Psykisk syk!

[**SunFlower**]

Har du eller noen du kjenner vært psykisk syke og innlagt? Er det helt tabu å snakke om ? Fortalte dere det til omverdenen?

 

[Cosacita]

Ja, kjenner noen som er psykisk syk. Syns ikke det er tabu, men syns det er veldig privat og ikke noe jeg prater med hele verden om.

 

[Agnete]

Jeg kjenner ingen som har blitt lagt inn, men kjenner flere med psykiske diagnoser. Og dessverre så opplever jeg dette som litt tabu, synes mange bruker det litt som skjellsord!
Skjønner ikke hvorfor det skal være slik! Det er ikke tabu å ha en fysisk sykdom

 

[TeMar]

Jeg kjenner flere som har vært innlagt. Han ene er veldig åpen om det, og det lyser lang vei av han de periodene han sliter.
De andre ønsker helst ikke å snakke om det, og vil holde det veldig privat.

 

[Maja94]

Ja, jeg har en god venninne som ble innlagt. Hun ble veldig, veldig, veldig syk og er til stor fare for seg selv om hun ikke har folk rundt seg hele døgnet. Gikk fra å være helt frisk til å bli alvorlig syk etter hun ble dopet ned på fest for et par år siden. Utrolig tragisk og hun har mistet mange venner fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere dette. Vanskelg for alle sammen og jeg opplever det som litt tabu dessverre

 

[Knerthen]

Kjenner folk som er psykisk syke og noen av de har hvert innlagt ja. Noen av de er veldig åpne om det mens andre ikke snakker om det i det hele tatt.

 

[Piksi]

Ja broren min. Han sa det til de nærmeste

 

[sogn78]

Trur nok mange sliter med at folk ikkje veit kva dei skal seie om dei forteller at dei har vore innlagt på psykiatrisk sjukehus. Hovedproblemet er gjerne at folk veit lite om det, og dermed ikkje veit korleis dei skal reagere eller spørje om.
Veit at mange av mine pasienter (jobbar på psykiatrisk sjukehus) har problem med å seie til både familie, venner og arbeidsgiver at dei er innlagt, og at dei føler at dei blir behandla annleis når dei kjem ut. Mange seier dei er innlagt i somatikken, det er desverre mykje meir akseptert

 

[Alaskahusky]

Kjenner to som har vært innlagt. Hun ene har en sjelden genfeil som skaper psykiske problemer, og opplever ikke at verken hun eller de rundt henne opplever det som tabu. Hun har alt fra depresjon til psykoser.
Hun andre sier det ikke til mange, men dette kommer nok av hva grunnen til de psykiske problemene er.

Jeg skulle vært innlagt selv, men mamma flyttet hjem til meg i stede jeg roper ikke ut om det, men skammer meg ikke over det og er ærlig om det

 

[Prox]

Jeg har vært det.. Fortalte det ikke til noen bortsett fra mammaen min. Gikk til psykolog i 3,5 år uten at NOEN viste om det! Etterhvert fant sjefen ut av det fordi jeg fikk klager av medarbeidere Pga for hyppige 'legetimer' :/.........
Det er tabu, det er vanskelig å forstå, det er vanskelig å vite hva man ønsker av de som får vite og det er vanskelg å vite hva man gjør når man vet

Psykiske plager og sykdommer er håpløse sykdommer og ha

 

[rosahårdått]

Ja jeg kjenner flere syntes ikke det er noe tabu å har selv vert hos psykolog men aldri innlagt.

 

[All song]

Ja kænnde en som
Var det. Gick så lang att han tog livet sitt læmna damen som var ung och gravid i 6 Mnd.

 

[maggie91]

Broren min. Han har endelig fått diagnosen sin i en alder av 27 år, og det har vært lite snakk om.. nå snakkes det litt mer om heldigvis, vi vil jo gjerne forstå hvordan han har det

 

[winterberry]

De rundt meg vet at jeg har en diagnose og de vet litt (i varierende grad) om hva det har å si for hverdagen min. Før jeg ble gravid var jeg også lagt inn for det. Og det er det også flere som vet fordi jeg selv har sagt det, men mange har ikke lagt merke til det. Jeg trakk meg liksom bare tilbake, og ingen så noe til meg før jeg hadde det greit igjen. Så da vet jeg at noen hadde vansker med å merke at jeg slet i det hele tatt.

Jeg merker på noen at de synes det er tabu, mens andre igjen ikke tenker så mye på det.
Personlig så synes jeg ikke det er noe som burde være tabu. Psykdom er like fysisk i hjernen og påvirker kroppen like konkret som annen sykdom, så jeg skiller ikke på det på den måten.
Men årsaken til at jeg ble psyk går jeg ikke rundt og snakker med alle om, for det er både vondt og personlig.
Og sånn kan nok flere ha det, og da blir det jo kanskje lettere et tabu enn om man hadde feks. hatt en prolaps eller et annet fysisk problem, som jo er lettere å si noe om årsaken til (og som man føler det lettere å snakke med andre om).

 

[*RoM*]

*fjernet det meste *

Har hatt det røft, så jeg har nok med å dømme meg selv, om ikke alle andre skal gjøre det. Min historie er tabu på altfor mange områder, og det er mange som ikke liker valgene jeg har tatt.

Til andre her inne som sliter i hverdagen. Skaff hjelp! Det er ikke for sent, det er ikke flaut, og du har ingenting å tape på det.

 

[Undomiel]

Det at man kanskje ser på det som noe privat, er jo med å bekrefter at psykisk helse er tabu. Man føler ikke at det er like privat om man har brekt en fot eller har en fysisk sykdom? Ingen som har kreft skal vel møtte føle at dem må skjemmes og unnskylde seg for at dem har blitt syke? Jeg kjenner flere som er syke ja, i forskjellig grad. Har bl.a. en slektning som er schizofren, og en annen slektning som er bipolar. Føler at det er veldig tabu, og spesielt i arbeidslivet. Der skal alle fungere like bra.

 

[Mrs. Lynch]

Jeg har selv ocd og har hatt mye angst og depresjoner. Gått til psykolog siden 2007. Er medisinert. Ikke vært innlagt.

Har ei nær venninne som ofte er innlagt. Hun er utsatt for incest i 9 år.

Jeg ser ikke på det som noe tabu - men er selektiv på hva jeg deler av hensyn til barna mine.

 

[Venessiela]

Vært innlagt flere ganger, og svært få som vet om det.