Råd mot stress?

misty

Glad i forumet
August 2018
Er det noen som har noe gode råd eller tips mot stress i hverdagen?

Jeg kjenner mye på stress som påvirker meg på en negativ måte. Jeg synes det er vanskelig å finne tid både til alt jeg må gjøre (som husarbeid osv.) og ting jeg vet at er bra for meg (som å gå meg en tur, trene, drive med hobbyer osv.).

Lever et ganske vanlig liv og prøver å legge lista for meg selv lavt. Barna (en i bhg. og en på skole) går på en aktivitet hver, jeg jobber 90% for å ha bittelitt kortere dager og ikke få minustid om jeg f.eks. en dag både må hente og levere i barnehagen (mannen jobber turnus og av og til lange vakter, ekstravakter osv.).

Vi har dessverre lite familienettverk og ingen mulighet til å få hjelp/avlastning sånn sett. Økonomien er helt ok, men ikke rom for noe særlig med utskeielser. Barna legger seg kl. 20 og kl. 21, når de har lagt seg har jeg kanskje en time eller to før jeg må legge meg selv, og den tiden blir fort brukt til husarbeid og forberedelser til neste dag, ev. å «sløvsurfe» på telefonen. Mannen jobber ofte i helgene, så jeg har ofte ansvar for barna alene store deler av dagen i helgene.

Føler at jeg aldri får tid til å puste ut, og alltid har ting hengende over meg. Så da lurer jeg på om noen har noen gode tips til både å håndtere og å redusere hverdagsstress.
 
Kan barna hjelpe med husarbeidet? Lage en lek eller noe utav det?
Være med venner hjem fra bhg/skole?
Senke forventninger/krav til husarbeidet?

Her har jeg begynt å rydde kjøkkenet etter å ha sagt god natt til guttungen for at han skal godta å ligge alene til han sovner.

Kjenner følelsen av å ikke få puste skikkelig ut. Håper dere finner en løsning som funker for dere. :Heartred
 
Last edited:
Hjelper mannen din med husarbeidet? Jeg fikk en helt annen verden da jeg fikk en mann som også gjør husarbeid. Vi lager middag sammen, og fordeler husarbeidet godt. Han vasker og rydder mer enn meg for tiden da, da jeg ofte må amme. Det letter noe helt utrolig på trykket, mot tidligere da jeg hadde ansvar for alt alene. Eksen ryddet og vasket tilnærmet aldri, og vi laget ikke middag sammen. Jeg ble alltid hengende etter. Nå holder vi stort sett tritt med alt, og stressnivået er langt lavere hos meg.

Vi har heller ikke mye til nettverk i nærheten.
 
Hjelper mannen din med husarbeidet? Jeg fikk en helt annen verden da jeg fikk en mann som også gjør husarbeid. Vi lager middag sammen, og fordeler husarbeidet godt. Han vasker og rydder mer enn meg for tiden da, da jeg ofte må amme. Det letter noe helt utrolig på trykket, mot tidligere da jeg hadde ansvar for alt alene. Eksen ryddet og vasket tilnærmet aldri, og vi laget ikke middag sammen. Jeg ble alltid hengende etter. Nå holder vi stort sett tritt med alt, og stressnivået er langt lavere hos meg.

Vi har heller ikke mye til nettverk i nærheten.
Han lager størsteparten av middagene - det er jeg takknemlig for. Ellers er han generelt ryddig og tar noe husarbeid, men jeg gjør nok mer husarbeid enn han. I tillegg tar nok jeg mer ansvar for alt som gjelder barna. Så det er nok litt skjevt der...

Din mann høres jo helt super ut sånn sett, men jeg vil ikke bytte ut han jeg har heller :Heartred
 
Kan barna hjelpe med husarbeidet? Lage en lek eller noe utav det?
Være med venner hjem fra bhg/skole?
Senke forventninger/krav til husarbeidet?

Her har jeg begynt å rydde kjøkkenet etter å ha sagt god natt til guttungen for at han skal godta å ligge alene til han sovner.

Kjenner følelsen av å ikke få puste skikkelig ut. Håper dere finner en løsning som funker for dere. :Heartred
Takk for svaret. Eldstemann hjelper til litt, mens yngste ikke er så lett å få med på sånt. Men skal bruke kreativiteten litt så kanskje jeg kan få han med på noe.

Yngste (4 og et halvt år gammel) er foreløpig litt skeptisk til å være med venner hjem fra bhg. uten meg, men det kommer seg vel. Han har en nabogutt han synes det er greit å være alene hos, så det er bra at han får øvd seg litt der i alle fall. Men han er vant til å sovne alene heldigvis, er greit så lenge han kan ha døra på vidt gap og kan rope hvis det er noe.

