Problemer i sex(sam)livet

K

Kampsportgeek

Andre møte med forumet
Er ganske frustrert her jeg sitter, atter en gang.
Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men her starter det.. lang tråd!
 
Min kone var min første, og i begynnelsen var alt veldig spennende. Både for henne og meg. Jeg har alltid hatt et stort behov og skulle ønske vi kunne plutselig stikke av, gjemme oss vekk, om vi var hjemme, at vi kunne hoppe til køys fordi vi begge hadde skikkelig lyst. Slikt var det til tider og, at hun tok initiativet og dro meg med. Dog, sjeldent.
 
Jeg går rundt med henne rundt meg, i løpet av en dag har jeg mildt sagt siklet over henne hele dagen. Jeg føler jeg kunne hatt sex hele tiden, flere ganger daglig. Umettelig sulten.
Hun, ligger på det motsatte plan. Virker som hun fint hadde klart seg uten, overhodet. I begynnelsen var det snakk om et par ganger i uken fordi hun hadde lyst. Men i etterkant, har det vært snakk om noen få ganger i måneden. Kunne nesten virke som hun gikk lei (men det står ikke på kreativitet, men mye er fortsatt uprøvd fordi hun er veldig tilbakeholden).
Dette har tært veldig på forholdet og. Sier seg jo selv at når man har et slikt tilfelle, så kan det føles som et usaklig med mas fra min side. Samtidig så blir ingenting "returnert" slik at jeg blir litt deppa. Slikt har det vært i flere år nå og vi begynte å miste litt kontakten. Det står ikke på at jeg elsker henne, det gjør jeg, over alt på jord, men dette blir ufattelig slitsomt i lengden.
 
Den siste måneden nå, så har vi funnet litt tilbake. Og vi har hatt sex nesten daglig og er veldig fornøyd (kanskje det er litt derfor vi har hatt det litt bedre). Men er alltid jeg som tar initiativet. Og er nesten planlagt; På kvelden når vi legger oss. Og da er det som regel ikke noe forspill som gjør det litt verre, begynne forsiktig, men når vi kommer igang blir hun god og våt, orgasme får hun nesten hver gang.
Plutselig en dag kom brøleren, føltes som hun trykte med ned både som meg selv, og som mann.
La ut om hvor urealistisk det var at jeg skulle forvente at vi skulle ha sex hver dag, og hvor mye det slet på psyken hennes. At som regel hadde hun ikke i utganspunktet lyst, men gjorde det kun for å glede meg. Og dette ville ikke gå lengre. Og hvor idiotisk det var at jeg måtte ha sex for å fungere i forholdet. Ville krype ned i et dypt svart hull. Visste ikke hva jeg skulle tenke.
Har hun aldri lyst på meg? Gjør hun dette kun fordi hun elsker meg? Har hun "ofret" seg den siste måneded kun for meg?
 
Nå har vi og en liten snuppe(2år). Som krever litt oppmerksomhet fra moren, men hun hviler i løpet av dagen(2t) og hender at andre sitter barnevakt. Hun sier hun liker å være spontan, og jeg har sagt at hun må gi beskjed når som helst hun har lyst på døgnet. Men dette skjer ikke. Når småen sover, eller vi er alene så er det alltid et eller annet, og når jeg prøver å være spontan så er dette aldri vellykket.
 
Jeg har vært åpen, og vil prøve litt forskjellig for å få henne mer intresser.. Blant annet erotisk massasjeolje jeg kjøpte spesifikt for henne (hun elsker å bli massert), hun elsker det, men hender hun sovner, vil ikke mer fordi hun blir trøtt og vil sove, og er sjelden jeg får massere de litt mer intime områdene(lår, rumpe, bryst), det er jo det siste man skal massere.... Så dette var det ikke mye hell i heller. Leker er heller ikke aktuelt for henne. Så føler det er veldig begrenset.
 
Hun sier og at hun blir ofte "lysten", og at det kribler i mage og mus når vi kysser, men vil la det være med det. Av og til er det visst deilig bare å ha denne følelsen. Hun orker rett og slett ikke sier hun. Når vi først har sex, står det jo heller ikke på lysten. Hun liker ikke porno, og liker ikke se/eller ta på penis. Og etter litt prat i ny og ne(det blir det jo i dette tilfellet her), så er det kommet til et punkt der hun blir "kvalm" av å prate om sex og føler avsky.
 
