PTSD behandling... Panikk!

Skrømt (Vimsa)

Skrømt (Vimsa)

Forumet er livet
VIP
Jeg er i utgangspunktet en rolig person, uten problemer med å prate for meg. Jeg prater nok heller litt for mye. Jeg har tidligere gått i terapi, uten at dette har vært noe jeg har gruet meg til, og jeg er vant med å gå i behandling om jeg har slitt psykisk.

Men nå... Jeg får panikk. For første gang i livet er jeg så redd/usikker/uviten at jeg føler en trang til å trekke meg :-( Jeg kommer ikke til å gjøre det, men dette føles grusomt... Jeg har lenge visst at jeg skal i terapi etter svangerskapet og fødselen, men nå en uke i forveien har jeg måtte føle litt på det.

Tidligere har jeg jobbet med kjente ting... Nå skal jeg jobbe med noe jeg ikke kjenner til. Svarte hull, som vi skal forsøke å tette på best mulig måte. Få en sammenheng i hva som skjedde, og hvordan komme videre ved å få det ut av systemet. Jeg får skikkelig angst :-( Jeg vil, men kroppen stritter imot. Nå skal jeg ta tak i det jeg har føyd litt over skulderen, men som allikevel har plaget meg. Kjenne litt på det igjen, kanskje for første gang. Jeg holdt på å forsvinne, og jeg har godtatt det. Men jeg forstår også at jeg må lande... Jeg bare føler meg ikke klar. Men jeg trenger svarene, jeg trenger å avslutte, og ikke leve i dette resten av livet...

Dagens klage- og syteinnlegg fra meg :-)
 
Håper du får hjelp til å sortere det som tynger:)
Sender deg en klem og krysser fingre for at det går bra❤️
 
RonjaR skrev:
Håper du får hjelp til å sortere det som tynger:)
Sender deg en klem og krysser fingre for at det går bra❤️
Klikk for å utvide …
Takk Ronja :-) Får all hjelp jeg trenger. Det er mer panikken i meg som sperrer litt nå :-) Klem mottas med stor takk ❤
 
RonjaR skrev:
Da håper jeg du klarer å takle panikken og overvinne den:)
Du er sterk!❤️
Klikk for å utvide …
Trappetrollet skrev:
Slett ikke noe syteinnlegg! Lykke til :Heartred
Klikk for å utvide …
Hadde første time i dag. Det gikk overraskende bra :-) Blir et tøft løp, men sikker på at det er verdt det... Skal gjennom en ganske intensiv terapi. Men ser frem til å kanskje klare å leve, fremfor å gå igjennom svangerskapet og fødselen dag etter dag. Er jo snart 6 måneder siden, og på den tiden har hodet stått stille. De forklarte det med at de fleste flykter eller "sloss" i frykt. Hjernen min har tydeligvis valgt å "spille død". Som en Mus som jages av en katt... Jeg har omtrent ikke følelser knyttet til fødselen min, til tross for at det var alvorlig. Og på den måten kommer jeg ikke videre. Vi skal åpne opp, og få hjernen ut av "alarm" modus. Nå produserer vist kroppen så mye av sine egne smertestillende at alt blir numment. Vet ikke hvor jeg ville med dette, annet enn å få det ned :-)
 
Godt å høre at det gikk bedre enn fryktet da! :D Det er supert at du får tatt tak i det. Oppdater gjerne tråden ettersom det går fremover! :) Flink du er :Heartred
 
Trappetrollet skrev:
Godt å høre at det gikk bedre enn fryktet da! :D Det er supert at du får tatt tak i det. Oppdater gjerne tråden ettersom det går fremover! :) Flink du er :Heartred
Klikk for å utvide …
Det var en stor lettelse! De har forberedt meg på at det blir tøft, men høyst sannsynlig bedre til slutt. Jeg må ut av situasjonen en eller annen gang, og nå er vel tiden for det :-) Takk for svar ❤ Det er godt å få respons på ting som ikke er så lett. Jeg oppdaterer gjerne.
 
_Elja skrev:
Du er kjempetøff som tar tak i dette! Og så glad for at du får god hjelp. Masse klemmer :Heartred
Klikk for å utvide …
Tusen takk ❤:-) Jeg må nok takke sykehuset, som sendte henvisningen etter fødsel. Men jeg sa jo ja, så litt kreditt kan jeg ta, hehe. Er så godt med gode ord, det gjør alt litt lettere :-) Klem mottas med takk!
 
Imorgen er det påan igjen. Ikke like ekkel følelse i dag, men kjenner jeg er spent... Av den lille behandlingen jeg hadde sist, kan det allerede se ut til at noen veldig få, og små detaljer har dukket opp. Det er helt merkelig. Ting jeg ikke husker, som plutselig dukker opp i en setning. Kroppen og hodet vårt er fascinerende. Jeg husket en ting jeg hadde sagt under intensivoppholdet, noe som for meg er en stor ting i seg selv. Det gir meg håp om at det kan dukke opp mer :-) Reaksjonen får jeg ta etterhvert.
 
Eamene skrev:
Imorgen er det påan igjen. Ikke like ekkel følelse i dag, men kjenner jeg er spent... Av den lille behandlingen jeg hadde sist, kan det allerede se ut til at noen veldig få, og små detaljer har dukket opp. Det er helt merkelig. Ting jeg ikke husker, som plutselig dukker opp i en setning. Kroppen og hodet vårt er fascinerende. Jeg husket en ting jeg hadde sagt under intensivoppholdet, noe som for meg er en stor ting i seg selv. Det gir meg håp om at det kan dukke opp mer :) Reaksjonen får jeg ta etterhvert.
Klikk for å utvide …
Lykke til i dag! Håper det går (eller gikk) bra! :)
 
Trappetrollet skrev:
Lykke til i dag! Håper det går (eller gikk) bra! :)
Klikk for å utvide …
Takk takk ❤ Nå har jeg nettopp sovet 2 timer sammen med junior, som et resultat av behandling. Begynner å se hva jeg kan forvente meg, og hvorfor de sier at det er tøft. Jeg får noe som kalles en EMDR behandling, hvor det brukes en lyslist under behandling, blandt annet. Ganske spennende. Idag hadde jeg god effekt, og selvom det ikke dukket noe særlig med bilder, så dukket det opp en haug med kroppslige reaksjoner som tydelig ligger lagret i minnet. Fascinerende, men det kom litt overraskende på, og føltes ganske ubehagelig. Derav også veldig slått ut i ettertid. Heldigvis fungerer det slik at man kan være påvirket første dag, kanskje andre dag før man går gjennom uka på normalt vis. Underveis kan det dukke opp bilder eller klipp, litt ut ifra det blå. Opplevde det forrige uke, så er veldig spent på om det dukker opp noe mer uka som kommer :-) Men jeg kjenner at jeg gruer meg veldig til å gå gjennom ankomsten til sykehuset, kaoset da de forstod hvor dårlig jeg var, og oppholdet på intensivavdelingen etter fødsel. Det sitter hardt i meg å åpne opp for det, men det er eneste utvei. Tåler vel en regnværsdag til :-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp