Psykiske reaksjoner etter fødselen

[Minny84]

Nå har det gått mange mnd siden de små kom til verden. Jeg lurer derfor på om det er noen av mammaene her inne som har hatt en eller annen slags psykisk reaksjon i ettertid? Jeg selv sliter med post traumatisk stress lidelse, og går til psykolog for å bearbeide fødselen. Føles utrolig ensomt, ettersom jeg ikke har noen bekjente som har hatt samme reaksjon i ettertid som meg.

 

[Devina]

jeg sliter med å knytte meg til mini. tror ikke det er det du er ute etter :/ skal få snakke med familieteamet på helsestasjonen om dette, for det blir bare verre og verre

 

[Pingumamma]

Nei, jeg kjenner meg ikke igjen i det. Hadde du en spesielt traumatisk fødsel?

 

[Mammahjertet]

Synes det er så utrolig trist at noen ender med å slite psykisk etter fødsel føler virkelig med dere!

Selv får jeg av og til dårlig samvittighet fordi jeg blir "lei" av snuppa og synes det er gidt at andre passer henne. Har brukt veldig mye barnepass pga at jeg har hatt praksis, og jeg har selvsagt savnet henne. Det er jo kjempestas å være sammen med henne når hun er blid og fornøyd og klarer å leke på egen hånd osv, men når hun er oppmerksomhetssyk, masete, sutrete og lite villig til å leke på egenhånd blir jeg fort lei det samme gjelder min samboer, når han i perioder har hatt mesteparten av ansvaret for henne fordi jeg har jobbet mye osv, er han drittlei etter noen dager. Det går jo selvsagt fort over, og vi er absolutt ikke lei av henne hele tiden, har mye glede av henne også! Mest glede! Men får likevel dårlig samvittighet og lurer på om det er normalt å bli lei av barnet sitt på denne måten?

 

[Minny84]

Devina, kanskje du har fått en mild fødselsdepresjon? Jeg hadde en kraftig en med min mellomste, og jeg kunne glatt gitt henne bort. Følte null niks for henne. Håper familieteamet kan hjelpe! De har hjulpet oss masse.
Jeg ble satt i gang pga forhøyet blodtrykk, ting begynte som vanlig med moderate tak i magen. Helt plutselig ut av det blå, får jeg en sinnsyk smerte nederst i magen, katastrofealarm går, og jeg blir hastet til orperasjon. Rett i narkose og borte vekk. Husker jeg rakk å tenk at ;nå gjør det ikke så vondt lenger. Det viste seg at livmoren min hadde revnet på baksiden, og vesla var halvveis ute i bekkenet mitt. Jeg mistet en del blod, og hun var blålig da ho kom ut, men ble heldigvis fort bedre. Pga alt dette, har kroppen min prøvd å skjerme meg for vonde minner, ved å glemme det (gjemme det fryktelig godt hvertfall .

 

[Devina]

uff..

ja jeg håper de kan hjelpe. har fått time der på onsdag i neste uke sammen med helsesøster.

Fødselen min gikk som en drøm, men hadde et slitsomt svangerskap. kan kanskje være derfor. var sykemeldt fra uke 12 og ble bare verre og verre, psykisk sliten og vond i hoftene og ryggen.....

 

[lillemortil2snart]

Eg får panikk når andre rundt meg blir gravid, og eg leser om dei som venter på fødsler. Eg ser ikkje for meg korleis eg skal bære fram eller føde igjen :/ Burde vel søke hjelp snart. Hadde ein jævlig fødsel med minsten....

 

[Minny84]

Jeg tenker litt samme som deg lillemortil2snart. Kjenner jeg får en grøssende følelse når jeg ser gravide, nettopp pga jeg vet om mye de ikke vet om, som kaaaaan gå galt. Derfor er jeg veldig glad for (og litt trist egentlig) for at det ikke kommer flere barn her.

 

[lillemortil2snart]

Me skal ha eit barn til, om 3-4 år til... Og eg er livredd! For eg orke ikkje eit jævlig svangerskap til og om fødselen er lik som med even, overleve eg ikkje...

 

[Minny84]

Hva om du senker skuldrene fram til dere skal prøve igjen, og tar tak i de følelsene du sitter med da? Har du fått snakket med noen om siste fødsel? Og ingen fødsel er lik

 

[Devina]

Den trøster jeg meg med Minny! eller.. det at ingen svangerskap er like.. Vi prater om å ha 3 barn, med ca 3-4 års mellomrom. men hverken mannen min eller jeg vil gå gjennom et likt svangerskap som det jeg hadde med pøbelen

 

[lillemortil2snart]

Hva om du senker skuldrene fram til dere skal prøve igjen, og tar tak i de følelsene du sitter med da? Har du fått snakket med noen om siste fødsel? Og ingen fødsel er lik

Nei eg har ikkje det, eg har ikkje hatt overskudd til det.... Og skal fødselene mine endre seg meir, blir det vel til enda meir jævlig, for det er veien det har gått hittil.... Og eg prøve å ikkje tenke for mykje på det, men eg er vettskremt :/ Men eg vil jo gå gravid og oppleve alt det positive, men det er så mykje negativ også

 

[Minny84]

Huff, får vondt av deg jeg! Jeg har benyttet muligheten til å snakke med fødselslegen noen ganger. For jeg vet ufattelig godt, at hvis ting ikke blir snakket om og bearbeidet på riktig måte, kan det gå fryktelig gal vei, eller ikke bli bedre på fryktelig lang tid. Prøv en dag du kanskje har fått deg litt ekstra med søvn, og har det bittelitt bedre, og ta en tlf til sykehuset. Evt jordmor som fulgte deg opp i svangerskapet.

 

[lillemortil2snart]

Ja eg må få tatt kontakt med dei. Kanskje eg gjer det i februar, da skal minsten på kontroll

 

[Cosacita]

Synes det er så utrolig trist at noen ender med å slite psykisk etter fødsel føler virkelig med dere!

Selv får jeg av og til dårlig samvittighet fordi jeg blir "lei" av snuppa og synes det er gidt at andre passer henne. Har brukt veldig mye barnepass pga at jeg har hatt praksis, og jeg har selvsagt savnet henne. Det er jo kjempestas å være sammen med henne når hun er blid og fornøyd og klarer å leke på egen hånd osv, men når hun er oppmerksomhetssyk, masete, sutrete og lite villig til å leke på egenhånd blir jeg fort lei det samme gjelder min samboer, når han i perioder har hatt mesteparten av ansvaret for henne fordi jeg har jobbet mye osv, er han drittlei etter noen dager. Det går jo selvsagt fort over, og vi er absolutt ikke lei av henne hele tiden, har mye glede av henne også! Mest glede! Men får likevel dårlig samvittighet og lurer på om det er normalt å bli lei av barnet sitt på denne måten?

Det er helt på samme måte her!

 

[Mammahjertet]

Det er helt på samme måte her!

Veldig godt å høre at det ikke er bare meg! Men er jo trist at man skal bli leu av barnet sitt på denne måten

 

[Minny84]

Jeg også kjenner den følelsen av å være makteløs og ikke strekke til, når babyen ikke er fornøyd på noe som helst vis. Noen ganger er det da best at mamman og pappan tar kanskje 15min hver. Funker her hvertfall.