Jeg elsker henne inderlig, og vil nok alltid være med henne. Men jeg ønsker så gjerne å få løst litt opp. Jeg føler at dette er en viktig del for meg, og når hun ikke gir uttrykk for at hun vil ha meg så går det litt på psyken og. Nå føler jeg også at jeg er en veltrent mann.
 
Sitter med noen tanker nå etter mange år, og lurer på om jeg har gått glipp av noe, at det er derfor jeg er som jeg er. Har alltid tenkt/og sett for meg at når man var nyforelsket, og kanskje da sex var nytt, så ville det være mye, MYE action på soverommet. Kanskje nesten så man brenner seg litt ut og føler man har hatt den unge og "ville" tiden, men har roet seg nå....?
 
Ikke vet jeg. Er kommet til et punkt jeg nesten føler jeg blir kvalm av meg selv som mann da jeg har prøvd det meste, og nesten så jeg selv føler avsky når jeg blir lysten. Jeg syns hun er ufattelig sexy og fin, nesten så jeg forguder henne. Når dette er en man elsker, så kommer lysten hyppig og. Har sagt dette mange ganger til hun, og nylig kom et svar; er det meningen jeg skal lide for det?
 
Mye rare følelser i sving her, og jeg er kanskje litt mer følelsesmessig enn den gjennomsnittlige mann.
 
Jeg vet ikke lengre hva jeg skal tenke, eller gjøre. Tar imot råd, hint eller tips. Er helt rådvill....
 
Ser ho på det som en lidelse å måtte ha sex med sin kjære? Hvis en elsker partneren sin, og har det bra med vedkommende - så skal det absolutt ikke være en lidelse å ha sex med samboeren sin.
 
Hvorfor har ho sex når ho ikke vil? For meg virker det som at ikke selvtilliten hennes er helt på topp.
 
Hvis jeg ikke føler for å ha sex, så har jeg ikke sex[8D] Det er samboer innforstått med også. Men da går det kanskje ett par dager, også har vi god sex igjen[:)]
 
Kanskje ho har fått nok sexprat..? Det kan virke motsatt enn ment det også[&:] 
Men som du beskriver, at du har lyst på ho hele tiden og viser det - så må det vel øke lysten hennes.. (Det vet jeg med meg selv..)
 
Har dere pratet ut, så dere vet hvor dere har hverandre? Ang følelser for hverandre o.l?
 
Hvordan er du ellers hjemme? 
Hjelper du til med husarbeid?
Innviterer du på date?
Kjøper du blomster til ho?
 
Alt dette kan virke inn på sexen deres og ikke minst forholdet deres[:)]
 
 
Off, ikke en grei situasjon for noen av dere. Og jeg kan forstå meg på begge to på en måte. Er liksom litt umulig å komme med råd fra min side...

Hva synes kona de om denne tråden?
 
ORIGINAL: xCamillax

Off, ikke en grei situasjon for noen av dere. Og jeg kan forstå meg på begge to på en måte. Er liksom litt umulig å komme med råd fra min side...

Hva synes kona de om denne tråden?

 
Ho trenger vel egentlig ikke å vite om denne tråden.. [;)] 
Han søker hjelp, noe ho kanskje hadde gjort også[:)] 
Hadde det vert min samboer hadde jeg satt pris på at han prøvde å finne løsninger, så sant han ikke la noe mer i det[;)] 
Håper de finner ut av det!!
 
Veldig takknemlig for svar.
Du nevnte sexprat, vet ikke hva du mente med det. Det er snakk om å snakke om problemet, prøve å snakke ut. Er dette hun ikke liker å snakke om.

Hun er ikke alltid nødvendigvis lysten, men har lyst til å prøve for min del (det sier hun aldri i forkant). Og kjenner jo at hun blir skikkelig lysten når vi kommer igang.

Vi har prøvd å prate, men blir så mye misforståelser på hennes side. Det med å ha lyst på sex har en veldig tendens til å bli trykt ned.

og for å svare fra tidligere;
Prøver å være en elskende mann og en god far, og det tror jeg hun føler også.
Hjelper til hjemme når jeg kan, men er ofte sent hjemme grunnet full jobb.
Skulle gjerne tatt henne mer ut på date, men er ikke alltid like lett å få barnevakt. Blir ofte "kosekvelder" hjemme

Jeg har tidliger lurt på om det kan være selvsikkerhet inni bildet, men dette er noe hun burde følt seg sikker på etter så mange år. Både seksualitet og seg selv. Jeg har ikke gjort annet enn å vise min hengivenhet og uttrykke det jeg mener om henne og hennes kropp (bare positivt).

Og min kone vet ikke om denne tråden, vil heller ikke hun skal vite noe heller, kan veldig fort bli misforståelser selv om hun hadde blitt glad for å vite at jeg prøvde. Prøver være litt anonym her og, slik at ingen kan henvise senere
 
Må si jeg forstår henne veldig godt da..Jeg er blitt så vannvittig lei av sex og orker det ikke lengre..ja stakkars sambo..men han maser ikke og det er såå deilig..så vi lever vel sammen som venner vi da..

men over til deres situasjon.er jo ufattelig slitsomt å ha barn og det kan jo ta kverken på enhver lyst..
har en veninne som storgleda seg til uka med mensen for da slapp hun å ha sex. Skjønner det kjempegodt..
ikke lett da, når du har så stort behov..er sååå glad for at sambo ikke har det..hehe
Håper det ordner seg etterhvert for dere..slitsomt for begge to
 
Jeg må si jeg synes det var et tankevekkende innlegg.. Interessant å høre mannens versjon.. Selv er jeg på tur ut av et forhold som skrantet leenge. I følge eksen var mangel på sex en stor faktor med tanke på hva som gikk galt. Men i vårt tilfelle handlet det ikke om mangel på fysisk lyst fra min side, jeg følte bare det ble veldig feil, på grunn av at jeg ikke følte respekt, ikke følte at han likte meg i det daglige.. Han ville heller aldri snakke om forholdet og følelser, noe som også gjorde at jeg trakk meg unna. Han mente jeg burde sex med han likevel, så kanskje kom resten etter hvert. For meg ble det feil rekkefølge...

Men det virker imidlertid som dere har god kommunikasjon, og at du er flink til å gi komplimenter, og til å få henne til å føle seg elsket. Jeg rekner med at du også gir kompliment for hvordan hun er som mor, hvor flink hun er i huset, og ting som går på hennes personlighet. For mange damer er det like mye turn on som å få kompliment for utseende og kropp.

Det kan godt være at hun er veldig sliten, og at det er derfor hun ikke orker å ta så mye initiativ. Det å være mamma krever en på så mange plan, man bruker seg litt opp følelsesmessig..men da er det dessto viktigere å prioritere kjærestetid, benytte seg av barnevakt. Kjøp gavekort på spa, det gjør susen! [;)]

Uansett, jeg synes du høres ut som en veldig bra mann, og kona de er så heldig som har en mann som forguder henne. Jeg håper dere finner utav ting, og at ting blir å fungere for dere begge.
 
Jeg vet ikke jeg, men personlig synes jeg det høres trist ut å leve i et sexløst forhold. Det går fint an å leve som venner, det er ikke det jeg sier, man lever det livet man selv velger. Men forskning har vist at forhold med sex holder lengre, sex er som limet som holder oss sammen. Det å ha et barn sammen fungerer også som et lim, men dette kan kanskje bli mer av plikt enn av lyst? Jeg lurer på om kvinner og menn som lever i sexløse forhold snakker sant når de sier at de ikke savner det.... Hvis man tenker tilbake på den tiden da alt var nytt og spennede, og det kriblet i kroppen når man så hverandre i øynene, kjenne hvordan lidenskapen brant mellom dere - hvordan kan man gi opp den følelsen og ikke ønske å føle den lengre? Når det gjelder konkrete råd til deg så er det vanskelig........ Jeg vet at det å bli mint på det at man har lite lyst og føle at man blir bebreidet for det kan være sårende og virke mot sin hensikt, samtidig er det viktig å bringe det på bane også. Nå skal det også sies at jeg vet om flere som har sex en-to ganger om mnd, så det er ikke så unormalt det du forteller...I disse tilfellene er også mannen misfornøyd og ønsker oftere sex.. Nå er det jo som regel slik at jo mer sex man har, jo mer lyst får man og omvendt, så dette blir på mange måter en ond sirkel. Spørsmålet er vel om du klarer å leve slik? Hvis ikke må dere vel ta dere en alvorsprat; er hun villig til å finne ut av hva det er som gjør at hun ikke har lyst? Kan dere prøve familieterapi? Prøve lystfremmende medikamenter for kvinner? Det finnes fagfolk som kan hjelpe, men man må begge innse problemet og ønske og gjøre noe med det.... Lykke til til dere begge.
 
ORIGINAL: Galpappa

Veldig takknemlig for svar.
Du nevnte sexprat, vet ikke hva du mente med det. Det er snakk om å snakke om problemet, prøve å snakke ut. Er dette hun ikke liker å snakke om.

Hun er ikke alltid nødvendigvis lysten, men har lyst til å prøve for min del (det sier hun aldri i forkant). Og kjenner jo at hun blir skikkelig lysten når vi kommer igang.

Vi har prøvd å prate, men blir så mye misforståelser på hennes side. Det med å ha lyst på sex har en veldig tendens til å bli trykt ned.

og for å svare fra tidligere;
Prøver å være en elskende mann og en god far, og det tror jeg hun føler også.
Hjelper til hjemme når jeg kan, men er ofte sent hjemme grunnet full jobb.
Skulle gjerne tatt henne mer ut på date, men er ikke alltid like lett å få barnevakt. Blir ofte "kosekvelder" hjemme

Jeg har tidliger lurt på om det kan være selvsikkerhet inni bildet, men dette er noe hun burde følt seg sikker på etter så mange år. Både seksualitet og seg selv. Jeg har ikke gjort annet enn å vise min hengivenhet og uttrykke det jeg mener om henne og hennes kropp (bare positivt).

Og min kone vet ikke om denne tråden, vil heller ikke hun skal vite noe heller, kan veldig fort bli misforståelser selv om hun hadde blitt glad for å vite at jeg prøvde. Prøver være litt anonym her og, slik at ingen kan henvise senere


Ånei, da misforstod jeg noe jeg leste i en annen tråd her inne. Trodde kona di også var bruker her.
 
Huff hørtes ikke mye bra ut! Høres nesten ut slik som vi har det for tiden, men her er det motsatt, her vil ikke han like ofte som meg, jeg kunne hatt det dagligt og elsker å kunne tatt det spontant! Her driver jeg å pønsker på hele tiden om hvordan jeg skal gjør det, har lyst å gjør det på mangen forskjellige plasser ute og overalt, ikke bare soverommet liksom, men nytter ikke..han er ikke like spontan som meg og det synes jeg også er så trist! Han sier at han ikke har det store behovet liksom, ikke fårstår jeg hva det er.. men er veldigt leit siden jeg er så lysten hele tiden! Får håpe at du finner ut av hva det egentligt er, for vil nok tru at det ligger noe bak det at hun ikke har så mye lyst.. som tidligere nevnt lengre oppe så kan det ver selvtilitten som ikke er helt som den skal.. har dere ett åpent forhold der dere kan snakke om alt? og da mener jeg ALT? At hun forteller deg hemmeligheter og slike ting om hvordan hun har det og slikt? Snakker dere om hvordan dere 2 har det i ett forhold sammen? Ønsker deg masse lykke til iallefall![;)]
 
 
Kjempe fint at du prøver å løse dette og at du søker råd.
 
 
Har du prøvd å gi kona di litt fri?
Foreksempel en fri helg med bare venninner og helt barne fri.
Gi henne masasje, men før massasjen legge til rette at hun kan få sove etterpå, altså at massasjen ikke er seksuelt relatert.
Jeg bare tenker at hun kanskje trenger litt pusterom uten noen hentydning om at du har lyst på henne.
 
selv om vi damene liker å høre vi er sexy og at dere mennene våre virkelig tenner på oss, trenger vi noen ganger litt "time-out"
 
Kanskje hun også har en liten depresjon?
 
Nei jeg vet ikke, håper dere finner ut av det[:)]
 
Har egentli ingen andre råd enn de andre jentene her inne har gitt deg.
Men jeg tror ikke at hun vet hva hu har rett og slett (ang deg mener jeg)..
For meg så virker d som om hun ikke verdsetter deg godt nok.
 
Spørre henne rett ut da? Hva er d hun vil?
Du elsker henne og forguder henne, men hu "ser" deg ikke..
Virker for meg som hu muligens trenger en tankevekker..
Men hvordan, d vet jeg ikke..
 
Her er d andre saker på gang, vi begge har lyst, men jeg orker ikke lengre..
For jeg ønsker noe som varer lengre enn 3 min..[&o]
 
 
Masse lykke til, og håper d ordner seg for dere begge, og så er du pliktig til å holde oss oppdaterte..[8D][8D][:D]
 
Takk for all positiv respons og tilbakemelding.

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal ta dette videre... Har vært mange ganger vi har pratet, men blir bare tull og misforståelser. Har fått meg til å føle at det er noe galt med meg.
Hun har et større nettverk av venninder der hun sier de snakker om sex til støtt og stadig. Jeg har aldri har hatt partnere før henne og har heller ikke kamerater som prater om dette, og dette vet hun.
Virker som hun ofte bruker dette mot meg fordi jeg vet ikke hva som er vanlig, og har aldri hørt om noen som har et så stort sexbehov som meg. Mens jeg sitter på andre siden og syns det er hårreisende så lite interesse det er fra hennes side.

Hvis jeg tar det opp kommer som regel en skikkelig skyllebøtte om hvor lite jeg bryr meg om hvordan hennes behov til sex er og hennes følelser. Vil ikke direkte konfrontere henne heller, da kan det gå direkte gale. Mesteparten her inne er jo kvinner, derfor det kan være greit å få deres syn på saken.

Når jeg snakker med henne, kan det fort rote seg til. Hvordan er tråden laget til? Er det noe jeg kunne vist henne hvor hun burde vist forståelse, kanskje lettere å forstå hvis hun ser hele situasjonen i en sammenheng istedenfor å bryte sammen knapt vi begynner å snakke sammen. Noen av deres responser her kan kanskje være beroligende og få henne til å forstå at det er alvor, uten at det føles at jeg "skylder" på henne og undertrykker følelsene hennes. Mye fint dere skriver og dere viser forståelse. Kanskje det kan være en tankevekker, eller kan det være motvirkende?

Jeg må inrømme at jeg går rundt for tiden og er litt nedfor og deppa. Etter lang lang tid i dette her har det blitt et stort savn å føle at hun vil ha meg, og et aktivt sexliv fra begges side. Føler jeg trenger dette for å fungere skikkelig. Før har jeg vært mye opptatt av andre hobbier som har gjort at det litt mer levbart, få tankene vekk.

Og for de par som sier de kan leve sammen som venner, det hadde ikke fungert for meg.
Jeg elsker henne og vil være med henne som en kjæreste. Forskjellen på venner og kjæreste er følelser. Fysiske forskjellen er kyssing, kos og sex. Har litt med det å føle nærhet, føle seg elsket, og stresse ned og åpne seg. Mangler en eller flere av dette ville det i mitt tilfelle være en stor mangel i samlivet i det store og hele, og det er nettopp dette som er dilemma her.
 
 
Og når jeg snakker om sex, så syns jeg ordet blir voldsomt å bruke, føler det går mer på lyst enn noe annet. Det å elske med din kjære er kanskje mer passende å bruke. Kos, føle skikkelig nærhet, komme så tett på din kjære man overhodet kan, dele noe fantastisk, og føle man gir. Føle seg komplett. Derfor blir det sjeldent en kjapp en hvis det hadde vært opp til meg (men hadde hoppet av glede hvis hun plutselig dro meg inn på et toalett, kastet seg over meg på stopp på en biltur for å ta en kjapp en). Dette er noe av den mest intime kjærestekosen man får, hvor det kun står mellom meg og henne. Hadde aldri ofret dette for alt i verden.
 
Kan virke som om hun ikke er like "forelska" i seg selv som du er i henne. Hvis man ikke føler seg fri, avslappet og komfortabel med seg selv kommer ikke lysten.
Du må bare fortsette å fortelle henne at hun er fin (gi henne positive tilbakemeldinger, oppmerksomhet og hjelp hjemme). Det hjelper, selv om vi ikke alltid er så flinke til å vise at meldingen er mottatt!
 
Ellers kan jeg anbefale å gå til familivernkontoret. Finn en der dere begge er komfortable med slik at det er lett å snakke. (Første timene er aldri lett, men det kommer seg etter hvert) De har løsninger på det meste. Dere er ikke de første med sånne problemer og de har mange gode råd. Til slutt finner dere et som hjelper dere. Også er det mye lettere å snakke om disse vanskelige tingene under kontrolerte forhold. Det blir ikke krangling, og man blir ikke så lei seg. Alt blir styrt slik at man får frem synspunktene sinde uten at man tråkker den andre på tærne.
Kan hende det er første gangen et par kommer fordi mannen i huset oppfordrer til det!! [;)] Det er jo ofte vi jenter som skal "snakke" om alt.
 
Jeg har god erfaring med psykologer, psykiatere, psykiatriske sykepleier og andre typer terapauter. Jeg har vært igjennom en masse skit tidligere og måtte til slutt få hjelp. Hadde nok ikke dratt dit av meg selv i utgangspunktet. Syntes ikke jeg trengte det. Men nå er jeg overbevist.
De kan mye om småting vi sliter med i hverdagen. Små ting som blir store problemer hvis vi ikke får de ut av veien.
Jeg kunne ikke fordra sex. Det var noe jeg hadde fordi en mann sa at han ville ha det. Jeg gjorde det ofte bare for å slippe mer mas. Bedre å bare få det overstått. Etter at jeg har fått hjelp sier jeg nei når jeg ikke vil og til de jeg ikke vil med. Det hadde aldri skjedd tidligere.
Nå har jeg og sambo vært sammen i litt over 3 år og jeg har sex fordi jeg har lyst nesten hver dag. Syns egentlig noe mangler hvis ikke vi rekker det i løpet av dagen. Vi stikker av og gjemmer oss for ungene bare for en liten kjapp en. Noe sånt hadde vært helt utenkelig for noen år siden.
 
Så hvis de folka kan få meg til å like sex, repektere meg selv og få orgasme (noe som jeg aldri hadde opplevd noe i nærheten av før jeg traff sambo) så kan de sikkert få fart på ditt og konas sexliv også. Det er verdt å prøve og ikke på langt nært så skummelt som man tror.
 
Vet du hva?
Syns du ordlegger deg veldig fint når du skriver,så kanskje du skal vise henne denne tråden,eller skrive ned alt i et brev t henne..?
Lettere å skrive enn å snakke noen ganger. [;)]
 
Håper virkelig d ordner seg for deg/dere.[:)]
 
Først så skal jeg si deg at du ikke er unormal og at du ikke krever mye sex.. som hun påstår..

Sambo vil hver kveld han [:-]
men etter jeg ble gravid har det blitt mindre.. han gir ikke opp, men prøver seg ikke så mye som hver kveld lenger..
Jeg er den typen som absolutt ikke MÅ ha sex hele tiden, men jeg elsker å kose, ligge å kile hverandre, kysse og være intime på den måten.. og av og til så fører det ene til det andre..

Men over til problemet ditt..
Jeg tror det er mangel på selvtillit, overskudd og rett og slett mangel på lyst som er problemet til samboeren din..
Tror nok hun er like glad i deg som du er i henne men at hun kanskje bare ikke føler for det..

Det kan godt være at hun ikke liker å snakke om sex med deg, har du spurt henne om det??
Kanskje hvis du maser for mye så vil det gå over til irritasjon for henne??

Håper det ordner seg for dere snart, og at dere kommer tilbake der dere var for en stund siden :)
det er nok bare en periode.. La henne få litt fri og at hun får tatt seg en shopping tur, ett bad og kanskje en frisør time..
kanskje etter det vil hun føle seg fresh og glad [:)]

det er jo verdt ett forsøk?

kan godt være at det ligger no djupere bak som depresjoner eller noe psykisk.. vanskelig å vite.. men da hadde det jo vært greit å snakke med noen profosjonelle som tidligere nevnt i tråden?? det kan hjelpe utrolig :)
 
Jeg prøvde snakke med henne, uttrykte at vi hadde et stort problem i forholdet vårt. Hun syntes ikke det, men etter å ha forklart litt ble det klarere. Jeg hadde ikke lyst til å bringe det mer på bane heller etter en haug med mislykkede forsøk tidligere, gråting, sinne, rett og slett misforståelser jeg ikke har klart å forklare skikkelig. Følelsesmessig og et tema vanskelig å snakke om gjorde at jeg var mye tilbakeholden også denne gang. Men hun gravde litt, og istedenfor å forklare alt i detalj, så viste jeg henne denne tråden her i håp om at hun skulle gå gjennom og få med seg alt før videre samtale.

Og skal si det var en tankevekker ja, hun ble veldig lett å snakke med etterpå, og med forståelse istedenfor sinne og frustrasjon. Snakket vel i nesten 2 t, om det ene og andre, muligheter og tanker. Har ikke noe spesifikt løsning enda, men har småting vi skal prøve.

I første omgang skal jeg prøve å gi henne rom i 2 uker, uten noe som helst form for mas, og så skal hun ta initiativet de gangene hun får lyst og har energi. Hun mener det kan funke bedre og tror at det er reelt med 3-4 ggr i uken hvis hun slipper presset.

Kommer nok til å vente i spenning, blir å lyge hvis jeg sier jeg ikke blir skuffet hvis det ikke skjer noe, men sinnsykt glad da hun først tar initiativ. Selv om det sikkert ikke blir så ofte jeg skulle ønske, så blir det bedre å vite at hun vil, har skikkelig lyst, tar initiativ og drar meg med. Er dette jeg har savnet i lang tid.

Har og pratet med henne om slike lystøkende tilskudd man kan ta, og er åpen for å prøve(uten at det betyr at det SKAL lede til noe, bare se hva som skjer og hva hun syns) om jeg hadde kjøpt noe. Har og pratet om noe leker til "selvhjelp" til meg selv hvis jeg mener det likevel blir for lite, men det blir for flaut å legge ut med her (er ikke akkurat noe menn pleier skaffe). Det blir jo likevel ikke en erstatning for nærhet og kos, men kanskje det kan være noe for å hjelpe litt til det større behovet.


Hadde aldri trodd at det å lese denne tråden ville hjelpe så sinnsykt på, men har kanskje litt med det at hun ikke har mulighet til å avbryte meg og slenge inn kommentarer underveis som gjør at vi kjører oss helt på villspor.

Alt i alt, puster jeg lettet ut. Ser lyst ut i horisonten og er spent på kommende dager.
Elsker jenten min, og er glad vi fikk snakket skikkelig ut om dette! (Du ser vel på denne tråden etter oppdatering og :p Løv u!)
Takker alle for hjelp og tips. :)
 
Mannfolk og kvinnfolk kommer nok neppe noensinne til å forstå hverandres seksualitet 100%. Sånn er det bare. Vi mannfolk har utvilsomt en annerledes innfallsvinkel til sex. Ja, det er hygge, intimitet, kjærlighet, omsorg og deling av øyeblikk for oss også, men jeg tror de største forskjellene ligger i forventninger og forutsetninger for at en situasjon skal kunne lede til sex. Jeg tror de fleste av oss menn kan ha sex i en tilnærmet hvilken som helst situasjon, såfremt humør og fokus ikke er kraftig distrahert av noe annet, og lysten aksellererer gjerne fra 0-100 på et blunk.

Etter min erfaring er det ofte mindre fleksibelt, og/eller en tregere prosess, for kvinner. Og dårlig selvtillit fra vår side er ofte en "turn-off" for dem. Når du maser veldig ofte om sex, utstråler du dårlig selvtillit.

La henne komme til deg. Det er verdt ventingen. Det finnes for øvrig avslapningsøvelser som funker ganske bra, dersom "sex-abstinenser" skulle bli ganske plagsomme. Jeg tenker på en form for avslapningsmeditasjon der man flytter fokus til ulike muskelgrupper og kroppsdeler, og eventuelt pusting, tilsvarende det folk gjør for å bekjempe abstinenser etter rusmidler. Hvis du spør en lege eller psykolog om noe sånt, vet de antakeligvis hva du snakker om.
 
Du sier kanskje noe der. Hun ser det kanskje som mas, selv om jeg selv ikke ser på det slik.
Det er tydelig forskjell på kvinner og, mye forskjellig lystbehov der og. Vanskelig dilemma.
Men får se nå om hun kommer til meg, det er klart verdt ventingen :) og jeg prøver hardt for å avstå prat, hint, og alt som kan assosieres. Behov og det å ha lyst går ofte sammen, men kan og ha behov selv om man ikke går rundt og er lysten. (uh, kanskje forvirrende? vanskelig å forklare)

Har man et større behov, så prøver man å løse det :)
 
så utrolig bra!
Flott du viste henne tråden[:)]
 
Lykke til videre begge to[:)][:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp