Prøvingen på lillebror eller lillesøster♡

Helt vanvittig å tenke på, og akkurat nå føles det fryktelig lenge til! Misunner litt dem som går rundt høygravide og tolker alle tegn med lengsel etter fødsel. Sinnsykt spennende periode. Og så fødselen (gleder meg jo til den jeg da, haha syke menneske. Grugleder) og det herlige rushet i kroppen i timene og dagene rett etterpå. Stoltheten over barnet og over seg sjøl. Åh :D er heldig du, mina :)

MEN! jeg er på en eller annen merkelig måte litt glad for at det ikke ble noen januarbaby på meg. Fikk jo en MA i juli jeg, vet ikke om du husker det? Men det er jo lett å si nå når jeg har fått troen på at svangerskapet skal gå bra

Gleder meg til mai, men skal prøve å nyte de ikke plagsomme delene av svangerskapet også ;)

Kjenner så altfor godt igjen den følelsen der. Jeg har gjennom hele svangerskapet sniket innom alle termin gruppene for å snoke på fødsler :p Gledet meg også til fødselen, for er jo en helt magisk opplevelse ;) Men nå som den er overstått, så er jeg veldig glad for at vi ikke skal ha fler, hahah :p

Uff ja stemmer det :( Men du ble jo heldigvis fort gravid igjen, og er jo ingen tvil om at det går bra denne gangen :D ❤️

Ja viktig å nyte tiden godt, spesielt når man bikker uke 30 og utover :)
 
Wow, Theo er 5 uker alt og skikkelig liten blidfis av en kosegris :D ❤️ Fikk noen skikkelig godbilder av han forrige uke, så må bare dele med dere få som er innom her å leser :)

ImageUploadedByBV Forum1455092900.325198.jpg


Ellers går det overraskende bra å være 2 barnsmamma :) Storebror er kjempe stolt, å koser og nusser på lillebror hele tiden :) Finner teppe, gir han smokken og stryker på han når han gråter❤️ Blir helt sjokkert når jeg ser hvor utrolig god og omsorgsfull han er, til tross for at han ikke er 2 år enda engang :D ❤️ Kan jo legge ved et kosebilde vi fikk tatt av dem også for litt siden :)

ImageUploadedByBV Forum1455093070.349971.jpg
 
Nå er det ufattelig lenge siden jeg har vært aktiv her inne, men kjenner at jeg trenger å få luftet hodet litt.

For et par uker siden så fikk vi en skikkelig sjokkbeskjed, mamma har kreft og hun kommer ikke til å bli gammel :( Vi var forberedt på at hun hadde kreft, siden vi skjønte at hun hadde noe i halsen. Men at hun har kreft i hodet, fra halsen og ned til magesekken, kravebeinet, hele brystpartiet, begge sidene av lysken, bekkenet og ryggmargen, DET var vi ikke forberedt på! Det er lissom ingenting å gjøre med det heller :'( Hun har blitt lagt inn på Radiumhospitalet i dag, for den eneste behandlingen hun kan få. Dem skal prøve å strålebehandle hodet, for å hindre videre spredning der, men det er det eneste dem kan gjøre også :(

Kjenner på følelsen av at livet er så ufattelig urettferdig, for hva faen har mamma gjort for å fortjene dette? Hun har sterke smerter og sliter med kvalme og svimmelhet, pluss at medisiner hun tar gjør henne veldig tørr i munnen så hun snøvler mye og føler ubehag ved det. Kjenner at jeg syns alt er så urettferdig, barna til ene søsteren min er straks 11,9 og 8 år gamle, og eldste til hun andre er straks 6 år og minste hennes er 2,5 år. Dem har jo fått blitt godt kjent med mamma, og har et helt unikt bånd med henne. Mens min eldste er 2,5 år og minste er 9 mnd. De får jo ikke blitt så godt kjent med henne, og kanskje de ikke vil huske henne heller :'(

Mamma er redd for at hun ikke skal få leve til jul, for det er et sterkt ønske hun har, å få en siste jul med oss alle :'(
 
Åh så utrolig leit å høre. Det må være fryktelig vondt å oppleve for både dere og henne.
 
Det er kjempetrist å høre. Ingen fortjener slik avslutning.
 
Tusen takk❤ Dette er en veldig vanskelig situasjon for oss alle. Nå har ikke jeg sett mamma på straks 1 mnd, men hva jeg får beskjed om så har hun blitt mye dårligere igjen :'( Kjenner at jeg faktisk gruer meg til å se henne når vi kommer nedover til jul :'(
 
Håper hun får vært med på den kommende julaften med dere:(

Krysser alt jeg kan for det. Men nå som hun er blitt dårligere, så tør jeg ikke håpe for mye på det lenger :(
 
Back
Topp