Råd ang. prøvesituasjon

[Lolle16]

Hei.
Har vært her inne en stund, men meldt meg ut av IKM-grupper da det kan bli litt for mye til tider.. Jeg er 27 år nå, og prøvd et år uten å lyktes med å bli gravid. Det tok ikke lange stunda før jeg skjønte noe var galt, og ble diagnotisert med PCOS i januar. I den sammenheng fikk jeg en (offentlig) gynekolog som samtidig satte meg på dobbel dose letrozol og metformin. Syklusene mine er nå nede på 32 dager igjen, men det har fortsatt ikke blitt en eneste positiv test.. ikke en kjemisk, spontanabort, ikke én eneste gang der jeg har blitt gravid

Jeg har sendt gynekologen min meldinger uten å fått særlig svar; om oppstart med Ovitrelle kan hjelpe, evt. råd. Kanskje han føler det ikke er hans ansvar, da han hjalp meg med PCOS'n men melder seg ut ift. graviditet. Så sitter egentlig og føler meg ganske alene. Folk rundt meg blir gravid i hytt og pine nå. Så det er jo litt tungt.

Hva blir lurt ift. neste steg? Hva skjer hvis jeg drar til lege og sier at jeg har prøvd et år nå, blir jeg direkte henvist til IVF? Er det lurt å prøve andre ting først, som Ovitrelle?

Kjenner det er veldig demotiverende også, å bruke mye penger på medisin og tester uten at det funker noe særlig.. Kroppen har også endret seg helt sinnsykt på et år, jeg har lagt på meg 10kg, sliter plutselig med håravfall og kviser, noe jeg aldri har gjort tidligere pga PCOS'n. Samboer mener vi bare skal vente og se det an, men kjenner at den påkjenningen jeg allerede går gjennom, bare blir tøffere desto lengre vi holder på. Jeg vet jo at alt forandrer seg mer den dagen jeg eventuelt blir gravid. Men nå føles det bare bortkastet ut, når det ikke engang *gir* meg noe

Det har også blitt en del pliktsex, da alle sier: "ha sex hver eller annenhver dag". Før jeg startet å prøve var ikke sexlysten der at det var så aktuelt heller, men nå har jeg på en måte ingen valg. Så det ødelegger jo litt den spenningen opp mot det intime også, da vi begge har en forventning om at det kan føre til et barn, og blir skuffet når det ikke skjer.

Jeg vet det er mange lignende innlegg som dette her inne, men setter veldig stor pris på om noen av dere som har erfaring kan bistå meg med veiledning Jeg prøver jo å holde motet oppe, ovenfor venner og familie, men kjenner jo at det preger jo meg en del..

 

[EnDrøm25]

Jeg har ikke samme diagnose som deg, men jeg har endometriose. Mistet 3 ganger (uke 6, 8 og 14), før vi ble gravide etter lap,. i 2019.

Nå vet jeg ikke om gynekologen du har gått til, er offentlig eller privat. Men, vil anbefale deg å ta en fertilitetssjekk privat for grundig undersøkelse. Om de ser at du trenger hjelp f.eks. via IVF, så kan de henvise deg videre.

Brukte selv helseforsikringen via jobb, og gjorde det samme. Den dekket alle undersøkelser + operasjon. I tillegg føler jeg personlig, at jeg har fått mye bedre hjelp og veiledning privat, kontra offentlig.

Ønsker deg masse lykke til

 

[Ranunkel]

Hei.
Har vært her inne en stund, men meldt meg ut av IKM-grupper da det kan bli litt for mye til tider.. Jeg er 27 år nå, og prøvd et år uten å lyktes med å bli gravid. Det tok ikke lange stunda før jeg skjønte noe var galt, og ble diagnotisert med PCOS i januar. I den sammenheng fikk jeg en (offentlig) gynekolog som samtidig satte meg på dobbel dose letrozol og metformin. Syklusene mine er nå nede på 32 dager igjen, men det har fortsatt ikke blitt en eneste positiv test.. ikke en kjemisk, spontanabort, ikke én eneste gang der jeg har blitt gravid

Jeg har sendt gynekologen min meldinger uten å fått særlig svar; om oppstart med Ovitrelle kan hjelpe, evt. råd. Kanskje han føler det ikke er hans ansvar, da han hjalp meg med PCOS'n men melder seg ut ift. graviditet. Så sitter egentlig og føler meg ganske alene. Folk rundt meg blir gravid i hytt og pine nå. Så det er jo litt tungt.

Hva blir lurt ift. neste steg? Hva skjer hvis jeg drar til lege og sier at jeg har prøvd et år nå, blir jeg direkte henvist til IVF? Er det lurt å prøve andre ting først, som Ovitrelle?

Kjenner det er veldig demotiverende også, å bruke mye penger på medisin og tester uten at det funker noe særlig.. Kroppen har også endret seg helt sinnsykt på et år, jeg har lagt på meg 10kg, sliter plutselig med håravfall og kviser, noe jeg aldri har gjort tidligere pga PCOS'n. Samboer mener vi bare skal vente og se det an, men kjenner at den påkjenningen jeg allerede går gjennom, bare blir tøffere desto lengre vi holder på. Jeg vet jo at alt forandrer seg mer den dagen jeg eventuelt blir gravid. Men nå føles det bare bortkastet ut, når det ikke engang *gir* meg noe

Det har også blitt en del pliktsex, da alle sier: "ha sex hver eller annenhver dag". Før jeg startet å prøve var ikke sexlysten der at det var så aktuelt heller, men nå har jeg på en måte ingen valg. Så det ødelegger jo litt den spenningen opp mot det intime også, da vi begge har en forventning om at det kan føre til et barn, og blir skuffet når det ikke skjer.

Jeg vet det er mange lignende innlegg som dette her inne, men setter veldig stor pris på om noen av dere som har erfaring kan bistå meg med veiledning Jeg prøver jo å holde motet oppe, ovenfor venner og familie, men kjenner jo at det preger jo meg en del..

Hei. Jeg har ikke akkurat samme erfaring som deg, men jeg har også PCOS og har hatt god effekt av letrozol. Har ikke brukt metformin, eller andre medisiner.

Letrozol skal jo hjelpe til å gi eggløsning. Vet du om du har hatt eggløsning når du har brukt det? Har du brukt EL-tester, eller tatt blodprøve for å bekrefte eggløsning?

Jeg har ikke erfaring med ovitrelle, men har forstått at det skal hjelpe til med en ekstra dytt slik at eggløsning faktisk skjer. Så det vil vel bare hjelpe hvis problemet er at du ikke får eggløsning til tross for letrozol.

Jeg regner med at hvis du går til legen med fertilitetsutfordringer så vil de gjøre undersøkelser for å se om de kan finne en årsak til fertilitetsproblemene. Det er jo ikke sikkert at det er IVF dere trenger. Da bør vel både du og partner undersøkes.

Håper det klaffer for dere snart, for det er tøft å stå så lenge i usikkerheten og håpet

 

[Sussti]

Hei.
Har vært her inne en stund, men meldt meg ut av IKM-grupper da det kan bli litt for mye til tider.. Jeg er 27 år nå, og prøvd et år uten å lyktes med å bli gravid. Det tok ikke lange stunda før jeg skjønte noe var galt, og ble diagnotisert med PCOS i januar. I den sammenheng fikk jeg en (offentlig) gynekolog som samtidig satte meg på dobbel dose letrozol og metformin. Syklusene mine er nå nede på 32 dager igjen, men det har fortsatt ikke blitt en eneste positiv test.. ikke en kjemisk, spontanabort, ikke én eneste gang der jeg har blitt gravid

Jeg har sendt gynekologen min meldinger uten å fått særlig svar; om oppstart med Ovitrelle kan hjelpe, evt. råd. Kanskje han føler det ikke er hans ansvar, da han hjalp meg med PCOS'n men melder seg ut ift. graviditet. Så sitter egentlig og føler meg ganske alene. Folk rundt meg blir gravid i hytt og pine nå. Så det er jo litt tungt.

Hva blir lurt ift. neste steg? Hva skjer hvis jeg drar til lege og sier at jeg har prøvd et år nå, blir jeg direkte henvist til IVF? Er det lurt å prøve andre ting først, som Ovitrelle?

Kjenner det er veldig demotiverende også, å bruke mye penger på medisin og tester uten at det funker noe særlig.. Kroppen har også endret seg helt sinnsykt på et år, jeg har lagt på meg 10kg, sliter plutselig med håravfall og kviser, noe jeg aldri har gjort tidligere pga PCOS'n. Samboer mener vi bare skal vente og se det an, men kjenner at den påkjenningen jeg allerede går gjennom, bare blir tøffere desto lengre vi holder på. Jeg vet jo at alt forandrer seg mer den dagen jeg eventuelt blir gravid. Men nå føles det bare bortkastet ut, når det ikke engang *gir* meg noe

Det har også blitt en del pliktsex, da alle sier: "ha sex hver eller annenhver dag". Før jeg startet å prøve var ikke sexlysten der at det var så aktuelt heller, men nå har jeg på en måte ingen valg. Så det ødelegger jo litt den spenningen opp mot det intime også, da vi begge har en forventning om at det kan føre til et barn, og blir skuffet når det ikke skjer.

Jeg vet det er mange lignende innlegg som dette her inne, men setter veldig stor pris på om noen av dere som har erfaring kan bistå meg med veiledning Jeg prøver jo å holde motet oppe, ovenfor venner og familie, men kjenner jo at det preger jo meg en del..

Hei, på deg! Å lese innlegget ditt er nesten akkurat som å lese om meg selv. Har PCOS og vært prøver i 2 år nå.

Etter 1 års med prøving
1) Prøvde Letrozol 2. tab i 3 mnd. Fikk eggløsning, men ingen positiv test. Syklus ble også mer stabil i lengde.

2 ) prøvde Letrozol 2 tabletter + metformin 850 mg 2 tabletter daglig i 1 mnd. Klarte også å gå ned litt i vekt. Fikk positiv graviditetstest For aller første gang! Men mistet i SA 6+2. fikk beskjed av legen om å gå på metformin i hele svangerskapet fremt til uke 10. Hadde da vært prøver i 1 1/2 år.

3) fortsette med Letrozol + metformin i 2 mnd. Men ingen ny graviditet. Klarte til slutt å gå ned 10 kg ved hjelp av periodisk fasting (8+16 t)

4) prøvde Letrozol + metformin + ovitrelle. Ingen positiv test

5) Letrozol + metformin + ovitrelle + cyclogest (progesteronstøtte) ingen positiv test.

6) Letrozol + metformin + ovitrelle + cyclogest + IUI. Ingen positiv test. Trengte ikke IUI da min samboer har bra svømmere. Men vi tenkte, hvorfor ikke prøve.

7) er nå igjennom min første IVF og krysser alt jeg har for at dette er løsningen!

Du kan jo alltids prøve Ovitrelle osv. Men hadde jeg gjort det igjen og vist. hadde jeg gått for ivf etter SA. Håpet var stort når det endelig gikk. Men vi har nå vært prøver i 2 år og er rimelig lei.

 

[krippi95]

Jeg er i lignende situasjon som deg. Og jeg forstår så godt frustrasjonen din. Og det at man blir demotivert.

Har pcos (fikk diagnosen som 14-åring, 29 nå). Jobber med å gå ned i vekt fordi det er det eneste rådet legen har gitt meg enn så lenge. Har så langt gått ned 20 kg. Men det er blytungt... Og det går så utrolig sakte.

Prøvde å lufte dette med graviditet og syklus med legen i juni, men fikk til svar at det ville stabilisere seg om jeg gikk mer ned i vekt. Så da jobber jeg fortsatt med det. Opplever vel egentlig litt at jeg ikke blir tatt på alvor. At når jeg blir "normal" så vil alt på magisk vis løse seg. Men jeg har flere plager med pcos enn bare ustabil syklus og eggløsning. Det er en så kompleks diagnose som jeg opplever at leger og folk generelt har altfor lite kunnskap om.

Jeg tok ut p-stav i september i fjor. Og har hatt menstruasjon siden november (ustabilt, men maks 40 dager syklus). Har startet med myo-ins for å prøve å stabilisere syklus og redusere symptom, opplever det som positivt så langt.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Pliktsex ødelegger mye. Skuffelsen av å aldri én gang oppleve to streker får deg til å lure på hva som er galt med deg. Jeg vet at pcos kan gjøre det vanskeligere - men jeg vet også at det er fullt mulig å bli gravid!! Det er håpet jeg klamrer meg til nå.

Jeg meldte meg inn i pcos norge nå i sommer. Leste masse og lærte masse. Anbefaler å sjekke ut siden deres.

Du høres ut som du er et steg foran meg da du har fått letrozol. Fortsett å prøve - men vær ærlig med sambo om følelsene dine. Det hjelper meg masse. Ta pause en mnd eller to om det blir for altoppslukende (selv om det høres helt feil ut når det eneste man vil er å bli gravid). Psyken er såå viktig oppi det her. For det er en intens prosess å stå i når det er nederlag på nederlag. Det er så lett å miste seg selv.

Om du har økonomi til det - vurder privat utredning. Det skal jeg i høst er planen.

Jeg har lite råd å komme med siden jeg lurer på mye av det samme som deg. Men jeg sender masse styrkeklemmer Og vit at vi er mange med pcos og andre diagnoser. Vi er sammen om dette!

 

[Sussti]

Jeg er i lignende situasjon som deg. Og jeg forstår så godt frustrasjonen din. Og det at man blir demotivert.

Har pcos (fikk diagnosen som 14-åring, 29 nå). Jobber med å gå ned i vekt fordi det er det eneste rådet legen har gitt meg enn så lenge. Har så langt gått ned 20 kg. Men det er blytungt... Og det går så utrolig sakte.

Prøvde å lufte dette med graviditet og syklus med legen i juni, men fikk til svar at det ville stabilisere seg om jeg gikk mer ned i vekt. Så da jobber jeg fortsatt med det. Opplever vel egentlig litt at jeg ikke blir tatt på alvor. At når jeg blir "normal" så vil alt på magisk vis løse seg. Men jeg har flere plager med pcos enn bare ustabil syklus og eggløsning. Det er en så kompleks diagnose som jeg opplever at leger og folk generelt har altfor lite kunnskap om.

Jeg tok ut p-stav i september i fjor. Og har hatt menstruasjon siden november (ustabilt, men maks 40 dager syklus). Har startet med myo-ins for å prøve å stabilisere syklus og redusere symptom, opplever det som positivt så langt.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Pliktsex ødelegger mye. Skuffelsen av å aldri én gang oppleve to streker får deg til å lure på hva som er galt med deg. Jeg vet at pcos kan gjøre det vanskeligere - men jeg vet også at det er fullt mulig å bli gravid!! Det er håpet jeg klamrer meg til nå.

Jeg meldte meg inn i pcos norge nå i sommer. Leste masse og lærte masse. Anbefaler å sjekke ut siden deres.

Du høres ut som du er et steg foran meg da du har fått letrozol. Fortsett å prøve - men vær ærlig med sambo om følelsene dine. Det hjelper meg masse. Ta pause en mnd eller to om det blir for altoppslukende (selv om det høres helt feil ut når det eneste man vil er å bli gravid). Psyken er såå viktig oppi det her. For det er en intens prosess å stå i når det er nederlag på nederlag. Det er så lett å miste seg selv.

Om du har økonomi til det - vurder privat utredning. Det skal jeg i høst er planen.

Jeg har lite råd å komme med siden jeg lurer på mye av det samme som deg. Men jeg sender masse styrkeklemmer Og vit at vi er mange med pcos og andre diagnoser. Vi er sammen om dette!

Det med vekt kjenner jeg meg så igjen i. Liker ikke måten legene angriper det på. Litt som å gi dårlig samvittighet til egen kropp for St man ikke har prøvd hardt nok eller bra nok. Tror dem fleste med PCOS spiser sunt, men dessverre legger på seg fort. Det er så mange som er undervektig og «normalvektig» som også sliter med fertilitet. Lurer på hva legene sier til dem. Det er som du sier en veldig kompleks diagnose og vekt er ikke alt. Krysser for at vi alle får en positiv test snart! Og ja vi kommer til å klare det til slutt! Vi trenger bare litt lengre tid

 

[Lolle16]

Tusen takk for så mange utdypende og fine svar dere! jeg er overveldet!

Jeg har gått offentlig, men vurderer privat som dere foreslår. Det smarteste er vel sikkert å ta en fertilitetssjekk på både meg og samboer, så får vi hvertfall utelukket om det er noe der eller ikke.

Jeg tok eggløsningstester tidligere, og kastet bort mye penger der, helt til jeg leste at det kan vise feile resultater hos damer med PCOS. Og det merket jeg selv, da jeg kunne ha 5 LH-topper ila en måned.. Jeg etterspurte blodprøver hos gynekologen min for å få bekreftet eggløsning, men fikk heller ikke der svar.. Så jeg går nok ikke offentlig igjen nei :/

Jeg er ikke overvektig, var vel heller mer normalvektig før, og nå litt normal pluss? Gyn var vel litt imot å gi meg metformin da han mente jeg ikke hadde høy nok BMI, men jeg overtalte han i og med at det kunne lette symptomene mine + hjelpe til å stabilisere blodsukker og eggløsning/syklus. Har hvertfall forbedret syklusen kraftig, så det er positivt.

Går også på myo-inositol, men merker vel ikke effekten der så godt i og med at jeg går på metformin. Men har følt meg som en pillesluker det siste året med alt jeg har proppet kroppen fullt av

Krysser fingrene for at vi alle får en positiv test i løpet av det året her, det unner jeg oss! Det er virkelig tøft når man har forespeilet seg at det skal være enklere enn det virkelig er. Spesielt når det tilsynelatende klaffer for "alle" andre.

 

[Lolle16]

Hei, på deg! Å lese innlegget ditt er nesten akkurat som å lese om meg selv. Har PCOS og vært prøver i 2 år nå.

Etter 1 års med prøving
1) Prøvde Letrozol 2. tab i 3 mnd. Fikk eggløsning, men ingen positiv test. Syklus ble også mer stabil i lengde.

2 ) prøvde Letrozol 2 tabletter + metformin 850 mg 2 tabletter daglig i 1 mnd. Klarte også å gå ned litt i vekt. Fikk positiv graviditetstest For aller første gang! Men mistet i SA 6+2. fikk beskjed av legen om å gå på metformin i hele svangerskapet fremt til uke 10. Hadde da vært prøver i 1 1/2 år.

3) fortsette med Letrozol + metformin i 2 mnd. Men ingen ny graviditet. Klarte til slutt å gå ned 10 kg ved hjelp av periodisk fasting (8+16 t)

4) prøvde Letrozol + metformin + ovitrelle. Ingen positiv test

5) Letrozol + metformin + ovitrelle + cyclogest (progesteronstøtte) ingen positiv test.

6) Letrozol + metformin + ovitrelle + cyclogest + IUI. Ingen positiv test. Trengte ikke IUI da min samboer har bra svømmere. Men vi tenkte, hvorfor ikke prøve.

7) er nå igjennom min første IVF og krysser alt jeg har for at dette er løsningen!

Du kan jo alltids prøve Ovitrelle osv. Men hadde jeg gjort det igjen og vist. hadde jeg gått for ivf etter SA. Håpet var stort når det endelig gikk. Men vi har nå vært prøver i 2 år og er rimelig lei.

