Nå føler jeg meg i en skikkelig urettferdig og vanskelig situasjon.
Når jeg skulle tilbake i jobb etter forrige fødselspermisjon forsøkte den da avtroppende sjefen å sparke meg før han selv sluttet. Jeg brukte da de 3 siste månedene med advokat og forhandlinger, før jeg tilslutt fikk komme tilbake og han selv sluttet noen dager senere.
Så fikk jeg ny sjef nå i Januar, og håpte jo såklart at alt skulle bli bedre etter han forrige... Dum som jeg var utsatte jeg attpåtil prøvingen på nr.3 litt, for å slippe å evnt. måtte bli sykemeldt straks etter han nye begynte. (Svangerskap nr.2 var jeg kvalm 24t i døgnet fra uke 4..)
Begynte å prøve rett før sommeren, men har ennå ikke lyktes.
Men nå har vi fått beskjed om at hele organisasjonen skal bort... Den nye sjefen ønsker 8 av 11 bort!! Så da er vi igang med advokat og hele sulamitten igjen. Jeg har jo såklart krav på å fortsatt ha jobben min...men ønsker jo ikke å jobbe med noen som ønsker meg bort.
Hadde jeg visst at jeg var gravid neste mnd liksom, så hadde det jo ikke vært noe problem. Men det vet man jo ikke!
Så da er det jo mest fornuftige å be advokaten om å jobbe for en sluttpakke. Men da er jeg jo plutselig jobbsøker, samtidig som jeg ikke føler at jeg har noen tid å miste i forhold til prøvingen. (Jeg har akkurat fylt 39)
Åååå hva gjør jeg da!?? Det føles så kjipt å risikere å være flere mnd påvei når jeg starter i ny jobb. Eller i worst case være sykemeldt når jeg starter i ny jobb...siden jeg var sykemldt store deler av forrige svangerskap.
Når jeg skulle tilbake i jobb etter forrige fødselspermisjon forsøkte den da avtroppende sjefen å sparke meg før han selv sluttet. Jeg brukte da de 3 siste månedene med advokat og forhandlinger, før jeg tilslutt fikk komme tilbake og han selv sluttet noen dager senere.
Så fikk jeg ny sjef nå i Januar, og håpte jo såklart at alt skulle bli bedre etter han forrige... Dum som jeg var utsatte jeg attpåtil prøvingen på nr.3 litt, for å slippe å evnt. måtte bli sykemeldt straks etter han nye begynte. (Svangerskap nr.2 var jeg kvalm 24t i døgnet fra uke 4..)
Begynte å prøve rett før sommeren, men har ennå ikke lyktes.
Men nå har vi fått beskjed om at hele organisasjonen skal bort... Den nye sjefen ønsker 8 av 11 bort!! Så da er vi igang med advokat og hele sulamitten igjen. Jeg har jo såklart krav på å fortsatt ha jobben min...men ønsker jo ikke å jobbe med noen som ønsker meg bort.
Hadde jeg visst at jeg var gravid neste mnd liksom, så hadde det jo ikke vært noe problem. Men det vet man jo ikke!
Så da er det jo mest fornuftige å be advokaten om å jobbe for en sluttpakke. Men da er jeg jo plutselig jobbsøker, samtidig som jeg ikke føler at jeg har noen tid å miste i forhold til prøvingen. (Jeg har akkurat fylt 39)
Åååå hva gjør jeg da!?? Det føles så kjipt å risikere å være flere mnd påvei når jeg starter i ny jobb. Eller i worst case være sykemeldt når jeg starter i ny jobb...siden jeg var sykemldt store deler av forrige svangerskap.
