Problem med partner

Sorriso91

Betatt av forumet
Desemberlykke2017
Heisann.

Jeg vet ikke om dette er passende her, men akkurat nå trenger jeg bare å få et utløp til frustrasjonen min...

Har akkurat hatt en kjempe krangel med partneren min og vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Han var sint fordi han føler seg som en slave og må gjøre alt husarbeid og lage mat aleine og synes at vi skal ta i 50/50. Normalt så er dette helt greit i vanlige forhold hvor begge er bidragsytere. Men her så er det kun jeg som jobber og jeg jobber over 50 timer i uka med eneste inntekten. Mens han kun går på skole 3 timer om dagen og holder 1-2 treninger på kveldstid.

Jeg føler meg ikke satt pris på eller forståelse for hvor mye arbeid jeg faktisk gjør selv om han ikke ser det og føler at når jeg endelig kommer hjem og kan hvile så fortjener jeg det. Jeg var allerede sliten etter 50 timers uker før jeg ble gravid, og nå er jeg 9 uker på vei og føler meg helt utslitt hver dag.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg mener det er riktig at den som er hjemme tar ansvar for husarbeid, er det feil ? Hadde jeg vært hjemme så hadde jeg vært den som passet på at alt var i stand.

For å avslutte det hele så sa han at hadde det ikke vært for babyen så hadde vi avsluttet forholdet.

Ble så sint og lei meg at jeg løp ut av døra og nå gjemmer jeg meg på en restaurant for jeg orker ikke gå hjem..

Jeg føler meg helt lost.. noen som har noen råd ?
 
Er fra september forumet. Men leste det du skrev, veldig vondt å lese. Ikke så rart du blir sliten!!!! Kunne du forsøkt å snakke med partner og fortelle det du skriver her? Eller har du noen gode venner/familie du er trygg på og som du kan kontakte for en prat/omsorg?
 
Klem til deg [emoji175][emoji175] det var sårende ord fra han, det må jeg si. Når du er gravid og i tillegg jobber så mye, ville jeg forventet at partneren min tok hensyn og hjalp mere til. Spesielt når partneren din har muligheten til det. Lykke til [emoji175]
 
Det har sikkert vært sagt litt i kampens hete, men å si at forholdet ville vært over hvis det ikke var for barnet synes jeg rett og slett ikke er akseptabelt. Han har vært med på å skape den lille og bør tenke på hva han kan gjøre for å få dette til å fungere. Å kaste ut en sånn påstand hjelper ingen verdens ting og får deg ikke akkurat til å føle deg verdsatt..

Her synes jeg nok at han skal ta seg en bolle og se hva du/han bidrar med i hverdagen. Kan kanskje være greit for deg å påpeke det på en rolig og høflig måte. Muligens er det et par "lettere" og mindre tidkrevende oppgaver du kunne tatt for at han skal føle det annerledes?

Uansett, prat med hverandre, finn utav hva som skal til for at dere begge føler dere forstått og hjulpet. Forhold er ikke noen dans på roser, man skal gjennom noen "kamper" for å få ting til å fungere :) Det er verdt det!
 
Vi har også hatt en del "kamper"
Ikke om husarbeid, men om alt annet :/
Han her har også kasta ut av seg at han er sammen med meg bare pga babyen, så jeg har bare sagt i fra til han, om det er sånn han føler så kan han få gå, jeg kan si ofra at far er ukjent og at han ikke får ha noe med meg eller babyen å gjøre i framtiden, men altså, han sitter her enda, så er noe han bare sier når han er sur.

Prøv å sett deg ned å snakk rolig med han, dere kan skrive en liste over alt som må gjøres hverdag/hver uke/ annenhver uke/ måndlig osv. Så ser dere hva han fint kan gjøre når du jobber, og hva dere evt kan gjøre sammen, eller hva du kan gjøre av lette oppgaver, da får dere begge en oversikt og dere kan se hvordan det fungere, dere klarer å sammarbeide, men ville samtidig påpekt at siden du jobber mest er det fortsatt han som må gjøre mest/det tyngste. Også si ifra at hvis det ikke hadde vært for at du jobbet så mye, så hadde det blitt vanskelig for dere å ha det bra.
 
Huff så stygt av han :( Hadde helt klart forventet at han det meste hjemme nå når du er gravid, uansett om han også hadde vært i full jobb! Når han er student med så få timer i uka er det enda mer hårreisende at han er sånn ;o Viser null forståelse for det å være gravid da.. Jeg har sovet meg igjennom disse 10 ukene føler jeg, og kastet opp omtrent hver dag. Har vært i 80 % jobb. Mannen tar seg av nesten alt når han er hjemme. Hente i bhg, lage middag, kveldsmat, kveldsstell, legging. Jeg bidrar med det jeg har energi til, og det er desverre ikke mye :) Han klager ikke heller, men jeg passer på å si hvor takknemlig jeg er :) Vet ikke om dere venter første barn? For min mann måtte læres opp ;) hehe. Var ikke sånn i første svangerskap :P
 
Huff, så utrolig kjedelig [emoji853] Jeg hadde absolutt forventet at han gjorde mesteparten av husarbeid. Regner med at han hadde forventet det samme om dere hadde byttet situasjon og han var i jobb og du stort sett hjemme. Når det gjelder den kommentaren han slang ut hadde jeg syns det hadde vært helt uakseptabelt, og jeg hadde nok kanskje som "lillevesen246" sagt at om det er det han mener så kan han pakke tingene å dra, for da kommer det jo ikke til å funke i det lange løp uansett. Men mest sannsynlig er det jo bare noe han sier fordi han er irritert.

Håper det løser seg.
 
Åkej, her kjenner jeg at jeg bare må si det jeg har på hjertet;
For det første så synes jeg det er bra drøyt å slenge ut stygge fraser og trusler, om at han bare er sammen pga babyen.. jeg hadde ikke akseptert det mange ganger, for å si det sånn. Enten er det sant, da kan han bare pakke kofferten for da er det ikke håp. Eller så er det bare en trussel, da kan han be om unnskyldning og skjerpe seg asap, og aldri si noe sånt igjen. Det er LANGT over grensa for hva som er greit, selv i kampens hete.

For det andre så er det for meg den naturligste ting i verden, at den som er mest hjemme er den som gjør mest husarbeid. Det kalles rettferdig arbeidsfordeling. Og tror du det er hardt å være kjærester og finne balansen med jobb, huslige plikter og fritid nå? Bare vent til det kommer en ny sjef i huset! Høres ut som han bør prøve å bli voksen disse måneden før småen kommer og gjør alt hundre ganger vanskeligere.
 
Dette handler jo om innstilling fra hans side, han prioriterer helt klart feil når han har så mye mer tid hjemme enn deg. Kan dere ikke sette opp en vaske/husarbeidsliste der dere velger dere ut de tingene dere liker best å gjøre og fordeler resten rettferdig ifth hvem som er mest hjemme og har mulighet til å gjøre disse tingene?

Det er jo gjerne sånn at det husarbeidet som ikke legges merke til kun blir lagt merke til om det ikke er utført eller om det er gjort dårlig. Tror han trenger en påminnelse om alle de små tingene som må gjøres i et hjem.

Jeg synes også at det er svært unødvendig å komme med trusler om at han hadde avsluttet det hadde det ikke vært for babyen. Hvis han er sliten og lei nå, skal han jo bare få seg en overraskelse når babyen kommer..... Synes han bør jobbe med innstillingen sin ovenfor deg. Han fremstår som lite omsorgsfull i mine øyne.

Sender mange klemmer til deg <3 <3
 
Hos oss er det motsatt. mannen jobber masssse og er mye bortreist,jeg er hjemmeværende. Har ei på skolen og en i barnehage. Vi har vaskehjelp som vasker huset annen hver uke, ellers tar jeg meg av resten. Men samboer hjelper til å lage mat og rydde etter maten når han er hjemme. Synes det fungerer utmerket! Har nok å gjøre når jeg er hjemme. Med to barn og en til på vei er jeg glad jeg slipper å jobbe og kan legge opp dagen etter formen min.

studier kan også være krevende, men forstår deg godt og er helt enig med deg!! Den som er mest hjemme bør gjøre mest der!!
 
Last edited:
Åkej, her kjenner jeg at jeg bare må si det jeg har på hjertet;
For det første så synes jeg det er bra drøyt å slenge ut stygge fraser og trusler, om at han bare er sammen pga babyen.. jeg hadde ikke akseptert det mange ganger, for å si det sånn. Enten er det sant, da kan han bare pakke kofferten for da er det ikke håp. Eller så er det bare en trussel, da kan han be om unnskyldning og skjerpe seg asap, og aldri si noe sånt igjen. Det er LANGT over grensa for hva som er greit, selv i kampens hete.

For det andre så er det for meg den naturligste ting i verden, at den som er mest hjemme er den som gjør mest husarbeid. Det kalles rettferdig arbeidsfordeling. Og tror du det er hardt å være kjærester og finne balansen med jobb, huslige plikter og fritid nå? Bare vent til det kommer en ny sjef i huset! Høres ut som han bør prøve å bli voksen disse måneden før småen kommer og gjør alt hundre ganger vanskeligere.
Signerer denne!
 
Min erfaring er at slike ting blir nokk sagt mest i kampens hete, det betyr alikevel slettes ikke at det er greit å som de andre sier over her hadde jeg nokk sagt klart ifra om at dette var tilfellet kan han bare pakke sammen å dra. Det er veldig sårt å få høre slike ting spesielt når man er gravid å føler seg mer sårbar enn ellers, samtidig tror jeg at mange menn (kanskje førstegangsfedre spesielt) også ofte har mange følelser og bekymringer i sving i graviditeten slik som vi har bare at det ikke er hormonstyrt å mange ganger ventilerer de de ut i diskusjoner som tilsynelatende ikke har med graviditeten/ barnet å gjøre. Som sagt er det slettes ingen unnskyldning for å si slike ting å hadde jeg vært deg hadde jeg nok dratt det opp med roten med en gang.
 
Det er såklart uholdbart å si noko sånn, og det syns du sikkert sjøl innerst inne siden du skriv her. Samtidig er fordeling av oppgåver heime eit veldig vanlig konfliktområde for par, og kanskje det ikkje konkret er der problemet sitt? Kanskje går det på stolthet, eller å bli verdsatt for det ein gjer? Anbefaler å sette seg ned med ei liste over alle punkt og så kan ein konkret bli enige om kva ein syns er ok å gjer, og kor du kan bidra. Då går ein det på papir kva alle gjer og kor det trykker for han. Det viser kanskje og nye sider av saken, og du ser om han berre har drit holdning eller om det ligg noko bak. Men det skal såklart gå begge veier og om han ikkje har forståelse for situasjonen din og den belastningen du opplever når dykk snakker saman så er det vel ikkje eit så fruktig forhold.
 
Er helt enig med at det ikke skal være sånn.

Men jeg også måtte gå noen runder med min mann i andre svangerskapet når eg trengte mer hjelp. Denne gangen vet han vet han mer hva han går til og hjelper mye mer. Det er nok ikke lett å sette seg inn i kor slitsomt og tungt det er, selv om det ikke er en sykdom.
 
Heisann.

Jeg vet ikke om dette er passende her, men akkurat nå trenger jeg bare å få et utløp til frustrasjonen min...

Har akkurat hatt en kjempe krangel med partneren min og vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Han var sint fordi han føler seg som en slave og må gjøre alt husarbeid og lage mat aleine og synes at vi skal ta i 50/50. Normalt så er dette helt greit i vanlige forhold hvor begge er bidragsytere. Men her så er det kun jeg som jobber og jeg jobber over 50 timer i uka med eneste inntekten. Mens han kun går på skole 3 timer om dagen og holder 1-2 treninger på kveldstid.

Jeg føler meg ikke satt pris på eller forståelse for hvor mye arbeid jeg faktisk gjør selv om han ikke ser det og føler at når jeg endelig kommer hjem og kan hvile så fortjener jeg det. Jeg var allerede sliten etter 50 timers uker før jeg ble gravid, og nå er jeg 9 uker på vei og føler meg helt utslitt hver dag.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg mener det er riktig at den som er hjemme tar ansvar for husarbeid, er det feil ? Hadde jeg vært hjemme så hadde jeg vært den som passet på at alt var i stand.

For å avslutte det hele så sa han at hadde det ikke vært for babyen så hadde vi avsluttet forholdet.

Ble så sint og lei meg at jeg løp ut av døra og nå gjemmer jeg meg på en restaurant for jeg orker ikke gå hjem..

Jeg føler meg helt lost.. noen som har noen råd ?
Hei :Heartred
Går det bedre i dag? Vet akkurat hvordan det er med menn som ikke ser deg. Spesielt når du er gravid, og trenger extra care.
Sender deg masse styrke
 
Det er både passende og fint at du føler du kan bruke oss til å lufte tankene og følelsene dine. Takk for at du åpnet deg for oss. Vondt å lese hvordan du har det, håper virkelig det ordner seg mellom dere. Sender deg en stor klem. :Heartred
 
Håper det går bedre med dere idag[emoji1374]. Jeg tror generelt sett det er tøft for stoltheten til en mann og være den som steller hjemmet istedenfor å være inntektskilden. Min samboer var lik da han var permittert. Til tross for at hans eneste jobb ila det året var å få ungene til bhg og evt handle, så lagde han ett nummer av det i tide og utide. Slo seg vrang, nektet å handle eller tømme oppvasken fordi "det var min tur", etter at jeg jobbet full dag, hentet ungene og kom hjem. Jeg har ingen gode tips, men kanskje du kan gjøre han oppmerksom på dette? Kanskje han ikke helt erkjenner eller vet selv hvorfor han blir så sint? Jeg hadde hvertfall blånektet på å vaske hus og heim i tillegg til å jobbe 50timer i uken hvis andre halvpart jobbet ... 17?
Håper dere finner ut av det.
Tenker på deg[emoji169]
 
Back
Topp