Psykisk påkjenning?

[Svirrevipp]

Er det noe her inne, som kunne være såå snille fortelle noe om den psykiske påkjenningen det er å gå igjennom assistert befruktning?

Jeg har selv slitt litt psykisk tidligere, som startet ved utbrenthet, og endte i sykmelding i ett år...
Dette er noen år siden nå, men jeg lurer på- Er det noen som har slitt litt psykisk før, og som kan fortelle hvordan det ble påvirket av denne type behandling?
Kan jeg forvente meg totalt tilbakefall, eller har det gått greit for dere?
Jeg er litt hønemor, og kan ofte bli litt fort bekymret og stresset...

 

[mklu83]

Jeg har ikke slitt psykisk tidligere så kan ikke hjelpe deg med erfaringer. Men følelseslivet når en går gjennom assistert befruktning er som en berg og dalbane.. Det er oppturer og nedturer.. Uheldigvis er det flest nedturer, men oppturen de fleste opplever til slutt gjør alt verdt det.. Iallefall føler jeg det slik, til tross for mange runder i systemet..

Håper at noen andre kan svare deg..

 

[lille liss]

Når vi prøvde år etter år og IVF forsøk slet jeg ikke. Da jeg ble gravid tror jeg rett og slett det ikke gikk opp for meg st vi hadde klart det.. Jeg var så utrolig heldig at jeg fikk ei datter, mitt lille mirakel! De første mnd var det urolig mye skriking; kollikk, stiv nakke og sår i munnen... Jeg var så sliten og gikk rundt med dårlig samvittighet... Jeg hadde endelig blitt mor, men klarte ikke å glede meg over det Jeg var selvsagt glad i jenta mi og kosa meg masse... Men innerst inne gnagde samvittigheten. Jeg satt å gråt om natta, fordi jeg var sliten og følte meg ussel som gjorde det! Vanskelig å forklare.. Men, etter 3 mnd roet alt seg heldigvis ned Hun skrek ikke så mye, jeg klarte å slappe av og nyte mammatiden

 

[Piripip]

Svirrevipp, jeg har hatt det ganske likt som deg ser det ut til. Ble utbrent mars i 2012 og er ikke tilbake på jobb før nå (januar 2013), samtidig som vi startet prøverør nå i februar.. Jeg har hatt problemer med depresjon og angst.

Som deg var jeg ganske bekymret for at dette skulle gjøre psyken min enda verre, eller tilbakefall. Har lest meg opp og ned på psykisk påkjenning ved prøverør og tenkte at jeg må da være veldig utsatt. Er ikke 100% i toppen enda...

Men for meg synes jeg det har gått over forventning! Merket kanskje at jeg ble litt nedstemt i midten av sprayperioden, men ellers har det gått overraskende bra! Jeg synes det er lettere å være i gang jeg da. Og så synes jeg det er lettere å håndtere noe som er så konkret som dette. Om vi ikke klarer det på dette forsøket har jeg liksom grunn til å være lei meg, om du skjønner.. Men som deg, jeg bekymrer meg masse!! Men sånn er jeg...

Håper dette hjalp deg litt

 

[Svirrevipp]

Svirrevipp, jeg har hatt det ganske likt som deg ser det ut til. Ble utbrent mars i 2012 og er ikke tilbake på jobb før nå (januar 2013), samtidig som vi startet prøverør nå i februar.. Jeg har hatt problemer med depresjon og angst.



Som deg var jeg ganske bekymret for at dette skulle gjøre psyken min enda verre, eller tilbakefall. Har lest meg opp og ned på psykisk påkjenning ved prøverør og tenkte at jeg må da være veldig utsatt. Er ikke 100% i toppen enda...



Men for meg synes jeg det har gått over forventning! Merket kanskje at jeg ble litt nedstemt i midten av sprayperioden, men ellers har det gått overraskende bra! Jeg synes det er lettere å være i gang jeg da. Og så synes jeg det er lettere å håndtere noe som er så konkret som dette. Om vi ikke klarer det på dette forsøket har jeg liksom grunn til å være lei meg, om du skjønner.. Men som deg, jeg bekymrer meg masse!! Men sånn er jeg...



Håper dette hjalp deg litt

Tusen takk for svar alle sammen!
Piripip:
Nå er det noen år siden jeg ble friskmeldt, men det henger fortsatt i.. Og jeg tror desverre det vil gjøre det ganske lenge... Kanskje alltid.. Jeg har opp og nedturer, men stort sett har jeg lært meg å mestre mine problemer ganske greit

Tror vi er litt enige egentlig, det konkrete er ofte veldig greit!