Jeg skal prøve periodisk fasting! Kanskje det kan hjelpe.

Lykke til med IVF håper det ordner seg for deg denne gangen!

 

[Ranunkel]

Jeg er og har alltid vært normalvektig, men sliter med manglende eggløsning pga pcos. Ble gravid på enkel dose letrozol med datteren min som ble født i januar 2023.

Fikk mensen tilbake ett år etter fødsel, og syklus virket først mer stabil, men har sklidd ut igjen. Har nå prøvd å bli gravid i ca 5 mnd uten hell, og skal begynne på letrozol igjen neste syklus. Var hos gynekologen denne uken, og han så ingen tegn til at EL hadde vært eller nærmet seg på syklusdag 24.

Bruker myo-inositol, men virker ikke som om det har tilstrekkelig effekt på syklus.

Så pcos er virkelig med på å krølle til syklus, og gjøre det vanskelig å bli gravid. Føler liksom at letrozol har hjulpet meg å stille på startstreken, men derfra kan det også være en lang vei til graviditet.

 

[Lone1990]

Hei!

Vi har forsøkt i 1 år til September, og jeg var allerede med fastlegen helt i starten av prøveperioden for å snakke om bekymringene jeg har, da jeg var sikker på at det kommer ikke til å bli lett for oss.

Jeg var der for 2 mnd siden, fortalte om hvordan ting gikk, og fortsatt ingenting som skjer. Da fikk jeg ta alt av blodprøver, så ville hun ha oss begge inn igjen til September, slik dem kan begynne å sjekke oss begge.

Vil anbefale deg å snakke med fastlegen din, eller en annen gynekolog som viser litt mer forståelse for dere

 

[Liljamartine]

Hei!

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver!
Vi har vært prøvere siden juni 2023 uten en eneste positiv test
Jeg fikk det bekreftet når jeg var 19 at jeg har PCOS og er nå 27.
Jeg etterspurte fertilitetsutrending av legen min etter 1 år. Vi ble henvis og fikk god oppfølging av privat gynekolog! Før timen valgte fastlegen min å sette meg på metformin da jeg har slitt i mange år med å gå ned i vekt!
Nå med 850 mg metformin x 2 og periodisk fasting 8 + 16 har jeg klart å gå ned 5 kg så langt!
Ble satt på Provera og dobbel dose Letrozol av gyn og har nå hatt min første eggløsning på så lenge jeg kan huske!
Vi fant dog ut at mannen min har litt lite svømmere og at de som er der ikke svømmer så raskt så vi har blitt henvist til IVF.
Jeg er veldig glad for at jeg spurte om hjelp og vi fikk vite hvorfor vi sliter med å bli gravid! Det tror jeg har spart oss mange vonde mnd med flere negative tester!
Frem til vi får timen til ivf pleier vi forholdet, hjelper veldig å slippe pliktsexen en liten stund

Jeg anbefaler deg virkelig å oppsøke mer hjelp og gjerne til noen andre enn den du går til nå! Hvis du har økonomi til det så anbefaler jeg som de andre damene her å utrede deg privat!
Krysser fingrene for at det ordner seg for dere!

 

[Gressløken]

Hei.
Har vært her inne en stund, men meldt meg ut av IKM-grupper da det kan bli litt for mye til tider.. Jeg er 27 år nå, og prøvd et år uten å lyktes med å bli gravid. Det tok ikke lange stunda før jeg skjønte noe var galt, og ble diagnotisert med PCOS i januar. I den sammenheng fikk jeg en (offentlig) gynekolog som samtidig satte meg på dobbel dose letrozol og metformin. Syklusene mine er nå nede på 32 dager igjen, men det har fortsatt ikke blitt en eneste positiv test.. ikke en kjemisk, spontanabort, ikke én eneste gang der jeg har blitt gravid

Jeg har sendt gynekologen min meldinger uten å fått særlig svar; om oppstart med Ovitrelle kan hjelpe, evt. råd. Kanskje han føler det ikke er hans ansvar, da han hjalp meg med PCOS'n men melder seg ut ift. graviditet. Så sitter egentlig og føler meg ganske alene. Folk rundt meg blir gravid i hytt og pine nå. Så det er jo litt tungt.

Hva blir lurt ift. neste steg? Hva skjer hvis jeg drar til lege og sier at jeg har prøvd et år nå, blir jeg direkte henvist til IVF? Er det lurt å prøve andre ting først, som Ovitrelle?

Kjenner det er veldig demotiverende også, å bruke mye penger på medisin og tester uten at det funker noe særlig.. Kroppen har også endret seg helt sinnsykt på et år, jeg har lagt på meg 10kg, sliter plutselig med håravfall og kviser, noe jeg aldri har gjort tidligere pga PCOS'n. Samboer mener vi bare skal vente og se det an, men kjenner at den påkjenningen jeg allerede går gjennom, bare blir tøffere desto lengre vi holder på. Jeg vet jo at alt forandrer seg mer den dagen jeg eventuelt blir gravid. Men nå føles det bare bortkastet ut, når det ikke engang *gir* meg noe

Det har også blitt en del pliktsex, da alle sier: "ha sex hver eller annenhver dag". Før jeg startet å prøve var ikke sexlysten der at det var så aktuelt heller, men nå har jeg på en måte ingen valg. Så det ødelegger jo litt den spenningen opp mot det intime også, da vi begge har en forventning om at det kan føre til et barn, og blir skuffet når det ikke skjer.

Jeg vet det er mange lignende innlegg som dette her inne, men setter veldig stor pris på om noen av dere som har erfaring kan bistå meg med veiledning Jeg prøver jo å holde motet oppe, ovenfor venner og familie, men kjenner jo at det preger jo meg en del..

Vil absolutt anbefale deg å gå til privat gyn. Vi måtte ha hjelp med å få barn nr 2, har også pcos. Etter 8 mnd med prøving og syklus på bærtur, gikk jeg privat og begynte med letrozol + Ovitrelle. Ble gravid i november i fjor, 3 mnd etter første besøk på klinikken. Tok progesteron den syklusen jeg ble gravid + brukte Concieve plus (i tillegg til letrozol og Ovitrelle).

 

[Hermine84]

Jeg har ikke lest alle svarene her, på farten, men om du ikke bor på ett pittelite sted er det flere gynekologer du kan henvises til. Så du kan be fastlege henvise deg til en annen enn hun har nå, så kanskje du får bedre hjelp. Verdt ett forsøk hvertfall? Og det kan du gjøre samtidig som du vurderer privat også en spermtest for mannen er også fint å få gjort raskt, det er en enkel og rask undersøkelse. Er så innmari kjedelig om det er noe hos han også går du rundt å prøver alskens uten nytte
Lykke til

 

[Ranunkel]

Tusen takk for så mange utdypende og fine svar dere! jeg er overveldet!

Jeg har gått offentlig, men vurderer privat som dere foreslår. Det smarteste er vel sikkert å ta en fertilitetssjekk på både meg og samboer, så får vi hvertfall utelukket om det er noe der eller ikke.

Jeg tok eggløsningstester tidligere, og kastet bort mye penger der, helt til jeg leste at det kan vise feile resultater hos damer med PCOS. Og det merket jeg selv, da jeg kunne ha 5 LH-topper ila en måned.. Jeg etterspurte blodprøver hos gynekologen min for å få bekreftet eggløsning, men fikk heller ikke der svar.. Så jeg går nok ikke offentlig igjen nei :/

Jeg er ikke overvektig, var vel heller mer normalvektig før, og nå litt normal pluss? Gyn var vel litt imot å gi meg metformin da han mente jeg ikke hadde høy nok BMI, men jeg overtalte han i og med at det kunne lette symptomene mine + hjelpe til å stabilisere blodsukker og eggløsning/syklus. Har hvertfall forbedret syklusen kraftig, så det er positivt.

Går også på myo-inositol, men merker vel ikke effekten der så godt i og med at jeg går på metformin. Men har følt meg som en pillesluker det siste året med alt jeg har proppet kroppen fullt av

Krysser fingrene for at vi alle får en positiv test i løpet av det året her, det unner jeg oss! Det er virkelig tøft når man har forespeilet seg at det skal være enklere enn det virkelig er. Spesielt når det tilsynelatende klaffer for "alle" andre.

Blodprøve for å bekrefte eggløsning tror jeg du kan etterspørre hos fastlege hvis du ikke får svar fra gynekolog. Gynekologen min bestilte blodprøve til meg hos fürst, så dro jeg dit en gang mellom forventet eggløsning og mens. Husker ikke akkurat hvilken dag i syklus.

Men ellers er jeg enig med de andre her i at det er lurt å be om henvisning til en annen gynekolog, og evt prøve privat i mellomtiden hvis det er ventetid på å få time. Det er utrolig frustrerende når månedene bare går mens man venter på hjelp.

 

[Lolle16]

Hei!

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver!
Vi har vært prøvere siden juni 2023 uten en eneste positiv test
Jeg fikk det bekreftet når jeg var 19 at jeg har PCOS og er nå 27.
Jeg etterspurte fertilitetsutrending av legen min etter 1 år. Vi ble henvis og fikk god oppfølging av privat gynekolog! Før timen valgte fastlegen min å sette meg på metformin da jeg har slitt i mange år med å gå ned i vekt!
Nå med 850 mg metformin x 2 og periodisk fasting 8 + 16 har jeg klart å gå ned 5 kg så langt!
Ble satt på Provera og dobbel dose Letrozol av gyn og har nå hatt min første eggløsning på så lenge jeg kan huske!
Vi fant dog ut at mannen min har litt lite svømmere og at de som er der ikke svømmer så raskt så vi har blitt henvist til IVF.
Jeg er veldig glad for at jeg spurte om hjelp og vi fikk vite hvorfor vi sliter med å bli gravid! Det tror jeg har spart oss mange vonde mnd med flere negative tester!
Frem til vi får timen til ivf pleier vi forholdet, hjelper veldig å slippe pliktsexen en liten stund

Jeg anbefaler deg virkelig å oppsøke mer hjelp og gjerne til noen andre enn den du går til nå! Hvis du har økonomi til det så anbefaler jeg som de andre damene her å utrede deg privat!
Krysser fingrene for at det ordner seg for dere!

Det er "godt" å høre at vi er flere i samme situasjon, samtidig som jeg ikke unner noen å ha det sånn. Men håper det ordner seg for oss til slutt
Høres veldig likt ut ja, behandling og alt, bortsett fra at vi ennå ikke har fått noe fertilitetsutredning. Men det blir neste steg nå, jeg tok kontakt i går og bestilte time. Så da håper jeg det blir litt fortgang i det her.

Takk for svar og masse lykke til med IVF!

 

[Lolle16]

Jeg har ikke lest alle svarene her, på farten, men om du ikke bor på ett pittelite sted er det flere gynekologer du kan henvises til. Så du kan be fastlege henvise deg til en annen enn hun har nå, så kanskje du får bedre hjelp. Verdt ett forsøk hvertfall? Og det kan du gjøre samtidig som du vurderer privat også en spermtest for mannen er også fint å få gjort raskt, det er en enkel og rask undersøkelse. Er så innmari kjedelig om det er noe hos han også går du rundt å prøver alskens uten nytte
Lykke til

Ja, vi har heldigvis flere muligheter her! Så har tatt kontakt for videre utredning nå. Jeg og samboer har også vært innom tanken at det er jo faktisk mulig det kan ligge noe hos han også. Leste en artikkel her om dagen at menn generelt har dårligere sædkvalitet nå enn for bare noen år siden. Så det er jo en trist utvikling det også.
Takk for svar