Problematisk forhold til kroppen

Kystvaktkone

Kystvaktkone

Flørter med forumet
Maiblomstene 2020
Hei!
Jeg skal til JM i morgen, og skal ta det opp da. Men jeg lurer på om noen kan ha erfaring med dette...
Jeg er gravid med nummer tre. Etter nummer to som kom i 2016 la jeg om livsstilen. Trente, spiste sunt... Og fant igjen litt av spiseforstyrrelsen fra ungdomstiden. Fikk hjelp, tok tak, og ble frisk.
Jeg er overlykkelig over graviditeten, jeg spiser bra og variert, ingen slanking og nesten ingen trening (pga dårlig form). Men... Jeg HATER endringene i kroppen. At jeg blir feit. At buksene strammer og magen popper ut. Og jeg sliter med at jeg hater det. Det er vanskelig å forklare... Må snart over til gravidklær, og vet det ikke er tidlig, men det plager meg. Noen som har hatt det likt? MÅ man veie seg på kontroll hos JM?

Er forresten 16+2 i dag :Heartbigred
 
Helt enig! Hater at buksene fra forrige uke ikke passer denne uken. Hater at jeg vokser ut av ting før magen er blitt gravid mage!! Hodet mitt var ikke helt klar for disse forandringene, så kommer formen i tillegg. Vant til å hoppe og sprette døgne rundt, nå er det såvidt jeg klarer en arbeidsdag. Jeg gleder meg over barnet i magen og vet at dette hører med graviditeten. Men var ikke helt forberedt på dette :wtf:
 
Sniker fra februar-gruppa! Jeg har slitt med det samme og gjorde det klart for jm at jeg ikke vil veie meg hos henne. Det var helt OK for henne og hun var veldig støttende. Jeg anbefaler deg å være åpen om følelsene dine og hva du trenger!
 
Forstår deg veldig godt! Jeg har også et vanskelig forhold til kropp, vekt og mat. Men jordmor har vært veldig forståelsesfull. Spør om du ikke kan veie deg hjemme (jordmor foreslo dette selv til meg). Jeg har også fått ett par ekstra timer til å snakke om akkurat dette og forandringer, i tillegg til samvittigheten og psyken min rundt det å være sykemeldt og stort sett sengeliggende. Kommunen min har også lavterskeltilbud ang. psykisk helse. Jeg ble anbefalt å ta en tur, ikke fordi hun var redd for at jeg ikke skulle ha følelser for barnet eller at jeg ikke er glad for å være gravid, men for å snakke om forholdet mitt til kropp og min historie knyttet til temaet. Kanskje det finnes noe sånt der du også bor? Jeg har ikke prøvd enda, men tenker at det skader jo ikke. Uansett er det viktig å ha troa på seg selv og ta det dag for dag :D
 
Jeg har det sånn... i motsetning til deg har jeg mange mislykka forsøk på å slanke meg og komme i bedre form.

Vekta kommer nok til å krype over 100 kg denne gangen også :mad: jeg var 62 kg før jeg fikk barn.. var 92 kg da jeg ble gravid. Har 3 barn og fått 10 kg ekstra på kroppen for hvert barn ( gått opp 20-30 kg i graviditetene og ikke klart og gå ned alt ):eek:

Moter meg opp til masse trilleturer etter fødselen :wacky:
 
Kystvaktkone skrev:
Hei!
Jeg skal til JM i morgen, og skal ta det opp da. Men jeg lurer på om noen kan ha erfaring med dette...
Jeg er gravid med nummer tre. Etter nummer to som kom i 2016 la jeg om livsstilen. Trente, spiste sunt... Og fant igjen litt av spiseforstyrrelsen fra ungdomstiden. Fikk hjelp, tok tak, og ble frisk.
Jeg er overlykkelig over graviditeten, jeg spiser bra og variert, ingen slanking og nesten ingen trening (pga dårlig form). Men... Jeg HATER endringene i kroppen. At jeg blir feit. At buksene strammer og magen popper ut. Og jeg sliter med at jeg hater det. Det er vanskelig å forklare... Må snart over til gravidklær, og vet det ikke er tidlig, men det plager meg. Noen som har hatt det likt? MÅ man veie seg på kontroll hos JM?

Er forresten 16+2 i dag :Heartbigred
Klikk for å utvide …
Har det veldig likt selv. Sliter med å akseptere endringene på kroppen.. Jeg har aldri trengt å veie meg til jordmor. Etter et spesielt anstrengt forhold til kropp og mat og stor vektnedgang etter 3. Fødsel, kjenner legen min meg svært godt, og har derfor valgt å ta svangerskapskontrollene hos legen. På utfylling av helsekortet hoppet hun glatt over vektfeltet, uten å nevne noe. Jeg er heldig å få tettere oppfølging med ultralyd i 3.svangerskap, og det er jo veksten til barnet osv som er viktig, så det blir fulgt opp uansett.
 
Sliter med vekt, forandringene med kroppen og egne tanker rundt dette tema jeg også.
Prøver å si til meg selv at jeg skal få bort det jeg legger på meg etter fødselen. xsmile9
Veide litt under 10 for mye da jeg ble gravid og dette plager meg, men deter jo min egen feil. :bored:
 
Kjenner meg igjen i det meste her.
Nå når jeg ser meg i speilet, ser jeg kun på kulemagen min, og orker ikke å se på resten av kroppen. Prøver å kle meg så jeg ser slank ut, men sliter med å akseptere kiloene som har kommet.
Første JM-time veide jeg meg hjemme, og håper å fortsette med det. Det er greit, men vil bare stå på vekten helt alene.

Jeg er ikke tjukk, men lubben. Men ikke komfortabel med det i utgangspunktet. Hele livet har handlet om å gå ned i vekt eller å holde vekten. Sliter med mat i perioder.

Og så har jeg faen meg også fått større/flere åreknuter på det ene beinet. De plager meg veldig.
 
Jeg er førstegangs så har ikke den erfaringen, men har noen kilo for mye på kroppen. Har vært langt tyngre før og sa til jordmor at jeg gruet meg til å se det tallet igjen. Min BMI er litt under grensa for ekstra oppfølgning fra svangerskapspoliklinikken, men fikk bli henvist dit likevel. Det kjennes litt sårt, men mest godt for da får jeg noen å snakke med det om. (Og ekstra ultralyd da :D)

Hun spurte om jeg ville gå på vekta, men jeg hadde allerede veid meg hjemme om morgenen. På en måte like greit for da har jeg en vekt å forholde meg til og ikke flere ulike med sine feilmarginer.

poenget; vei heller hjemme og snakk med jordmor om det du kjenner på!
 
Tusen takk for svar, og at dere deler deres egne ta ker og bekymringer!! Jeg vil dere alt godt og at dere skal ha det bra, men det er også litt godt å ikke være alene...:Heartred
Har fått åreknuter på den ene foten også, som toppen på kransekaka. Og det er jo teit, for det betyr INGEN TING, og jeg føler meg smålig og kjip...
Har time hos jm nå 08:30, skal veie meg der da jeg faktisk ikke har vekt hjemme pga at jeg tidligere sykelig opptatt av vekta... Så skal jeg snakke med henne om veien videre og hennes tanker. Har ny jm denne gangen, men tror jeg skal bytte til hun smame jeg hadde med de andre to. Hun vet mer hvordan hodet mitt fungerer :bom
 
All ære til deg, tenker jeg! Her viser du jo at du tar tak i ting når du merker at det skjer endringer. BRA!
Det er nok en stor omstilling for deg ja, men kanskje det kommer seg litt etterhvert også, at det er litt nå i starten når alt kan bli veldig mye?
Snakk gjerne med jordmor om dine tanker, og la de få vite om det.
Masse lykke til videre, dette går fint! :)
 
Hei på dere!
Var som sagt hos JM i dag. Både student og ei "garvet" ei. Jeg ble veid, og kjente jeg vare måtte ta opp problemstillingen først som sist.

Ble møtt av varme og forståelse, gode ord og tilbakemelding om at det var modig av meg å erkjenne og å ta opp disse følelsene. De sender henvisning videre for noen å snakke med, og i tillegg får jeg litt tettere oppfølging. Veiing vil de ikke tvinge meg til, MEN de må forsikre seg om at jeg går opp i vekt. Og det forstår jeg jo.
Jeg håper dere andre med lignende problem får like god oppfølging og forståelse :Heartred
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp