Pysete?

Vapp

Gift med forumet
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
jeg har lest stort sett daglig her siden jeg fant ut at jeg var gravid. Dette var veldig planlagt, men det til lengre tid enn vi trodde før det gikk. Jeg ble så endelig gravid og var veldig glad for det!
Men... Jeg har vært sykemeldt fra uke 6 pga kvalme, opplast og mye brekninger. Jeg er utrolig hormonell (håper jeg!) og føler meg sliten og ikke som meg selv. Forhistorien min inneholder ME, men jeg har vært frisk i flere år nå. Likevel lurer jeg på om jeg er veldig pysete nå, som føler meg så elendig og at jeg selv graver meg ned? Jeg kaster ikke opp lengre, får i meg nesten nok mat, men brekker meg mye om jeg prater, og ellers i løpet av døgnet. Ellers sliten og orker å pusle litt rundt hjemme før jeg må sette meg ned. Jeg begynner å føle på at jeg burde være på jobb, og samvittigheten gnager skikkelig. Samtidig vet jeg ikke hvordan jeg vil fungere på jobb der det er høyt tempo og mye pasientkontakt.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, trengte kanskje bare å få luftet følelsene litt!
 
jeg har lest stort sett daglig her siden jeg fant ut at jeg var gravid. Dette var veldig planlagt, men det til lengre tid enn vi trodde før det gikk. Jeg ble så endelig gravid og var veldig glad for det!
Men... Jeg har vært sykemeldt fra uke 6 pga kvalme, opplast og mye brekninger. Jeg er utrolig hormonell (håper jeg!) og føler meg sliten og ikke som meg selv. Forhistorien min inneholder ME, men jeg har vært frisk i flere år nå. Likevel lurer jeg på om jeg er veldig pysete nå, som føler meg så elendig og at jeg selv graver meg ned? Jeg kaster ikke opp lengre, får i meg nesten nok mat, men brekker meg mye om jeg prater, og ellers i løpet av døgnet. Ellers sliten og orker å pusle litt rundt hjemme før jeg må sette meg ned. Jeg begynner å føle på at jeg burde være på jobb, og samvittigheten gnager skikkelig. Samtidig vet jeg ikke hvordan jeg vil fungere på jobb der det er høyt tempo og mye pasientkontakt.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, trengte kanskje bare å få luftet følelsene litt!
Jeg syntes ikke du er pysete, er helt forferdelig å ikke være i form, og ikke ha nok overskudd. Og det er vel derfor du ikke føler deg som deg selv.
Jeg har selv vært sykemeldt siden begynnelsen av februar p.g.a ekstrem kvalme og oppkast, som etter hvert har gått over, men da kom mage-plagene mine tilbake for fullt. Så vet akkurat hvordan du har det i forhold til å føle at du burde være på jobb, men å være "redd" for hvordan du vil fungere.
Har desverre ikke noe tips til hva du burde gjøre. Syntes ikke du skal gå på jobb å slite deg ut fordi du føler at du må, men på en annen side så kan det jo hende du kunne blitt friskemeldt 10 % eller noe, og fått lov til å komme å gå som du vil. (Sier dette bare fordi sjefen min foreslo det for meg, men er som sagt fortsatt sykemeldt selv, så har ikke blitt helt klar ennå).
Det viktigste er å ta vare på deg selv og babyen, så får det være det samme med jobben og hva andre mener du burde gjøre:)
 
Jeg syntes ikke du er pysete, er helt forferdelig å ikke være i form, og ikke ha nok overskudd. Og det er vel derfor du ikke føler deg som deg selv.
Jeg har selv vært sykemeldt siden begynnelsen av februar p.g.a ekstrem kvalme og oppkast, som etter hvert har gått over, men da kom mage-plagene mine tilbake for fullt. Så vet akkurat hvordan du har det i forhold til å føle at du burde være på jobb, men å være "redd" for hvordan du vil fungere.
Har desverre ikke noe tips til hva du burde gjøre. Syntes ikke du skal gå på jobb å slite deg ut fordi du føler at du må, men på en annen side så kan det jo hende du kunne blitt friskemeldt 10 % eller noe, og fått lov til å komme å gå som du vil. (Sier dette bare fordi sjefen min foreslo det for meg, men er som sagt fortsatt sykemeldt selv, så har ikke blitt helt klar ennå).
Det viktigste er å ta vare på deg selv og babyen, så får det være det samme med jobben og hva andre mener du burde gjøre:)

Jeg har sykemelding ut denne uka, tenker å prøve en liten prosent neste uke og se. Har heldigvis en veldig snill sjef, så hun har tilrettelagt med kontoroppgaver den første tida jeg er tilbake.
 
Synes heller ikke du er pysete. Var på informasjonsmøte med jordmødre i dag og synes de sa noe veldig fornuftig (og kanskje ganske opplagt, men lett å glemme): nemlig at det er veldig viktig at vi gravide lytter til kroppen vår. Alle er forskjellige, har ulik bakgrunn og ulike svangerskap, og derfor er det veldig viktig å lytte til sin egen kropp. Så ikke få dårlig samvittighet om du ikke klarer like mye!
 
Jeg har vært 50 % sykemeldt siden starten av mnd og har kjent på de samme følelsene som deg. Trodde formen skulle snu til påske, da var de magiske 12 ukene overstått. Men tok feil.
Nevnte min dårlige samvittighet for jordmoren på fredag og hun sa at min viktigste jobb nå er å ta vare på barnet og meg selv, nå kommer jobben i andre rekke.
Føles fremdeles kjipt å være delvis sykemeldt, har aldri vært noe borte fra jobb tidligere.
Men jeg er ikke i form til å jobbe fullt ennå uansett hvor mye jeg ønsker det.
 
Jeg synes ikke du er pysete i det hele tatt. Jeg har selv vært sykemeldt siden starten av januar, trodde jeg slet med depresjon, kvalme og følte meg ikke som meg selv, fant ut i slutten januar at jeg var gravid og derfor det som var grunnen til mine plager.

Deretter kom oppkastet, svimmelheten, hodepinen, sulten, trøttheten og de intense smertene i korsryggen. Jeg gikk sykemeldt 100% i tre mnd før jeg nå endelig føler meg noenlunde bedre og er tilbake i 30% jobb.

Er nå 15 uker på vei, og alle plagene er langt i fra vekk, kaster fortsatt opp av og til og korsryggen ser ut til å bli verre og verre, men men, er jo bare disse 9 mnd og tanken på å få et lite nurk holder meg gående.

Ta livet (graviditet) som det faller seg, og det jeg har lært er at alle graviditeter er forskjellige, så du skal ikke tenkte at du ikke duger eller at du er pysete. Nyt graviditet når plagene er fraværende og gled deg til den lille kommer :)
 
Jeg holder med de andre, lytt til kroppen din og vær hjemme om du er trøtt,slitt og i dårlig form!
Min sjef er svært forståelig og sier gang på gang at "Dette er bare en kort periode i hele arbeidsperioden din (han mener arbeidslivet), det er viktig at du lytter på kroppen din og gjør det du kan, og det du ikke klarer lar du bare være. Det er bedre du tar det rolig nå så alt går bra, og så får du komme tilbake for fullt etter permisjonen"
Jeg har ikke dårlig samvittighet for å ikke jobbe så mye etter at han sa det ;)
 
Takk for gode svar! Det hjelper å høre fra andre i samme situasjon ❤️ Jeg banka visst ikke i bordet i går og kasta opp igjen, håper det bare var fordi jeg var så sulten!
 
Back
Topp