Problemer....

[talata]

Da jeg traff gubben for 4 år siden, var jeg så sliten etter å ha vært alene mor for 2 i 3 år, at eldstemann var i ferd me å seile sin egen sjø, jeg orket ikke den kampen lenger om lekser å skole.....

Gubben tok over dette, å har fulgt han tett opp, samarbeidet me skolen for å gjøre det lettere for sønnen min, gått på møter, you name it! Sønnen min har blitt "diagnosert" me atferdsvansker av PPT og skole, vi har gått PMTO kurs, å det hjalp helt til nå.

I høst startet sønnen min på ugdomskolen, å samarbeidet har mer eller mindre fallt fra, selv om vi har purret å bedt om møter. I går hadde vi en krangel me han, å det viser seg at han ikke gjør det han skal på skolen, han følger ikke me, han hører ikke på oss osv..

Haan sier da at det er gubben min som er problemet.. Han bryr seg for mye, å han vil ikke ha han her.... For uten han tror han nemmlig at han kan gjøre som han vil..

Gubben er jo seff veldig lei seg for å høre dette...... Hva kan man gjøre - Jeg tror han sier sånt fordi han er sint, men det tror ikke gubben....


Vet ikke helt hvor jeg vil hen, men godt å lufte

 

[Amamma]

Huff, det er ikke lett når det blir sånn. Jeg hadde akkurat det samme problemet med min eldste datter. Jeg tror faktisk at mye av det kommer av at de blir større å veldig bevist på at "du er ikke pappan min". Så du har ikke noe å si ovenfor meg".
Ble nemlig akkurat sånn at det var min nye mann som fikk "skylda" for hennes "strenge" regler.
Å de ser ikke på den hjelpen de får som hjelp. Det er en veldig vanskelig alder det der. Sønnen til mannen min har også mye av sånt. Går første året på ungdomsskolen. Så jeg tror det er allermest alderen. For en konflikt kommer nok uansett tror jeg hvor god kontakt de har hatt med med den nye steforelderen.

Håper det hjelper med gutten din, og kanskje at dere får til et godt samarbeide og hjelp. Det fikk vi altfor sent, og sliter fremdeles endel med min eldste som nå er 19 år.

Sender deg en klem, for jeg vet så altfor godt hvordan dette er[:)]

 

[Arielle_]

Off..[&:]
Skjønner godt dette er tungt for deg..
Man blir liksom stående i midten av sin sønn og mannen sin,og det er jo ikke noe bra sted å være...[&:]
Vet ikke hva jeg skal si jeg..
Vil vertfall gi deg en cyberklem snuppa...*KLEM*