jeg har lest stort sett daglig her siden jeg fant ut at jeg var gravid. Dette var veldig planlagt, men det til lengre tid enn vi trodde før det gikk. Jeg ble så endelig gravid og var veldig glad for det!
Men... Jeg har vært sykemeldt fra uke 6 pga kvalme, opplast og mye brekninger. Jeg er utrolig hormonell (håper jeg!) og føler meg sliten og ikke som meg selv. Forhistorien min inneholder ME, men jeg har vært frisk i flere år nå. Likevel lurer jeg på om jeg er veldig pysete nå, som føler meg så elendig og at jeg selv graver meg ned? Jeg kaster ikke opp lengre, får i meg nesten nok mat, men brekker meg mye om jeg prater, og ellers i løpet av døgnet. Ellers sliten og orker å pusle litt rundt hjemme før jeg må sette meg ned. Jeg begynner å føle på at jeg burde være på jobb, og samvittigheten gnager skikkelig. Samtidig vet jeg ikke hvordan jeg vil fungere på jobb der det er høyt tempo og mye pasientkontakt.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, trengte kanskje bare å få luftet følelsene litt!
Men... Jeg har vært sykemeldt fra uke 6 pga kvalme, opplast og mye brekninger. Jeg er utrolig hormonell (håper jeg!) og føler meg sliten og ikke som meg selv. Forhistorien min inneholder ME, men jeg har vært frisk i flere år nå. Likevel lurer jeg på om jeg er veldig pysete nå, som føler meg så elendig og at jeg selv graver meg ned? Jeg kaster ikke opp lengre, får i meg nesten nok mat, men brekker meg mye om jeg prater, og ellers i løpet av døgnet. Ellers sliten og orker å pusle litt rundt hjemme før jeg må sette meg ned. Jeg begynner å føle på at jeg burde være på jobb, og samvittigheten gnager skikkelig. Samtidig vet jeg ikke hvordan jeg vil fungere på jobb der det er høyt tempo og mye pasientkontakt.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, trengte kanskje bare å få luftet følelsene litt!