Jeg har egentlig ganske lave krav til husarbeidet, så det ser ikke akkurat strøkent ut hjemme, men har tenkt å prøve bli litt mer minimalistisk, dvs. kvitte meg med en del ting og tang som jeg ikke har bruk for. Tenker at mindre ting som kan føre til rot også vil bety mindre stress. Så tenkte faktisk å starte litt i helgen med å rydde bort/gi bort/selge leker som er fravokst, rydde bort en del bøker, blader osv. som ligger under stuebordet og uansett ikke blir lest.

Godt å høre at noen kjenner seg igjen i hvordan jeg har det, det er vel ganske typisk for mange mødre...
 
Jeg kjenner til tider på stress. Spesielt det siste året har vært tungt. Pappa ble syk og døde. Både jeg og samboer jobber turnus. Vi har et renoveringsobjekt vi bor i (ferdig med det aller meste,men skal lages nytt bad i kjeller, bygges terrasse med alt som følger, legge stein i innkjørsel osv), både jeg og samboer jobber turnus. Eldste begynte på skolen rundt den tiden pappa døde, minsten begynner til høsten.
For tiden er det helt ekstremt på jobb. Vi får sjeldent en pust i bakken (har måttet velge om jeg skal svippe innom heldøgns for å gå på do eller svippe innom en butikk for å skaffe meg et rundstykke som jeg kan spise på vei til neste bruker, jobber i hjemmetjenesten).

I tillegg er det jo lekser på eldste, husarbeid og alle disse vanlige tingene som henger over en.
Så jeg har i det siste slitt med søvnen. Min samboer merker på lunta mi at jeg er stresset, jeg tåler ikke så mye før jeg blir gretten eller begynner å gråte...

Nå har også eldste bursdag 25.april (dagen etter første bursdag til pappa uten ham her), og da er det feiring med klassen og med familie. Det blir nok bare noe kake,kaffe og brus med familien,orker ikke stelle i stand noe veldig :bag:

Så jeg kjenner godt følelsen av å ikke få puste ut før det starter om igjen neste dag :bag:
 
jeg er veldig avhengig av en time eller to på kveldene for meg selv, bare for å slappe av, se serier o.l. Gjør derfor ikke husarbeid etter barna er lagt, men mens de fortsatt er våken. Så får de være med faren, leke eller slappe av med tv/iPad mens jeg gjør dette. Har tre barn. Minste bruker litt tid på å sovne, og krever fortsatt at jeg ligger med han for at han skal sovne, kvelden blir derfor veldig kort, og skal jeg begynne med husarbeid da går kvelden med til det.
 
Jeg kjenner til tider på stress. Spesielt det siste året har vært tungt. Pappa ble syk og døde. Både jeg og samboer jobber turnus. Vi har et renoveringsobjekt vi bor i (ferdig med det aller meste,men skal lages nytt bad i kjeller, bygges terrasse med alt som følger, legge stein i innkjørsel osv), både jeg og samboer jobber turnus. Eldste begynte på skolen rundt den tiden pappa døde, minsten begynner til høsten.
For tiden er det helt ekstremt på jobb. Vi får sjeldent en pust i bakken (har måttet velge om jeg skal svippe innom heldøgns for å gå på do eller svippe innom en butikk for å skaffe meg et rundstykke som jeg kan spise på vei til neste bruker, jobber i hjemmetjenesten).

I tillegg er det jo lekser på eldste, husarbeid og alle disse vanlige tingene som henger over en.
Så jeg har i det siste slitt med søvnen. Min samboer merker på lunta mi at jeg er stresset, jeg tåler ikke så mye før jeg blir gretten eller begynner å gråte...

Nå har også eldste bursdag 25.april (dagen etter første bursdag til pappa uten ham her), og da er det feiring med klassen og med familie. Det blir nok bare noe kake,kaffe og brus med familien,orker ikke stelle i stand noe veldig :bag:

Så jeg kjenner godt følelsen av å ikke få puste ut før det starter om igjen neste dag :bag:
Kjenner meg igjen i det du skriver. Min mamma var syk og døde i fjor, og det, pluss en del andre ting som har skjedd gjør nok også at jeg føler meg litt ute av balanse. Og alle de vanlige tingene som du skriver, bare det er jo egentlig nok i seg selv. Men tror man bare må prøve å legge lista lavt, selv om det ikke er så lett bestandig.
 
jeg er veldig avhengig av en time eller to på kveldene for meg selv, bare for å slappe av, se serier o.l. Gjør derfor ikke husarbeid etter barna er lagt, men mens de fortsatt er våken. Så får de være med faren, leke eller slappe av med tv/iPad mens jeg gjør dette. Har tre barn. Minste bruker litt tid på å sovne, og krever fortsatt at jeg ligger med han for at han skal sovne, kvelden blir derfor veldig kort, og skal jeg begynne med husarbeid da går kvelden med til det.
Lurt! Jeg får litt dårlig samvittighet hvis jeg bare driver med husarbeid den korte tiden jeg har med barna etter middag, men det er kanskje fordi yngstemann lett blir sittende foran tv/ipad da.
 
Back
Topp