T
Trådstarter
Guest
Hei.
Jeg vet ikke om dette er rett plass å gå ut på, men vet ikke mine armer råd lenger, å håper det er noen her inne som kan hjelpe.
Under graviditeten fikk jeg meg en ny jobb, de var klar over svangerskapet og hvor langt jeg var på vei når jeg starta, og alt fikk så det susa og sang, jeg ELSKA jobben! Å under hele permisjonen gledet jeg meg til å starte på jobb igjen, i så stor grad at vi var på besøk flere ganger, og jeg tok tilogmed på meg noen vakter ila permisjonen. Så kom dagen da, da jeg omsider skulle begynne på igjen. Det var tøft å dra ifra lille, men jeg visste hun hadde det bra der hun var.
- ikke misforstå, jeg hadde en suveren jobb og arbeidsplass, og trivdes godt der, men ingenting slår det å være hjemme med lille, se henne vokse og utvikle seg! Vil bare nevne dette, før noen tror det motsatte
Så, var jeg på jobb da, jeg kom tilbake til stygge blikk, til kommentarer og KUN det negative. Jeg begynner å mistrives bare mere og mere for hverdag. Jeg får kjeft for ting jeg overhodet ikke har noe med å gjøre, bli satt til oppgaver som både er uten for min jobb beskrivelse- ikke nok med det, her får jeg da i slutten av dagen huden min kjeft full for. Får beskjed om at jeg ikke har møtt opp/ vært til stede - PÅ TING JEG IKKE HAR FÅTT BESKJED OM. (dette er noe som de over meg har snakket seg i mellom om, og er ikke skrevet ned noen plass hvor jeg kan sjekke! type, leder og nestleder blir enige om at jeg skal omplasseres pga mangel på folk,ingen av de gir noen form for beskjed til meg - kommunikasjonsvikt på det høyeste. )
Nå er problemet mitt da, at jeg ønsker å si opp jobben min i den aller høyeste grad. Jeg er på utkikk, men da alt krever arbeidserfaring/utdanning, er det vanskelig, da alt jeg noen gang har gjort arbeidsmessig har vært relatert til jobben jeg har nå.
Problemet har faktisk gått så langt, at det har gått utover syken så jeg har vært sykmeldt i ca 2mnd pga at jeg rett og slett ikke klarer å gå på jobb! Jeg gråter, og kaster opp hele tiden pga dette, dessverre... Det, og jeg har 10k utbetalt i mnd, å får så vidt endene til å møtes, mtp faste utgifter mm...
Da kan dere tenke dere til spørsmålet mitt da, er det noen som vet hva jeg kan gjøre videre? Eventuelt hvilke stønader jeg kan få, om jeg faktisk sier opp jobben min nå? Jeg er så klart på utkikk etter ny jobb, men er ikke en attraktiv kandidat mtp utdanning ( 2 VGS + lærling uten fagbrev) dessverre.. og, vet dere om NAV eventuelt støtter kursing for videre utdanning/ jobb?
Håper på svar snarest, da jeg ikke klarer å få slik lenfre...
Jeg vet ikke om dette er rett plass å gå ut på, men vet ikke mine armer råd lenger, å håper det er noen her inne som kan hjelpe.
Under graviditeten fikk jeg meg en ny jobb, de var klar over svangerskapet og hvor langt jeg var på vei når jeg starta, og alt fikk så det susa og sang, jeg ELSKA jobben! Å under hele permisjonen gledet jeg meg til å starte på jobb igjen, i så stor grad at vi var på besøk flere ganger, og jeg tok tilogmed på meg noen vakter ila permisjonen. Så kom dagen da, da jeg omsider skulle begynne på igjen. Det var tøft å dra ifra lille, men jeg visste hun hadde det bra der hun var.
- ikke misforstå, jeg hadde en suveren jobb og arbeidsplass, og trivdes godt der, men ingenting slår det å være hjemme med lille, se henne vokse og utvikle seg! Vil bare nevne dette, før noen tror det motsatte
Så, var jeg på jobb da, jeg kom tilbake til stygge blikk, til kommentarer og KUN det negative. Jeg begynner å mistrives bare mere og mere for hverdag. Jeg får kjeft for ting jeg overhodet ikke har noe med å gjøre, bli satt til oppgaver som både er uten for min jobb beskrivelse- ikke nok med det, her får jeg da i slutten av dagen huden min kjeft full for. Får beskjed om at jeg ikke har møtt opp/ vært til stede - PÅ TING JEG IKKE HAR FÅTT BESKJED OM. (dette er noe som de over meg har snakket seg i mellom om, og er ikke skrevet ned noen plass hvor jeg kan sjekke! type, leder og nestleder blir enige om at jeg skal omplasseres pga mangel på folk,ingen av de gir noen form for beskjed til meg - kommunikasjonsvikt på det høyeste. )
Nå er problemet mitt da, at jeg ønsker å si opp jobben min i den aller høyeste grad. Jeg er på utkikk, men da alt krever arbeidserfaring/utdanning, er det vanskelig, da alt jeg noen gang har gjort arbeidsmessig har vært relatert til jobben jeg har nå.
Problemet har faktisk gått så langt, at det har gått utover syken så jeg har vært sykmeldt i ca 2mnd pga at jeg rett og slett ikke klarer å gå på jobb! Jeg gråter, og kaster opp hele tiden pga dette, dessverre... Det, og jeg har 10k utbetalt i mnd, å får så vidt endene til å møtes, mtp faste utgifter mm...
Da kan dere tenke dere til spørsmålet mitt da, er det noen som vet hva jeg kan gjøre videre? Eventuelt hvilke stønader jeg kan få, om jeg faktisk sier opp jobben min nå? Jeg er så klart på utkikk etter ny jobb, men er ikke en attraktiv kandidat mtp utdanning ( 2 VGS + lærling uten fagbrev) dessverre.. og, vet dere om NAV eventuelt støtter kursing for videre utdanning/ jobb?
Håper på svar snarest, da jeg ikke klarer å få slik lenfre...
