Privat skole vs kommunal skole

Brunette87

Brunette87

Forelsket i forumet
Hei.

Så vi flytta fra by til bygd for å være nærmere familien for snart 2 år siden. Vi har begge vokst opp på en liten bygd, men bodd i by i mange år i ettertid. Og nu angrer vi så sinnsykt på å ha flytta tilbake til hjemplassen igjen. Savner by livet, med bedre karriere muligheter, private skoler og private bhg. Flere muligheter å kjøpe boliger osv. Har liksom prøvd begge deler, men innser alle manglende i en bygd vs by.

Drømmen var liksom å bo landet, ha eget hus, stor bil, hvor barn og dyr har familie/slekt i nærheten, og kan løpe fritt i naturen. Men ting ble ikke helt sånn. Hadde glemt bygdedyret og alt som mangler på en liten plass vs by. Det er lite jobb muligheter, en veldig bra privat bhg, men de kommunale nærskolene har elendig rykte på seg. Det er mobbing, vold og slitte gamle bygninger. Å sånn har det vært i årevis i følge de lokale. Har søkt på privat skole, men står på venteliste.

Vi vurderer seriøst å flytte til by for å få ungene inn på privat bhg og privat skole. Har flere utdannelser innen helse, så jobb får man overalt. Akkurat det har ikke vært noe problem så langt. Er det noen som har flyttet tilbake til by etter å ha flytta til bygd, for å kunne velge gode private skoler og private bhg??
 
Bor på landet, men vi har heldigvis en privatskole her som barna går på. Mannen jobber i byen og det tar bare 45 minutter å komme seg dit. Har prøvd å bo i by, men det orker jeg bare ikke. For mye rus og bråk.
 
Jeg har ikke gjort som dere, men jeg har flyttet fra rekkehus over tre plan med hage i Oslo og tilbake til leilighet uten hage bare ett år etter at jeg kjøpte rekkehuset, for å gjøre hverdagen og økonomien lettere for meg og familien. Det er ingen skam å snu. Og særlig når dere kjenner på disse tingene allerede. PS jeg har selv gått på privat skole, og hvis ikke den kommunale skolen datteren min sokner til hadde hatt et godt rykte, så hadde jeg lett søkt henne til en god privatskole istedet.
 
Uff, var nesten litt godt å lese dette. Har tatt mange runder med meg selv om å flytte tilbake til bygd, nettopp for å ha naturen tettere på seg og kanskje få en større tomt osv. Men den angsten for ryktene som florerer på slike plasser er jo grunn nr 1 til at både jeg mannen heller flyttet til en mindre by. Vi kommer fra hver vår bygd på hver sin kant av landet, med samme dårlige erfaring. Ser at jeg føler riktig, og at bygd ikke er noe for oss. Vil heller ha gode muligheter for skole og barnehage, det sosiale i bylivet, kafeer, teater, kino, mange fritidsaktiviterer å velge mellom osv.

Hvor stor er byen dere flyttet fra, og hvor stor er bygda dere bor i nå? Bygda jeg kommer fra har 2000 innbyggere, og mannen sin har 3500. Byen vi bor i nå har 32000 innbyggere, og størrelsen er behagelig. Ikke noe overveldende, passe intimt der man kan møte kjentfolk på gata, men samtidig være ganske anonym
 
Mymlens skrev:
Uff, var nesten litt godt å lese dette. Har tatt mange runder med meg selv om å flytte tilbake til bygd, nettopp for å ha naturen tettere på seg og kanskje få en større tomt osv. Men den angsten for ryktene som florerer på slike plasser er jo grunn nr 1 til at både jeg mannen heller flyttet til en mindre by. Vi kommer fra hver vår bygd på hver sin kant av landet, med samme dårlige erfaring. Ser at jeg føler riktig, og at bygd ikke er noe for oss. Vil heller ha gode muligheter for skole og barnehage, det sosiale i bylivet, kafeer, teater, kino, mange fritidsaktiviterer å velge mellom osv.

Hvor stor er byen dere flyttet fra, og hvor stor er bygda dere bor i nå? Bygda jeg kommer fra har 2000 innbyggere, og mannen sin har 3500. Byen vi bor i nå har 32000 innbyggere, og størrelsen er behagelig. Ikke noe overveldende, passe intimt der man kan møte kjentfolk på gata, men samtidig være ganske anonym
Klikk for å utvide …
Ja er selv i tenkeboksen. Spesielt når man hører så mye dårlig med de kommunale skolene og har ikke verdens beste opplevelse av å å flytte tilbake heller. Ble møtt av bygdeudyr og slarv. Sjalusi og elendighet. Typisk folk som har bodd her hele livet og aldri flytta på seg, som blant annet mener at de som vil bo i by, bor der fordi man vil skjule seg i mengden. Dem ser ikke alle fordelene. Mens vi som har bodd i by i ca. 12 år, før vi flytta tilbake igjen. Savner alle fasilitetene. Bare nærmeste sykehus er flere timer unna med bil, over fjellovergang som er stengt mer enn den er åpen på vinterstid.

Vi har bodd over hele landet, fra Finnmark i nord, til Tromsø, Nordland, utenfor Oslo og i Fredrikstad, Men flytta fra Tromsø til Finnmark til Nordland og tilbake til Finnmark igjen. Å angrer så sinnsykt på at vi flytta tilbake. Det er lite fordeler med å bo i Finnmark. Ikke har man studielån lenger, så har ikke bruk for den fordelen, og Finnmarksfradraget får du kun om du har bodd der fra jan året før. Ikke hvis man flytter midt i året, fikk vi erfare. Og gratis bhg, er bare tull. Det må fortsatt betale kostpenger på flere tusen kroner per unge. Og det kan man ikke skrive på skatten heller. Sfo er også dyrt. Så egentlig føler man seg litt lurt. Fikk bedre fordeler av å bo i by. Boligprisene er unormalt høye på en så liten plass.

Det er alt i mellom 1100 innbyggere til hvor han er fra til rundt 2800 fra hvor jeg er fra. Per nå er det rundt 21 000 innbyggere her vi bor nu. Men vi er vant til å bo med 78 000 innbyggere og mer. Det er den følelsen av at alle kjenner alle her. Og folk kjenner tydeligvis oss bedre enn vi kjenner oss selv. Og sånt blir det rykter av. Usanne rykter vel å merke. Og det er klikker. Folk slipper ikke inn nye folk. Med engang man har bodd i by, har flere utdannelser osv. Så det er sjalusi ute å går. Tjener man bedre lønn, ja da er det også ett problem.
 
Jeg har ikke erfart å flytte fra by til bygd og så tilbake (har utover noen år som student aldri bodd i by :p ), men jeg har bevisst valgt å ikke flytte til hjemplassen etter at vi fikk barn, nettopp pga miljø og skikkelig dårlige skole. I tillegg er det ganske værhardt, lite sosiale tilbud, og utrolig vanskelig å komme innpå folk osv. Det er også nordpå (i nordre del av Nordland). Trooor det er sånn 45000 innbyggere totalt i kommunen.

Vi bor på bygda nå også da, men bare en halvtime til to byer pluss mye bedre tilbud med skoler etc. selv om kommunen barre har 7000 innbyggere. Ikke alltid det er innbyggertallet det kommer an på ... Det hjelper også veldig at vi har kort vei til flere større plasser.

Eneste fordelen for oss ved å flytte nordover hadde vært å være nærmere min familie, men den fordelen veier ikke opp for alle ulempene. Det er også mye vanskeligere å få en relevant jobb, og et arbeidsmiljø man trives i. Og ikke minst umulig å få venner i voksen alder der. Alle mine venner fra tidligere har også flytta fra plassen, så har ikke annen tilknytning enn familie. Hobbyen min (hund, konkurranser) hadde også vært mye vanskeligere å holde på mer.
 
XuperB skrev:
Jeg har ikke erfart å flytte fra by til bygd og så tilbake (har utover noen år som student aldri bodd i by :p ), men jeg har bevisst valgt å ikke flytte til hjemplassen etter at vi fikk barn, nettopp pga miljø og skikkelig dårlige skole. I tillegg er det ganske værhardt, lite sosiale tilbud, og utrolig vanskelig å komme innpå folk osv. Det er også nordpå (i nordre del av Nordland). Trooor det er sånn 45000 innbyggere totalt i kommunen.

Vi bor på bygda nå også da, men bare en halvtime til to byer pluss mye bedre tilbud med skoler etc. selv om kommunen barre har 7000 innbyggere. Ikke alltid det er innbyggertallet det kommer an på ... Det hjelper også veldig at vi har kort vei til flere større plasser.

Eneste fordelen for oss ved å flytte nordover hadde vært å være nærmere min familie, men den fordelen veier ikke opp for alle ulempene. Det er også mye vanskeligere å få en relevant jobb, og et arbeidsmiljø man trives i. Og ikke minst umulig å få venner i voksen alder der. Alle mine venner fra tidligere har også flytta fra plassen, så har ikke annen tilknytning enn familie. Hobbyen min (hund, konkurranser) hadde også vært mye vanskeligere å holde på mer.
Klikk for å utvide …
Ja vi flytta pga familien. Da vi hadde en liten en i bhg og en til på vei. Så tenkte det virket så idyllisk å flytte på landet. Joda det er helt greit det altså. Men det eneste som er bra her nå, er den ene private bhg og familien. Samt at man har dagjobb. Bytta vekk fra turnus etter x antall år. Men så er det skolen da, den er ikke bra. Står på venteliste til privat skole. Som nr 1, men det virker helt håpløst for øyeblikket.

Så vurderer å flytte sørover igjen. Da det fins flere privat skoler og private bhg der. Flere jobb muligheter, bolig kjøp muligheter og alt annet som vi savner per dags dato. Men da må vi flytte vekk fra familien, det er ulempen da. Og vil helst ikke flytte frem og tilbake med barna, og dyra. Men akkurat nu føler jeg at vi ikke har noe valg.

Nærmeste sykehus er flere timer unna, og man må over fjellovergang som er mer stengt enn åpent på vinterstid.

Jobb mulighetene er da seff ikke så. Ye å skryte av heller. Med mindre man vil jobbe med det samme som alle andre i kommunen. Har flere utdannelser, så jobbmessig føler jeg heller ikke at jeg får utnyttet mitt potensiale. Har jobba på sykehus i årevis og det er klart det er noe man savner også. Men igjen, da må man flytte langt vekk fra familien og risikerer turnus jobb igjen.

Svindyrt å fly fra nord til sør Norge er det også. Og det er så tragisk lite utvalg av butikker og fritidsaktiviteter også. Det innser man nu når man har bodd i by i nærmere 12 år før man kom hit liksom.

Ville dere flytta for å sikre plass på bedre skole, bhg, jobb muligheter og selvfølgelig flere boliger på markedet å kjøpe enn det er på en liten plass.
 
Last edited:
Brunette87 skrev:
Ja er selv i tenkeboksen. Spesielt når man hører så mye dårlig med de kommunale skolene og har ikke verdens beste opplevelse av å å flytte tilbake heller. Ble møtt av bygdeudyr og slarv. Sjalusi og elendighet. Typisk folk som har bodd her hele livet og aldri flytta på seg, som blant annet mener at de som vil bo i by, bor der fordi man vil skjule seg i mengden. Dem ser ikke alle fordelene. Mens vi som har bodd i by i ca. 12 år, før vi flytta tilbake igjen. Savner alle fasilitetene. Bare nærmeste sykehus er flere timer unna med bil, over fjellovergang som er stengt mer enn den er åpen på vinterstid.

Vi har bodd over hele landet, fra Finnmark i nord, til Tromsø, Nordland, utenfor Oslo og i Fredrikstad, Men flytta fra Tromsø til Finnmark til Nordland og tilbake til Finnmark igjen. Å angrer så sinnsykt på at vi flytta tilbake. Det er lite fordeler med å bo i Finnmark. Ikke har man studielån lenger, så har ikke bruk for den fordelen, og Finnmarksfradraget får du kun om du har bodd der fra jan året før. Ikke hvis man flytter midt i året, fikk vi erfare. Og gratis bhg, er bare tull. Det må fortsatt betale kostpenger på flere tusen kroner per unge. Og det kan man ikke skrive på skatten heller. Sfo er også dyrt. Så egentlig føler man seg litt lurt. Fikk bedre fordeler av å bo i by. Boligprisene er unormalt høye på en så liten plass.

Det er alt i mellom 1100 innbyggere til hvor han er fra til rundt 2800 fra hvor jeg er fra. Per nå er det rundt 21 000 innbyggere her vi bor nu. Men vi er vant til å bo med 78 000 innbyggere og mer. Det er den følelsen av at alle kjenner alle her. Og folk kjenner tydeligvis oss bedre enn vi kjenner oss selv. Og sånt blir det rykter av. Usanne rykter vel å merke. Og det er klikker. Folk slipper ikke inn nye folk. Med engang man har bodd i by, har flere utdannelser osv. Så det er sjalusi ute å går. Tjener man bedre lønn, ja da er det også ett problem.
Klikk for å utvide …
Etter å ha bodd både i Nord-Norge, Østlandet og Møre og Romsdal så er sistnevnte den eneste plassen jeg vil bo. Har familie i Bergen og Finnmark også, og den eneste sosialkulturen jeg tåler trynet på nå er her. Det er såklart stor forskjell på folkene i Molde, Ålesund, Kristiansund. Men det er langt mer kompatibelt med meg og mine ønsker når det kommer til familieliv generelt enn alle andre steder.

Trives du med sosialkulturen i Finnmark? Vinteren? Er det vanskelig for familien du har der å besøke deg? (annet enn de latterlige dyre billettprisene :dead: )
 
Vinteren er så som så. Har vært mildvær og sørpe mareritt, kombinert med underkjølt is på veien i vinter. Ikke mye stabilt nord norsk kald vinter nei. Savner sommeren og våren. Er jo høst, vinter høst her.

Familien er mye på besøk, og det er vel den største fordelen med å bo her. Men trivselmessig på alt annet er jo noe annet. Halv mnds lønn for å fly nord til sør Norge tur retur på en familie på 4. Og boligprisene er latterlige høye. Har eid bolig i stor by som var billigere. Sykehus flere timer unna, over en fjellovergang som er mer stengt enn åpent på vinterstid.

Per nå er det familien og bhg som holder oss igjen. Skole, jobb, bolig osv er noe annet.
 
Vi har bare bodd i by som studenter, men bor nå i en liten bygd der en av oss vokste opp. Dette er i en kommune som går mot strømmen i distriktsnorge, med mange unge tilflyttere, så dette med bygdedyret f.eks er i mye mindre grad et problem. Nesten alle mine venner her er tilflyttere. Så det fins absolutt bygder som både kan by på kvalitetene man får ved å bo på bygda, men i mindre grad ha en del av utfordringene - men hvis familien er det eneste som holder dere igjen, og dere er misfornøyd med alt annet høres det ut som et soleklart valg for meg.
 
Ja da fikk man bekrefta det man har hørt mye om. Mobbing. Så står med en fot ut døra til å flytte sørover nå. Det var liksom den lille bekreftelsen man trengte. Spørsmålet er nå, hvor. Hvilke privat skoler og privat barnehager er bra. Samt jobb muligheter
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp