Pustealarm - hysteri??

FrkLykkelig

FrkLykkelig

Spire i magen <3
Oktobermirakler 2013
Jeg skal ha pustealarm når spira kommer... Når jeg var ca 18 dager sluttet jeg å puste, og lå i kuvøse i 3 uker før jeg klarte å puste ordentlig alene. Det var bare flaks at mamma sjekket meg når hun gjorde det. De fant ikke ut hvorfor og vet derfor ikke om det er arvelig (og det er det sikkert ikke.)

Svigers syns at det er helt unødvendig og at det er galskap - skaper bare unødvendig angst og stress. Mamma mener at det er bedre å kjøpe den enn å angre på at jeg ikke gjorde det. Gubben bryr seg ikke så mye om det, men han mener vi skal ha det om jeg da vil sove bedre om natta.

Er det flere som har hatt det eller skal ha det? Er det som sviger sier - hysteri?

Om noen vet om merker som er å anbefale så skrik ut :)
 
Det er nok litt hysteri, men jeg skal nok selv ha det når min tid kommer.

Hvis det gjør at man sover bedre, så da synes jeg det er supert :)
 
Jeg synes du skal skaffe en.. Særlig med din erfaring.. Hvem skal bestemme hvordan en skal følge opp sine barn? Jeg er en sånn mamma som sjekka hyppig i tillegg til å bruke babycall. Jeg vurderte også pustealarm, men vi hadde så liten leilighet at jeg følte vi hadde kontroll på barnet hele tiden. Fortsatt sjekker jeg innom 4-åringer et par ganger om kvelden. Jeg vet ikke om jeg kommer til å skaffe pustealarm denne gangen..

Jeg vet at andre er mye roligere og f.eks. kan slå seg til ro med å se til barna når de legger seg selv eller hører noe. For meg har det alltid vært viktig å sjekke når det har vært stille en stund....

Jeg har også følt på at andre har syntes ditten og andre datten, men nå bryr jeg meg virkelig ikke. Det er jeg som skal leve med det som ev. skjer, og da er det viktig å vite at jeg har gjort det jeg kan og at valget var mitt.

Så mitt råd er å gjøre det du føler for - det er ikke å være hysterisk.

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Jeg tror kanskje jeg kommer til å ha en i begynnelsen.. Bedre å ha en ekstra trygghet atpåtil at jeg selv sjekker; for både jeg og barnefar sluttet alltid å puste som liten.
 
Så absolutt ikke! Det hadde jeg også gjort om jeg var deg.

Jeg skal i utgangspunktet ikke ha det. Om jeg føder prematurt, eller barnet har et eller annet helseproblem kommer jeg til å skaffe meg det. En på min forrige forumgruppe mistet sin lille 5 uker gamle gutt :( Han hadde rhesus-problematikk, fikk blodoverføring under svangerskapet og ble tatt med keisersnitt før tiden pga anemi (tror jeg,husker ikke hele historien) Han kom seg fint og de fikk reise hjem med en frisk gutt. Han døde i krybbedød 3 uker etter hjemkomst :(
 
det kommer helt an på situasjonen synes jeg. i ditt tilfelle (slikt kan være arvelig), ved prematurfødsel, noen sykdommer/komplikasjoner osv forstår jeg det godt og hadde muligens valgt det selv.

hadde det ikke til gutten vår og skal ikke ha det til neste om det ikke er noe spesielt. vet at jeg hadde nok bare blitt mer hysterisk og overnervøs av det ved en normal situasjon (og det er jeg nok fra før av hehe)

så som sagt synes jeg det kommer helt an på hvilken situasjon, synes ikke det er nødvendig under helt normale omstendigheter, men under andre omstendigheter synes jeg det er helt på sin plass :-)
 
Det er du som skal ha den daglige omsorgen for ditt barn. Hvis en slik pustealarm gjør deg tryggere så du sover godt om natten, gir det deg mulighet til å gi bedre omsorg for barnet ditt. Det er ingen fysisk ulempe for barnet å ha dette i nærheten, så barnet har det fint uansett :-)
Bry deg til dels om hva familie, venner og andre mener - men stol først og fremst på magefølelsen og instinktene dine :-)
 
Min nevø har sluttet å puste ett par ganger, to av gangene var moren tilstede og kunne slå pusten i han igjen. 3. gangen var det alarmen som gikk..
Legene tok henne ikke seriøst heller og mente dette var normalt.. det er vel ingenting normalt i at man slutter å puste!
Jeg skal absolutt ha en slik alarm, jeg vil ikke sjangse på livet til barnet mitt eller sitte å tenke "hva om"... om det skulle gå gale.
:)
 
Sånn umiddelbar tanke, da jeg leste overskriften: Ja, det er hysteri, MEN ikke når du har en grunn som du har. Jeg skal ikke ha det, og jeg har heller aldri hatt eller vurdert det, men jeg tenker at du som har opplevd noe sånt, kanskje trenger det for å være rolig ? Alle har forskjellige meninger og oppfatninger av ting, noen har opplevd noe som andre ikke har. Hvis du faktisk sitter med en ekkel følelse om at det kan skje ditt barn, hvorfor skal du ikke da legge til rette for deg selv ? Hvis du vil bli roligere av å ha en slik alarm, skader det absolutt ingen, så jeg syns du skal gå for det om du føler det er behov :) INGENTING er værre enn å være bekymret for barnet sitt. Kan det unngås, så tenker jeg at det er det beste for alle :)
 
Neida, gjør akkurat det du synes er komfortabelt for deg du :) mao: Drit i svigers :P

Jeg har babyen ved siden av meg stort sett hele tiden, hun vil ikke sove på eget rom før hun er ca 6 -8 mnd, kommer an på amming. Men jeg sjekker fortsatt min sønn ca 3 - 5 ganger etter han har lagt seg. Jeg har ikke mange tepper eller kosedyr i sengen hans.
 
Jeg vurderte å ha det til sønnen vår siden han var innlagt på neonatal avdeling med uforklarlige fall i respirasjo nskvaliteten. Ble frarådet å ha det av lengene da ofte alarmen går av unødvendig. Vi bodde da i en liten leilighet og sjekket han HELE tiden og sov IKKE godt om natten!! Så i etterkant tror jeg nok jeg ville hatt det dersom du er så bekymret. Jeg sjekker også fortsatt sønnen min på 3 år flere ganger etter han har sovnet og før jeg legger meg. Vi flyttet han på eget rom da han var 7 Mnd og "bråket" når han sov. Hadde da døren til vårt soverom og døra til naborommet åpent slik at jeg kunne høre at han styra :p
 
Jeg hadde det ikke til de andre to, og kommer ikke til å ha det (har ikke tenkt tanken engang) om alt er normalt med denne heller :) Men synes ikke det er hysteri med din historie! Og hadde nok også villet hatt det om noe ikke er som det skal :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp