Sniker fra oktober
Jeg fikk fødselsdepresjon etter storebror ble født. Gikk med depresjonen i 8 Mnd etter fødsel før jeg fikk hjelp. Hadde begynt å jobbe igjen og gikk rett på veggen etter 6 uker. Følte meg som en utilstrekkelig mor, partner, arbeidskollega å følte en enorm angst i forbindelse med dette. Ble sykmeldt, måtte ty til antidepressiva for å bli kvitt angstfølelsen og gikk til psykolog i 6 Mnd.
Med psykologen snakket vi mye om kognitiv terapi. Det er et verktøy som brukes for å klare å få en til å endre tankesettet, og seter fokuset på hvordan man kan klare å mestre de vanskelige følelsene. Hadde veldig god effekt av dette, og sluttet med antidepressiva og kom meg tilbake på jobb. Nå er gutten 3,5 år og nyeste tilskuddet er 4 uker og jeg har en helt annen følelse denne gangen.
Det som utløste min fødselsdepresjon var et svært trøblete svangerskap og frykten for å abortere, siden det skjedde ved første gang jeg var gravid. Fødselen med storebror ble dramatisk med hastesnitt og alvorlig svangerskapsforgiftning. Storebror trengte også ett opphold på neonatal intensiv da han ikke pustet slik han skulle. Ammingen gikk også skitt, så var mange vanskelige tanker.
Nå vet jeg jo ikke hvorfor du Evt tenker du trenger å snakke med psykolog, men jeg anbefaler det ihvertfall på det sterkeste
Hadde en god opplevelse av det
Håper svaret mitt var noe til hjelp
Klem
Sent from my iPhone using BV Forum
