Hehe, jammen ikke verst
Nei de får det skikkelig til
føler meg ofte i en familie komedie til tider når jeg er med de, haha 
Problematikk med steforeldre?
- Trådstarter Hellzor
- Opprettet
Nei de får det skikkelig til
føler meg ofte i en familie komedie til tider når jeg er med de, haha 
Hellzor
Glad i forumet
Nei de får det skikkelig til
Det er kjempebra det da
Hellzor
Glad i forumet
Hadde en stemor da jeg vokste opp. Hun var helt grusom. De første årene var hun grei nok, men så snart hun og pappa var gift skiftet hun totalt personlighet. Først var det små, men ekkle ting hun gjorde, som å gi sitt barn dyre, flotte gaver foran meg, mens jeg ikke fikk noe. De tok med hennes barn på ferie (til og med i den uka jeg egentlig skulle være hos de), mens jeg måtte være hjemme. Det ene året var de to uker i Spania med hennes barn, da de kom hjem skulle jeg få en gave som plaster på såret- det var en genser med "I <3 Spain"........
Men det var greit i forhold til slik som det ble etter hvert. Hun sluttet helt å snakke med meg. Altså, jeg snakket til henne, men hun svarte ikke. Når hun hadde venner på besøk snakket hun stygt om meg til de, rett foran meg. En gang jeg kom til påske hadde hun gjemt unna alt som stod i dusjen bortsett fra pappas alt-i-en såpe (dusjen var på badet på loftet, det var kun jeg som sov på loftet, så bortsett fra når de andre dusjet var det liksom mitt bad. Min stemor tok med seg alt i en pose tilbake til deres bad hver gang hun dusjet.), så jeg måtte vaske både hår og kropp med pappas såpe, og null balsam. Med mitt brusete hår så jeg jo ut som et troll
Det var mye mer enn dette, men jeg kjenner det enda svir litt når jeg ramser opp dette, så jeg tror jeg gir meg nå for min egen sjelefred
Kan også legge til at jeg har fått en stefar nå i voksen alder. Har et godt forhold til han.
Åherregud, så forferdelig! Noen mennesker eier jo bare ikke vett. Lei for at du måtte ha det sånn :/
Ja det er utrolig godt for samboer
Og søsken, at de alltid kan feire jul osv med begge foreldre selvom de ikke er sammen
Til og begynne med gjorde jeg vel det, men så ble det bare til at jeg droppet han og. Ser han to ganger i året, hun blir ikke invitert samtidig.
Jeg har en stemor som kom inn i bildet da jeg var 4 år, vi kommer veldig bra overeens idag, hun viste ganske tidlig fra staren at hennes rolle var pappa sin kjæreste, og har aldri vært sånn typisk slem stemor.
Mamma derimot har datet ett par stykker som ikke har vært noe særlig, husker spesiellt han første, de var sammen i 10 år, han prøvde veldig hardt å leke pappa for meg, noe jeg ikke likte, siden jeg allerede hadde en pappa. Han drakk en del og var ganske slem mot mamma, verbalt, noe som gjorde at jeg hatet han veldig mye, husker jeg sa i en alder av 8 år "håper du og mamma aldri blir gamle sammen" heldigvis ble det slutt, så har hun hatt noen kortvarige forhold, før hun endelig har slått seg til ro med en ganske hyggelig mann som behandler mamma super bra
Mamma derimot har datet ett par stykker som ikke har vært noe særlig, husker spesiellt han første, de var sammen i 10 år, han prøvde veldig hardt å leke pappa for meg, noe jeg ikke likte, siden jeg allerede hadde en pappa. Han drakk en del og var ganske slem mot mamma, verbalt, noe som gjorde at jeg hatet han veldig mye, husker jeg sa i en alder av 8 år "håper du og mamma aldri blir gamle sammen" heldigvis ble det slutt, så har hun hatt noen kortvarige forhold, før hun endelig har slått seg til ro med en ganske hyggelig mann som behandler mamma super bra
Mamma og pappa skilte seg da jeg var ca 13. Pappa fant seg ei ikke så lenge etterpå, de er enda gift. (14 år siden) veldig glad i stemamman min. Mamma har hoppa litt hit og dit, men de siste 6 årene har hun hatt fast forhold, så jeg må si jeg begynner å bli glad i stefaren min og
Samboeren min er stefar til mi eldste jente. Han har ingen fra før så jeg er "bare" mor til mine egene barn
Eldste jenta mi har også stemor, som jeg synes er veldig trivelig og ålreit.
Så det er ikke bare negativt med steforeldre
Samboeren min er stefar til mi eldste jente. Han har ingen fra før så jeg er "bare" mor til mine egene barn
Eldste jenta mi har også stemor, som jeg synes er veldig trivelig og ålreit.
Så det er ikke bare negativt med steforeldre
Jeg har både negative og positive erfaringer som barn med steforeldre. Mine foreldre skilte seg da jeg var 7 år, pappa har vært sammen med min stemor siden kort tid etter det og mamma har vel vært innom 3-4 menn (pluss de jeg ikke vet om) siden den gang.
Pappa sin nye samboer liker jeg ikke. Før de fikk felles barn, og jeg og min søster var eneste barna, gikk det forsåvidt greit og vi hadde det OK. Likevel er hun glad i å poengtere feil hos oss, og sammenligne oss med hvordan hun ideelt ser for seg at barn skulle være. Etter at de nå har fått egne barn er forholdet bare blitt verre og hun er en drittkjerring uten like jeg kun ser om jeg må. Hun slenger drit hver gang hun har muligheten.
Mamma sin historie er en annen.. De første var så som så, men så giftet hun seg med en drittsekk uten like. Psykisk mishandlende, psykopatisk jævel jeg aldri kommer til å tilgi henne for uansett.
Nå bor hun med en fantastisk mann, og jeg skjønner helt ærlig ikke hvordan det er blitt de to. Han er rolig, snill, lyttende, hjelpende - ja, jeg ser på han (nesten) på lik linje som min egen far.
Resultatet er blitt at jeg ikke har et mor-forhold til mamma og at jeg sjeldent ser pappa pga stemoren min. Pappa er - og har alltid vært - fantastisk, men hun ødelegger og han ser det ikke. I tillegg respekterer jeg ikke valget om å få flere barn selv om jeg elsker mine søsken mer enn alt annet. Bare tidspunkt og person var feil, og det gikk utover alle andre.
Jeg vet selv at jeg ikke ønsker mine-dine-våre-barn, jeg skal kun ha barn med 1 mann, om det så kun blir 1 barn på meg.
Pappa sin nye samboer liker jeg ikke. Før de fikk felles barn, og jeg og min søster var eneste barna, gikk det forsåvidt greit og vi hadde det OK. Likevel er hun glad i å poengtere feil hos oss, og sammenligne oss med hvordan hun ideelt ser for seg at barn skulle være. Etter at de nå har fått egne barn er forholdet bare blitt verre og hun er en drittkjerring uten like jeg kun ser om jeg må. Hun slenger drit hver gang hun har muligheten.
Mamma sin historie er en annen.. De første var så som så, men så giftet hun seg med en drittsekk uten like. Psykisk mishandlende, psykopatisk jævel jeg aldri kommer til å tilgi henne for uansett.
Nå bor hun med en fantastisk mann, og jeg skjønner helt ærlig ikke hvordan det er blitt de to. Han er rolig, snill, lyttende, hjelpende - ja, jeg ser på han (nesten) på lik linje som min egen far.
Resultatet er blitt at jeg ikke har et mor-forhold til mamma og at jeg sjeldent ser pappa pga stemoren min. Pappa er - og har alltid vært - fantastisk, men hun ødelegger og han ser det ikke. I tillegg respekterer jeg ikke valget om å få flere barn selv om jeg elsker mine søsken mer enn alt annet. Bare tidspunkt og person var feil, og det gikk utover alle andre.
Jeg vet selv at jeg ikke ønsker mine-dine-våre-barn, jeg skal kun ha barn med 1 mann, om det så kun blir 1 barn på meg.
Me&mini
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Himmelbarn
* Fra frø til Juliblomst 2015 *
Novemberlykke 2016
Desemberskatter 2016
*Aprilbaby 2018*
Foreldrene mine skilte seg da jeg var 12, og vi barna følte at dette var til det beste for alle.
Har aldri hatt et spesielt godt forhold til pappa, men det ble noe bedre etter at han ble sammen sin nåværende kone. De har nå vært sammen i 17-18 år og jeg føler meg mer vel med henne enn med pappa.
Mamma fant seg også en ny, og vi hadde ikke så mye til overs for ham til å begynne med da der var en del frem og tilbake og han skulle kverulere på alt osv. han gjorde ikke mamma glad
det gikk seg til etterhvert, da han skjønte han måtte endre holdning for å beholde henne og han beviste virkelig hvor glad han var i henne.
De giftet seg etter mange mange år sammen, men dessverre så døde mamma 2 år etter. Har i dag et greit forhold til ham
Har aldri hatt et spesielt godt forhold til pappa, men det ble noe bedre etter at han ble sammen sin nåværende kone. De har nå vært sammen i 17-18 år og jeg føler meg mer vel med henne enn med pappa.
Mamma fant seg også en ny, og vi hadde ikke så mye til overs for ham til å begynne med da der var en del frem og tilbake og han skulle kverulere på alt osv. han gjorde ikke mamma glad
det gikk seg til etterhvert, da han skjønte han måtte endre holdning for å beholde henne og han beviste virkelig hvor glad han var i henne.De giftet seg etter mange mange år sammen, men dessverre så døde mamma 2 år etter. Har i dag et greit forhold til ham
Hellzor
Glad i forumet
Foreldrene mine skilte seg da jeg var 12, og vi barna følte at dette var til det beste for alle.
Har aldri hatt et spesielt godt forhold til pappa, men det ble noe bedre etter at han ble sammen sin nåværende kone. De har nå vært sammen i 17-18 år og jeg føler meg mer vel med henne enn med pappa.
Mamma fant seg også en ny, og vi hadde ikke så mye til overs for ham til å begynne med da der var en del frem og tilbake og han skulle kverulere på alt osv. han gjorde ikke mamma glad
De giftet seg etter mange mange år sammen, men dessverre så døde mamma 2 år etter. Har i dag et greit forhold til ham
Så trist
Godt å lese at folk faktisk kan forandre seg.
Hellzor
Glad i forumet
Mamma og pappa skilte seg da jeg var ca 13. Pappa fant seg ei ikke så lenge etterpå, de er enda gift. (14 år siden) veldig glad i stemamman min. Mamma har hoppa litt hit og dit, men de siste 6 årene har hun hatt fast forhold, så jeg må si jeg begynner å bli glad i stefaren min og
Samboeren min er stefar til mi eldste jente. Han har ingen fra før så jeg er "bare" mor til mine egene barn
Eldste jenta mi har også stemor, som jeg synes er veldig trivelig og ålreit.
Så det er ikke bare negativt med steforeldre
Det er godt å høre at det finnes hyggelige erfaringer også
Hellzor
Glad i forumet
Jeg har en stemor som kom inn i bildet da jeg var 4 år, vi kommer veldig bra overeens idag, hun viste ganske tidlig fra staren at hennes rolle var pappa sin kjæreste, og har aldri vært sånn typisk slem stemor.
Mamma derimot har datet ett par stykker som ikke har vært noe særlig, husker spesiellt han første, de var sammen i 10 år, han prøvde veldig hardt å leke pappa for meg, noe jeg ikke likte, siden jeg allerede hadde en pappa. Han drakk en del og var ganske slem mot mamma, verbalt, noe som gjorde at jeg hatet han veldig mye, husker jeg sa i en alder av 8 år "håper du og mamma aldri blir gamle sammen" heldigvis ble det slutt, så har hun hatt noen kortvarige forhold, før hun endelig har slått seg til ro med en ganske hyggelig mann som behandler mamma super bra
Så bra at det endte godt for moren din også
Hellzor
Glad i forumet
Huffda, forferdelig at du og søsteren din måtte ha det sånn. Jeg har et barn og det blir ikke flere på grunn av nettopp sånne ting.
Er jo viktig å poengtere at dette er worst case, men uansett så vil jeg ikke utsette egne barn for mulig lignende problemer.
Mannen og jeg er heldigvis 100 prosent enige på dette (ihvertfall nå).
Så bra at det endte godt for moren din også
ja takk gud
hehe.tok bare litt tid før hun møte den rette