råd før oppfølgingstime etter ma med medisinsk abort

frøken R-80

frøken R-80

Drømmer om vårt første barn...
Jeg mistet min lille etterlengtede første spire i ma i uke 10... Det er nå en uke siden..og sorgen er ufattelig stor...har vært gjennom en omgang med cytotec (forferdelig opplevelse). Usikker om alt har kommet ut( fortsatt smerter + litt blødninger) Skal på oppfølgingstime i morgen på sykehuset og lurer på om noen har råd om hva en bør spørre om...hva en selv ønsket at en hadde spurt om i ettertid osv....er livredd for at dette skal skje igjen, om der er noe galt med meg, hvorfor det skjedde, når er det lurt å prøve igjen osv...håper noen har noen råd...føles så ensomt å være "alene" med sorgen...
 
Så fint at du får oppfølgingstime. Det er nok ikke noe galt med deg, men kjenner til følelsen. Jeg var lenge bitter på kroppen min etter min ma i uke 12. Har ingen forslag til spørsmål. Dersom det er rester igjen så er utdkrapning en mindre belastning enn pillekur etter min mening, selv om jeg var livredd for det så gikk det helt fint. Sender deg en klem.
 
Kjenner meg godt igjen i det du sier med å være alene med sorgen... Skjønner at andre syns det er vanskelig å forholde seg til det som har skjedd. Men det er ikke sååå greit å baaare høre om "neste gang..."

Så ta den tiden det tar! Det gjør jeg... Vi er langt fra alene :)

Det er 2 uker siden jeg fikk beskjed om at det ikke var liv i magen. Jeg var da 11+4, men spiren hadde kun utviklet seg til uke 6.

Du sier du er usikker på om alt er kommet ut. Hvor mye er det som har kommet da? Jeg måtte ha to omganger med Cytotec (unnskyld meg, men det må være tortur i pilleform...), men opplevde faktisk at naturen måtte ordne det selv etter en liten uke etter andre kuren. Cytotec virket ikke... Om du er usikker, tipper jeg nok dessverre at du ikke er ferdig... Jeg er selv redd jeg ikke er ferdig. Det kommer stadig koagler :(

Men til saken! Jeg ville spurt MYE mer om selve prosessen. Og så ville jeg snakket om det psykologiske ved å bli gravid igjen. Jeg kommer til å få angst for å miste igjen! Og så ville jeg spurt om dette med blodfortynnende. Kan det være noe man kan få allerede etter en spontan abort? Mener å ha lest at i Danmark (??) får kvinner det alt etter en abort...

MASSE lykke til!!!
 
Tusen takk for svar...hjelper å vite at man ikke er den eneste som har vært igjennom dette. Torturpiller er en veldig god beskrivelse av cytotec... Jeg tok 4 piller+2 tirsdag, kom to klumper( taklet ikke å se-gjorde det hjemme-kom i do- ufattelig vondt å tenke på)pluss en del blod ut etter 5 timer med rier/oppkast/tortur...så stoppet det opp....rier igjen på lørdagsnatta...like intense-men lite som kom ut...blødd mindre enn vanlig mens etter det... Men får jo svaret på det i morgen. Og tror nok jeg vil kreve utskraping om det blir nødvendig! Ikke kjekt å være bekymret for infeksjoner så....håper den fysiske biten snart er over for oss begge!
Takk for gode råd- skal spørre og grave...kjenner meg veeeldig godt igjen i redselen for gjentakelse/håpløsheten i null videre utgreiing i forhold til årsak/forebygging, så skal forhøre meg om dette..da også i forhold til blodfortynnende. (Bivirkninger siden ikke vi får det om ikke for annet enn den psykiske hjelpen det hadde vært?) Ønsker også å høre om der er tilbud i forhold til oppfølging på det psykiske planet ved en ny graviditet.. (Samtale hjelp/ ultralyd er osv..) og om hvorfor en blir anbefalt å vente en syklus før en prøver på ny.
Takk for støtte- kan legge ut svar i forhold til blodfortynnende i morgen!
Klemmer tilbake!
 
Hei igjen! Da var oppfølgingstimen unnagjort...hadde en del rester igjen, på grensen til utskraping, men ble sendt hjem med håp om at kroppen ordner opp selv. Kjenner det er frustrerende å vente på å få det ut...vil gå videre og se fremover... Kunne ta helt frem til neste mens før det var ute...om det fortsatte med klumper/blødninger etter det blir det utskraping...umenneskelig lang prosess ... Vil bare bli gravid igjen......

Når det gjelder spørsmål om oppfølging psykisk/UL osv ved neste graviditet var der ikke noe tilbud overhode...måtte fikse på eget initiativ-privat.

Blodfortynnende fikk en ikke uten utredning pga svært liten sjanse for at behovet var reelt, og en økt blødningsfare dersom en ikke hadde behov for pillene.

De aller fleste fikk friske barn ved neste forsøk. Hadde bare vært uheldig med akkurat det egget/sædcellen som førte til graviditeten.

Prøver å roe meg med dette, men ikke enkelt...fikk ikke noe videre oppfølging med mindre jeg fikk intense smerter/høy feber/sene kraftige blødninger selv om jeg prøvde å forklare utfordringen med å takle fysisk smerte og uro(infeksjonsfaren/sterilitet/)samtidig som en er psykisk utslitt og i sorg etter tapet...

Håper alt snart kommer ut, så fokusert kan rettes mot forhåpentligvis lysere tider...
 
Hmmm... Dårlig med oppfølging i dette landet. Skjønner at dette er normalt og vanlig. Men for oss som opplever det er det OVERHODET INGENTING VANLIG med det... Men hjelper å være her da. På forumet. Jeg er IKKE typen til dette... Haha! Meldte meg ikke inn før jeg mistet. Men da var det godt å "være sammen med" noen i samme situasjon.

"Godt" å lese at du hadde rier i puljer. Jeg var redd det bare var meg :-P 3 etapper med rier over 2 døgn. Puh! Gikk rundt i stuen og gaulte som en okse i brunst her! Godt å være hjemme hos seg selv ihvertfall. Jeg er også redd for rester... Får plage legen litt mer i neste uke om ikke ting avtar :)

Hvordan er formen i dag? Er du tilbake i jobb?

Jeg kjenner at det blir enklere for hver dag som går. Har jobbet denne uken, og fått god støtte fra de som vet om hva som har skjedd. Jeg syns det er godt å ha noen som "passer litt på meg" på jobb. Valgte derfor å snakke med noen jeg stolte på.

Så, kjære søte deg, det blir faktisk bedre :) Dette var min første, og høyst ønskede graviditet. Og jeg syns det er dritt urettferdig... Men jeg elsker å smile og le. Jeg elsker at andre ler av mine ablegøyer. Så jeg velger å leve, og å tenke på min lille engel. Jeg ser for meg at våre fremtidige barn blir passet godt på :)
 
Trist å høre at du måtte oppleve dette. Har selv vært gjennom det, og unner ingen det! Oppfølging i etterkant, og egentlig underveis er ikke akkurat noe å rope hurra for.. Det er mye spørsmål, tanker og redsel inn i bildet. For de som jobber i helsevesenet er sikkert dette dagligdags, men for oss det skjer er test jo faktisk et sjokk og det er en stor sorg knyttet til det. Jeg hadde selv ikke vært innom forumet før jeg mistet, men nå synes jeg det er greit. Finner litt trøst og svar på spørsmål. Personlig er jeg også drittlei av at alle bare sier at "neste gang.."

Jeg fikk tre runder med cytotek og hadde smerter i 9 dager etterpå. Siden vi var kommet til 9+5 var vi på sykehuset, for de ville kontrollere at alt kom ut. Etter 12 timer på sykehuset ovtok blødninga, men hadde fremdeles smerter. Fikk enda en ultralyd får å sjekke at alt var ut. Bare småtteri igjen som kom til å komme av seg selv. Vi dro hjem og trodde det verste var over. Knasket smertestillende og vrei meg i smerte i flere dager. Endte opp på sykehuset for å få tredje runde med cytotek på dag 7 og ble sendt hjem igjen. Dersom smertene ikke avtok måtte jeg komme tilbake om to dager. Når vi kom så langt hadde det begynt å bli infeksjon,med ei forferdelig lukt. Så etter at overlegen hadde prøvd å få ut siste rest "manuelt" erkjente han at jeg måtte til utskrapning. Jeg var livredd for narkosen, men takk! Det var fantastisk :) Etterpå var smertene borte og jeg hadde en liten blødning. Etter 32 dager kom mensen og vi er straks i gang med PP2. Venter med skrekkblandet fryd på at spiren skal sitte igjen. Det er omtrent ikke annet jeg tenker på om dagene faktisk. Ikke bra, men har lovt meg selv å (prøve) å slappe mer av nå denne runden :-)

De glemte forresten å ta blodprøve for å finne ut om jeg var rhesus + eller - den første dagen jeg var inne, dette etterspurte vi selv på dag 7 da vi hadde lest det en plass. Legen blei helt rar i maska da vi sa at ingen har tatt blodprøve av meg og at det jo skal skje innen72 timer.. Ble sendt rett på laben da. Rutinesvikt


Sent from my iPad using BV Forum
 
Ja, det er godt med et forum, når helsevesenet ikke tar oppfølgingen på alvor!! Betryggende å høre at dere har hatt like opplevelser med cytotec...men også skremmende. Synes ikke det er OK at risikoen knyttet til infeksjoner bare blir feid under teppet! Men det gikk bra etter infeksjonen din, Amalia? Skummelt med blodprøven... Gjorde ikke det med meg heller, men hadde vært på første Svang.kontr., så ringte legen min for å forhøre meg-heldigvis rehsus + du og??

Og lille_Linghu, virkelig en ekstra belastning å bekymre seg over rester...håper legen din tar deg på alvor! Tenker/håper fastleger har litt mer tid/forståelse enn sykehusets rutineryttere!! Tenker selv å ta kontakt med legen for henvisning til privat gynekolog om det bare fortsetter med minimale blødninger...vet jo tross alt at der er rester...

Ellers kjenner jeg meg igjen i riebeskrivelsene...totalt smerte sjokk... Stakkers samboeren...tror nesten det var like vondt for han å se på/bekymre seg, som for meg å føle det...(bare nesten da...:-) ) skal i bryllup i morgen, og kjenner at jeg er redd for at det skal sette igang igjen da...har heldigvis hotellrom som jeg kan rømme til om smertene skulle sette i...

Så godt å høre at du får god støtte på jobb! Kjempe viktig! Jeg starter opp igjen neste uke, både gleder og gruer meg...tror det skal bli godt å komme igang igjen, og ikke få så mye tid til å tenke...pluss at jeg har hærlige kollegaer som nok kommer til å stille opp:-) tenker at jeg vil være åpen om det... Men gruer meg også til å måtte holde maska, og til å møte verden som jeg forlot lykkelig hemmelig gravid...

Godt å høre at det blir lettere etterhvert...og kjenner det også selv...er også en glad person av natur...så har funnet tilbake til latteren, selv om jeg kan bli trist like etter...
Var også min første etterlengtede graviditet...så deler din følelse av urettferdighet... Men tenker vi har utrolig mye fint å se frem til, nå vet vi at vi kan bli gravide, og all statistikk taler jo for at det går bra ved neste forsøk!:-)

Så tror jeg jo også at gleden blir ufattelig stor når man har opplevd motgang i jakten på mammalykken! Selv om det nok også fører til "hønemor" overbeskyttende å tendenser:-)

God helg til dere!
 
Jeg har vært gjennom en utskrapning pga. rester. Jeg hadde rester to ganger etter utskrapningene. Den ene gangen kom restene litt ut ila 4 måneder, den andre gangen hylte jeg meg til ny utskrapning.
Jeg har mistet fem ganger på samme måte ila fire år, og har erfart at hos meg tar dette ekstremt lang tid med mange skuffelser på veien. Jeg har vært gjennom noen Cytotec- behandlinger også, uten at det hjalp. Jeg fikk ikke utredning før jeg hadde mistet tre ganger. Da fikk jeg tilbud om ul fra uke 7 annenhver uke pluss blodfortynnende medisiner.

Håper kroppen ordner seg selv og at du snart har spire i magen igjen.
 
Jeg hadde en SA for tre uker siden, var da i uke 13. Dette er andre gang jeg mister i uke 13. Førte ukene etterpå var tunge men nå begynner det å lysne litt, merker jeg klarer å se fremover igjen. Men kjenner meg så sliten! Oppsto noen ubehageligheter på jobb, og da merket jeg at jeg slett ikke er helt meg selv enda. Ble helt satt ut av noe som jeg normalt sett nok ikke ville tatt så tungt. Tanker og sorg kan visst være utmattende! Litt overrasket over å oppdage det for har sett på meg selv som relativt rasjonell og sterk sykisk sett, men nå griner jeg for ingenting og føler meg litt skjør. Andre som har reagert slik etter en abort? Men snart går det vel bedre, og noe av energien som er kommet tilbake brukte jeg til å gå inn her, for første gang, for å se om andre har opplevd noe lignende. Det fjerner ikke smerten men det er trøst i å se at man ikke er alene om sorgen over å miste. Så takk til alle som har delt deres historier.
 
Maud74 skrev:
Jeg hadde en SA for tre uker siden, var da i uke 13. Dette er andre gang jeg mister i uke 13. Førte ukene etterpå var tunge men nå begynner det å lysne litt, merker jeg klarer å se fremover igjen. Men kjenner meg så sliten! Oppsto noen ubehageligheter på jobb, og da merket jeg at jeg slett ikke er helt meg selv enda. Ble helt satt ut av noe som jeg normalt sett nok ikke ville tatt så tungt. Tanker og sorg kan visst være utmattende! Litt overrasket over å oppdage det for har sett på meg selv som relativt rasjonell og sterk sykisk sett, men nå griner jeg for ingenting og føler meg litt skjør. Andre som har reagert slik etter en abort? Men snart går det vel bedre, og noe av energien som er kommet tilbake brukte jeg til å gå inn her, for første gang, for å se om andre har opplevd noe lignende. Det fjerner ikke smerten men det er trøst i å se at man ikke er alene om sorgen over å miste. Så takk til alle som har delt deres historier.
Klikk for å utvide …

Å ja, er helt utslitt hver eneste gang. Utfordringen min nå er å føle glede ved positiv test, denne gange kom alle bekymringene fra alle de andre gangen jeg har mistet. Men på en anne side, så var denne gangen lettere å takle og komme seg over enn de andre gangene. Gudskjelov er det få som skal igjennom det jeg har vært igjennom, og så sattser jeg på at neste gang er det sukksess for oss alle!! For optimist kan man ikke slutte å være :)
 
Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Spesielt det med fortvilelsen over at ingen hjelper. Når jeg mistet første gangen fikk jeg beskjeden "du må miste to ganger til for at det skal være noe alternativ i det hele tatt med utredning". Og det var jo det som skjedde. Jeg mistet to ganger til, og det jeg fikk var en ultralyd (hvor alt så fint og flott ut), og resept på medisiner jeg skal ta når jeg blir gravid igjen.
Man føler seg veldig ensom, og tom, og veldig alene når man mister. Det er en forferdelig prosess å gå gjennom, og det er en påkjenning på fysisk og psykisk. Jeg mistet helt motet når jeg mistet for tredje gang. Jeg tenkte at jeg aldri i mitt liv kommer til å få en baby.
Og husk; alt er individuelt :) Ingen er like. Selvom noen har mistet flere ganger, så er ikke det sagt at alle gjør det :)
Du klarer dette :)

Jeg står nå fast bestemt på at fjerde gang så skal det gå for oss :)
Jeg ønsker deg så masse lykke til, og krysser fingre og tær for at den sitter på neste :)
 
DetStørsteØnsket skrev:
Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Spesielt det med fortvilelsen over at ingen hjelper. Når jeg mistet første gangen fikk jeg beskjeden "du må miste to ganger til for at det skal være noe alternativ i det hele tatt med utredning". Og det var jo det som skjedde. Jeg mistet to ganger til, og det jeg fikk var en ultralyd (hvor alt så fint og flott ut), og resept på medisiner jeg skal ta når jeg blir gravid igjen.
Man føler seg veldig ensom, og tom, og veldig alene når man mister. Det er en forferdelig prosess å gå gjennom, og det er en påkjenning på fysisk og psykisk. Jeg mistet helt motet når jeg mistet for tredje gang. Jeg tenkte at jeg aldri i mitt liv kommer til å få en baby.
Og husk; alt er individuelt :) Ingen er like. Selvom noen har mistet flere ganger, så er ikke det sagt at alle gjør det :)
Du klarer dette :)

Jeg står nå fast bestemt på at fjerde gang så skal det gå for oss :)
Jeg ønsker deg så masse lykke til, og krysser fingre og tær for at den sitter på neste :)
Klikk for å utvide …

Du burde kreve å få tatt blodprøver, sjekke sæden til mannen osv. De må jo sjekke for kromosonfeil. Vet at de lett skriver ut crione og albyl-e. Men de må jo sjekke om du kanskje trenger mer blodfortynnende hvis du blir gravid. Hos meg viste det seg at jeg har antistoffsyndrom og må gå på Fragmin i tillegg når jeg blir gravid. Samoer har lavt antall selv om jeg har blitt gravid med han. Krev å få mer utredning, for kun en GY er for dårlig!

Ble bare litt irritert på legen for dine veine.

Masse lykke til!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp