved 7 cm.

Jeg ønsker epidural igjen. Skjønner ikke hvorfor det er et mål for mange å ikke få det? Alle er jo forskjellige, men hvorfor pine seg gjennom noe man ikke må? Det er uansett bevist at det ikke er flere komplikasjoner hvis man får epidural, men det kan trekke ut fødselen noe. Medisinske blader i andre land snakker jo om Norge pga. den innstillingen, de synes det er litt barbarisk, det er jo noe av det vondeste man opplever i sitt liv, mtp. smerteskalaen. Trekker du tenner uten bedøvelse? Hvorfor ikke gjøre det og i samme slengen om man vil føde uten epidural?;)

Jeg ble klippet fordi jeg ba om det. Kjente ikke noe til det, du får en sprøytebedøvelse før de klipper, så det skal du ikke kjenne uansett. Ble sydd fint etterpå, den dag i dag kan jeg faktisk ikke se hvor jeg ble klippet engang. Tror jeg skal be om det neste gang, skrekken er å revne fra ende til annen, kjenner par kvinner som gjorde det, og de går enda hos fysioterapeut for å trene opp å det å kunne knipe igjen avføring og luft, men når det er sagt så er det sjelden det går så gale.
 
Jeg synes det var godt å slippe noen ekstra smertestillende utenom lyst gass:) Hadde rier fra natt
te torsdag til hun var ute fredags kveld.
Stor jente på 4560 gr.
Men det at jeg klarte det uten då betyr ikkje at eg er mot det denne gangen:) Går med positiv innstilling at eg slippe men hvem vet når det er i gong denne gangen:) tar det som det kommer:) prøvd i ca7 år nå , ivf og er 7+2 og kan si en ting jeg gleder meg til å føde!!!!:):):):)
 
Min anbefaling er å gå når riene er på sitt værste, ikke sitt eller ligg i den senga. Jeg syns det var mye bedre å gå rundt i rommet, og sitte å "humpe" på en stor ball (trenings ball).

Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha epidural, skulle klare meg med lyst gass. Men jeg var jo 11 dager på overtid, og fikk så mye drypp at jeg ikke fikk pause mellom riene, pluss det tok så lang tid. Lyst gassen kastet jeg bare opp av. Så jeg takket gladelig ja til epiduralen når jordmoren tilbude meg den. Angret ikke ett sekund. Kjente ikke at han satt den inn, hadde hørt det skulle gjøre så vondt, men kjente det ikke.
Da epiduralen var satt kjente jeg så å si ingen smerte, jeg kunne spise og slappe av. Jeg er overbevist om at dersom jeg ikke hadde fått den epiduralen så hadde jeg fremdeles vært på fødestua med rier ;p
 
Bare spør om alt dere lurer på ;)

Min mor fødte to barn. Perfekte fødsler uten noe problem. Ingen vonde rier i ryggen, bare litt mens vondt i magen.
Tre press og jeg var ute... Irriterende lett :/
Jeg var ikke redd for å føde og trodde at jeg ville ha like enkle fødsler som min mor...Men den gang ei!!! Vil ikke skremme noe, men husk alle fødsler er forskjellige!!
Første jente; vanlig rier i ryggen som begynnte kl 09.00 om morgenen. Tok seg opp og smertene ble til slutt så ille at jeg fikk lystgass og tilslutt epidural. Tenkte ikke på nålen i ryggen da smertene overgikk den frykten. Da epiduralen virka ble jeg totalt smertefri og det var herlig. Spiste og sov litt.
Men det som er så dumt med epidural er at fødselen stopper opp. Måtte på drypp for å få opp riene igjen. Da begynnte smertene igjen.. Riene i ryggen var værst!
Barnet ble født kl 01.00 på natten. Kritisk mot slutten og barnet kom ut med sugekopp. Hun var bevisstløs så de sprang avgårde med henne. Jeg var overlykkelig over at hun var ute og at smertene var over. Sto i åpningen over ei ri og det var Vondt!!!! Jenta kom seg fort igjen og ble lagt opp til meg. 3310 gr og verdens nydeligste <3
Alt var over og glemt fort etter fødselen.

Andre barn: jeg hadde stor tro på at alt skulle gå bedre denne gang.
Mannet meg skikkelig opp til riene og det hjalp! Jeg holdt ut og holdt ut!!! Ungen kom ikke ut.. Bare stanget ned i beinet i bekkenet mitt. Ikke tale om at ungen kom ut. Kjente aldri trykketrang.. Etter ett døgn med rier ( bare de siste timene de er skikkelig vonde altså) så ble det haste keisersnitt.
Nok en nydelig jente var kommet til verden <3 3100 gr ( med ett litt stort hode)
Kirurgen mente det måtte være formen på bekkenet mitt og formen på barnets hode som ikke passet sammen.. Hadde. Ikke smalt bekken..

Jeg vil anbefale alle førstegangsfødene å forberede seg på å være sterke. Forberede seg på sin livs viktigste kamp. Til tross for at min andre fødsel endte i akutt keisersnitt så var jeg mye sterkere underveis. Taklet riene og alt bedre. Jeg hadde forberedt meg på kamp og var egentlig veldig klar.
Du er uansett veldig lei på slutten av graviditeten og vil gjerne ha babyen ut!! ;D

De aller fleste fødsler går greit. De fleste venninne mine har hatt normale fødsler uten dramatikk. Men det er vondt å føde og det er super tøft! Lurt å være i noenlunde god form gjennom svangerskapet også. Lettere å føde da..

Denne gang hvet jeg ikke hva jeg vil. Kan få planlagt keisersnitt, men ønsker så gjerne å oppleve en fin normal fødsel også...
 
Fødselen er noe man bli forberedt på og klar for underveis i svangerskapet tror jeg.... Det er tungt og slitsomt å være høygravid (har iallfall vært det for meg ;)) magen er stor og i veien, ryggen har et svare strev med å holde kroppen i balanse så man ikke bikker forover. det er trangt til babyen som likevel sparker og snur og vender på seg, dette kan gå hardt utover ribben o.l. Blæren har lite plass så man må tisse HELE tiden. Samtidig er man så spent på å få møte babyen sin som har gitt små livstegn hele tiden, som man har knyttet bånd til allerede men som man ikke aner hvordan ser ut eller høres ut. Alt i alt; på et tidspunkt er man KLAR for fødsel! ;)

Det å føde er en fantastisk opplevelse! Til tross for alt! :) Å se barnet sitt for første gang kan ikke beskrives med ord, det må bare oppleves og nytes! I det øyeblikket er hele svangerskapet og fødselen glemt! ;)
 
Når det gjelder fødselen er det noe man aldri kan forberede seg helt på, fordi den aldri blir sånn man ønsker. Jeg hadde ett veldig lett svangerskap med dattera mi, men ble satt igang 11 dager over termin og hadde en forferdelig fødselsopplevelse. Ble satt igang på en fredag morgen og jenta kom mandag ettermiddag med hastekeisersnitt. Tre døgn med rier uten framgang.. og når hun endelig kom ut ble jeg syk med infeksjon med langt over 200 i crp. Lå 16 dager på sykehuset uten å kunne ta vare på den nyfødte jenta mi. Heldigvis har jeg en strålende samboer som tok all ansvaret på snuppa uten å klage en eneste gang :)

Sier ikke dette for å skremme noen, bare for å vise at man aldri kan være forberedt på fødselen. Jeg bare håååper at neste fødsel og barseltid blir MYE bedre denne gangen :)

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Min fødsel var lett og relativt fort unnagjort ;

Fikk første modningspille torsdag kveld uke 38+0. Fikk modningspiller og ble strippa regelmessig frem til søndag morgen. De tok vannet klokken 13.15, og kort tid etter begynte riene. Stod en stund i dusjen, gikk frem å tilbake i koridoren før jeg gladelig takket ja til epidural klokken 17.00. Sovnet og ble vekt 18.30 for å få drypp siden riene avtok. Dryppet fikk fart på riene, men mini "snurret" ikke riktig slik han skulle så selve åpningsprosessen gikk litt sakte. 22.35 hadde jeg 7cm, jordmoren hentet en lege og ei dame til for å diskutere klipping og sugekopp, men klokken 22.55 kom pressriene og 23.00 var han ute. Jeg revnet noe, men heldigvis ikke så ille at jeg fikk noen varige mén. Han hadde ganske kraftig fødselssvulst/conehead når han kom ut pga. Han hadde ligget litt lenge i klem nedi bekkenet, men dette var borte allerede morgenen etterpå. Krysser fingrene for en like lett fødsel neste gang. ;)
 
Tipset mitt er at man tar ting som de kommer.. Ved første fødsel hadde jeg lest meg opp og tenkt nøye over hvordan jeg ville ha det, hadde ikke brydd meg om å lese om keisersnitt for det skulle jo ikke jeg har.. Ting ble ikke som jeg hadde tenkt og det endte med katastrofesnitt..denne gangen skal jeg ta alt som det kommer :) en fødsel kan ikke planlegges:)

Og når alt er over er det såååå verdt det <3
 
Har noen tips fra forrige gang ;

Ikke planlegg verken svangerskap, fødsel eller barseltid så nøye, for det blir sjelden slik en tror. Prøver dere å være litt fleksible, så slipper dere å bli så skuffet når det blir annerledes.. ;)

Ikke les alle skrekkhistorier om fødsel som finnes der ute, virker som kvinner har en konkurranse om hvem som har hatt det værst.. det er vondt, JA, men det går jo over.. :)

Ikke gru dere til slike ting som om dere blir klippet, om dere gjør på dere når dere føder eller at dere skal være avkledd foran masse folk. Det merker dere ingenting til! :p

Les dere litt opp om hva som skjer etter fødsel. Jeg klarte ikke å se forbi fødselen, så jeg ble veldig overrasket av etterrier, at jeg blødde i seks uker og baby med kolikk, bl.a.. ;)

Kos dere! :)


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Hvorfor er det så viktig at navlestrengen ikke skal pulsere lengre? *blond*
 
Ang det at man vil/skal ha epidural så kommer det helt an på hvordan fødselen skrider frem. Om man har vonde rier i timesvis så er det klart at man kan ønske og/eller ha nytte av epidural. I mitt første tilfelle diskuterte vi epidural da jeg hadde 4 cm åpning og jeg sa at jeg ville se det an litt til for riene var ikke uutholdelig vonde da. 50 min senere var hun født. Ingen ante at det skulle gå så fort, ingen var forberedt og det tok jeg skade av - revna masse, men det kjente jeg ingenting av. Med nr to var alle forberedt, det gikk minst like fort om ikke fortere og det ble en super opplevelse uten smertestillende da også. To pyntesting.

Så mitt råd er også å ikke planlegge for mye, for sånn blir det ikke uansett :)
 
De fleste jordmødre venter noen minutter før de klipper navlesnoren.. det er den vanligste praksisen :) En grunn til at noen klipper tidligere er at høy blodprosent hos barnet gir økt sjanse for gulsott i ettertid sa en jordmor til meg en gang. Men skal ikke være noen negative konsekvenser med sen avnavling :)
 
Mitt råd er å ha fødebaggen klar!
Min lille gutt fant ut at han skulle komme 3 uker før tiden. Og vi hadde ikke pakket fødebaggen..
Husker ikke sånn kjempedetaljert av selve fødelen, men husker vi hadde vært på svangerskapskurs dagen før, og skulle på siste kursdagen etter helga. Heldigvis fikk vi med oss det viktigste av informasjon om fødsel og smertelindring :)
Fødselen tok totalt 18timer fra vannet gikk. Var hjemme på kveldne da vannet gikk, ringte føden men riene var ikke regelmessige elelr kraftige nok. Så fikk beskjed om å vente. prøve å sove litt..Da klokka var nærmere 3 satt jeg med stoppe klokke og tok tiden mellom riene. Og tenkte at nå var det på tide. Var klar for å bruke vann og prøve å lavær å ta epidural, men fant fort ut at det var ikke så farlig å ta den :) Det stoppet kanskje tingene litt opp, men jeg fikk slappet mer av og sov litt og fikk imeg et par klementiner og to brødskiver.

Hm, hadde ikke tenkt å lage en avhandling her..

Men klarte tilslutt å presse han ut da de snakka om å måtte bruke tang eller sugekopp..
Han fikk gulsott så ble litt frem og tilbake til sykehuset etter fødselen. Men gikk bra. De har gode barnesykepleiere på ullevåll :)

Et annet tips er jo å høre på kroppen sin! Ikke vent for lenge med å sykemelde seg, hvis kroppen ikke er bra. Jeg hdde bekkenløsning og det var godt for meg å være 100% sykemeldt. Prøvde å gå mye turer og ikke stresse.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp