MallaMo
Glad i forumet
Beklager om det blir mye gnålilng fra meg, men jeg lurer på om noen her inne kan hjelpe meg med noen spørsmål angående privat og offentlig ivf. Vi ble utredet hos gynekolog sist sommer, og utpå høsten ble det sendt søknad for å få hjelp til å få barn. Hun fant ingenting hos meg, men mannen har dårlige svømmere. Rett etter jul fikk vi konsultasjonstime på sykehuset, men på grunn av eksamen og stress utsatte vi det til etter sommeren, så etter sommeren har vi ny time på sykehuset. Problemet er at jeg er 37 år og overvektig, så redd vi uansett ikke kommer gjennom nåløyet. Vi har ingen barn fra før, men jeg har ei tulle som er 5år, som jeg fikk da jeg var tykkere enn nå (hun er ikke planlangt).
Hvordan blir det da om vi går privat? Får vi fremdeles støtte til medisiner fra det offentlige? Hvis vi kjøper pakke hos en privat på la oss si 65 000kr kommer det mye ekstra i tillegg? Føler tiden er i ferde med å renne fra oss, og vet ikke om vi har råd til å «kaste bort» tid i det offentlige. Er så usikker på hva vi skal gjøre. Dette er et så sårt tema for meg at jeg ikke har noen jeg vil snakke med om det, jeg vil heller ikke at noen skal vite noe om vi starte denne prosessen. Derfor føler jeg at det vil være enklere med det private, det er nærmere og vi blir ikke på samme måte avhengige av barnevakt. Det vil jo alltid være noen som reagerer når vi skal på bytur samtidig i arbeidstiden.
Så om noen vil «drodle» litt med meg, skrive litt om hva som er positivt og negativt så blir jeg glad. Hører gjerne deres side av saken.
Hvordan blir det da om vi går privat? Får vi fremdeles støtte til medisiner fra det offentlige? Hvis vi kjøper pakke hos en privat på la oss si 65 000kr kommer det mye ekstra i tillegg? Føler tiden er i ferde med å renne fra oss, og vet ikke om vi har råd til å «kaste bort» tid i det offentlige. Er så usikker på hva vi skal gjøre. Dette er et så sårt tema for meg at jeg ikke har noen jeg vil snakke med om det, jeg vil heller ikke at noen skal vite noe om vi starte denne prosessen. Derfor føler jeg at det vil være enklere med det private, det er nærmere og vi blir ikke på samme måte avhengige av barnevakt. Det vil jo alltid være noen som reagerer når vi skal på bytur samtidig i arbeidstiden.
Så om noen vil «drodle» litt med meg, skrive litt om hva som er positivt og negativt så blir jeg glad. Hører gjerne deres side av saken.
).