Psykisk helse

[mammainnlandet]

Hei dere!
Hvordan står det til, med deres psykiske helse?
Jeg har tidvis hittil i livet slitt litt med vinterdepresjon, men denne vinteren Jar det vært kjempe fint! Helt til graviditeten.. Jeg blir for sint, lei meg, alt er ekstra sårt osv
Samboer får virkelig gjennomgå, og han tidvis redd- fordi jeg har forandret meg veldig mye i væremåte.. merker også endring på jobb, hvor jeg er kjapp i replikker og blir irritert av mindre
Jeg har ikke lyst til å være sånn, eller ha det sånn..
Hvordan har dere det? Hva gjør dere det for å ikke få det verre? Hva gjør dere for å lette dagene litt?
Tips?

 

[L-40220905]

Jeg sliter også litt. Har ikke gjort det i forrige graviditet. Men nå var det så mye drama fordi barnefar ikke ville være sammen likevel og har begynt å drikke. Og har av og til voldsomme raseriutbrudd. Så selvom vi nå skulle kjøpe bolig sammen, tenker jeg at jeg isteden må forberede meg på å være alenemamma til to. Er normalt veldig godt rustet og blir ikke så lett påvirket av folk rundt meg,’ men merker nå at det går merr på helsa løs. Fordi nr 1 krever sitt og bf er sint. Synes det er vanskelig. Lurer på om jeg bare skal holde meg unna for en stund.. for trenger å ts vare på meg selv under graviditeten.

 

[mammainnlandet]

Jeg sliter også litt. Har ikke gjort det i forrige graviditet. Men nå var det så mye drama fordi barnefar ikke ville være sammen likevel og har begynt å drikke. Og har av og til voldsomme raseriutbrudd. Så selvom vi nå skulle kjøpe bolig sammen, tenker jeg at jeg isteden må forberede meg på å være alenemamma til to. Er normalt veldig godt rustet og blir ikke så lett påvirket av folk rundt meg,’ men merker nå at det går merr på helsa løs. Fordi nr 1 krever sitt og bf er sint. Synes det er vanskelig. Lurer på om jeg bare skal holde meg unna for en stund.. for trenger å ts vare på meg selv under graviditeten.

Litt som deg, veldig godt rustet- egentlig.. egne meninger, og lar veldig lite påvirke meg!
Men jeg kjenner at det krever mye av meg og kroppen min., samtidig går samboer permittert hjemme, og bidrar med særs lite
Noe som får meg til å kreppere.. da jeg har vært både sykemeldt i svangerskapet og ikke orker å holde hjemmet i orden..
får virkelig håpe det roer seg..

 

[UtålmodigPrøver1]

Jeg sliter på ingen måte, men den lunta som var kort før graviditet er enda kortere nå, blir sykt lett irritert og hisser meg opp, gir heldigvis ikke så lett uttrykk for det på jobb, men kjenner at ting irriterer meg mer innvendig

Ellers har det blitt bedre med humør, energinivå og generelt alt nå når jeg nærmer meg slutten av første semester. Er i uke 14 nå, og alt føles mye bedre nå enn det gjorde for et par uker siden. Litt mer energi og livsgnist hjelper veldig.

 

[Babba2]

Hadde det ganske tungt første svangerskap til førstemann som nå er litt over året. Jeg opplevde manglende støtte fra partner som slet for mye selv til å forstå hvor tung en graviditet kan være. Jeg endret også væremåte og var tung og hormonell, men føler det ble ekstra ille fordi jeg også følte det sårt at jeg ikke fikk støtte og alt dreide seg om hvor vanskelig alt var for han. Jeg fikk ekstra oppfølging fra jordmor og tok kontakt med familievernkontoret slik at vi kunne få hjelp til å håndtere alt. Heldigvis ble mye bedre etter jeg fødte. Men nå er det jo pån igjen og jeg håper det går bedre enn sist.

 

[mammainnlandet]

Hadde det ganske tungt første svangerskap til førstemann som nå er litt over året. Jeg opplevde manglende støtte fra partner som slet for mye selv til å forstå hvor tung en graviditet kan være. Jeg endret også væremåte og var tung og hormonell, men føler det ble ekstra ille fordi jeg også følte det sårt at jeg ikke fikk støtte og alt dreide seg om hvor vanskelig alt var for han. Jeg fikk ekstra oppfølging fra jordmor og tok kontakt med familievernkontoret slik at vi kunne få hjelp til å håndtere alt. Heldigvis ble mye bedre etter jeg fødte. Men nå er det jo pån igjen og jeg håper det går bedre enn sist.

Huff! Samboer har slitt en del psykisk, men han er så flink og forståelsesfull med meg.. han er bare ikke like flink til å bidra i hus og hjem
Skal ikke til jordmor før i slutten av mnd.. så mulig jeg bør ta en telefon til hun og fortelle litt.. tror jeg kommer lettere frem der enn hos legen..
vi har også parsamtaler på psykisk helseteam, bare for å få kommunisert enda bedre osv- men jeg føler at dette er et midlertidig problem, som ikke de får hjulpet like mye med

 

[Babba2]

Huff! Samboer har slitt en del psykisk, men han er så flink og forståelsesfull med meg.. han er bare ikke like flink til å bidra i hus og hjem
Skal ikke til jordmor før i slutten av mnd.. så mulig jeg bør ta en telefon til hun og fortelle litt.. tror jeg kommer lettere frem der enn hos legen..
vi har også parsamtaler på psykisk helseteam, bare for å få kommunisert enda bedre osv- men jeg føler at dette er et midlertidig problem, som ikke de får hjulpet like mye med

Det er midlertidig ja, men det er også en tid hvor man føler ekstra på ting og da kan jo det med å bidra litt ekstra, når du ikke kan, være noe som betyr like mye som å være forståelsesfull Jeg kjenner også at min standard på hvordan jeg liker å ha det rundt meg ikke alltid stemmer med mannens så for min del tok jeg i mot al støtte utenfra. Fikk der litt utløp for frustrasjoner og snakket om mine følelsesmessige endringer