Prøver utålmodig på en til<3

[Janmomjanbaby21]

30+0, 3 trimester og 73 dager igjen til termin!

Her var det mye lengere siden jeg hadde oppdatert enn jeg var klar over Her har hele gjengen hatt ferie sammen i en uke, og den uka har flydd forbi! Lang historie kort gikk første ferieuke med at mannen skulle ordne opp i hagen selv, til at maskinen han lånte ble ødelagt og vi nå går for fagfolk i stedet til 4x prisen Så takk og pris for at vi har alt av babyutstyr fra nr 1, at vi arver og får en del jentetøy i gaver! Vi skulle egentlig kjøre til svigers i dag, men endte opp med å kjøre i går i stedet siden det er mer utfordrende å komme med første mulige ferje grunnet mange turister.

Benytter første dag til å få 2 timer barnefri, for så å slappe av i senga mens 2-åringen underholdes! Og da skal så klart lillesøster ha noen bevegelser i magen som regelrett er vonde Det merkes at hun blir større og tar mer plass! Bevegelsene er større og mer intense mot spesielt nervene i underlivet, rykker rett og slett til enkelte ganger! Magen føles mer i veien og jeg føler meg større nå enn da jeg var like langt på vei med nr 1

Ellers kjenner jeg det er godt at dagene og ukene går litt fortere, begynner å bli utålmodig med å komme meg nærmere termin og få møte henne Samtidig som jeg er veldig klar for å ikke være gravid lengere, bli kvitt svangerskapsplagene og komme meg tilbake i form slik at jeg får være aktiv slik som jeg ønsker med 2-åringen og baby Det er litt sårt når han sier «kom mamma» og strekker ut hånda si og vinker meg til seg, og så må jeg «avvise» han fordi jeg ikke klarer på grunn av redusert form.. Heldigvis så koser han seg likevel, men trampoline og sklier får han vente med at jeg blir med på til neste år!

Ellers legger jeg til en liten milepæl til, og det er datoen jeg kunne tenkt meg å føde på i forhold til hvordan det blir med bursdag for enkelte i familien

Milepæler som gjenstår:
34+0: Eventuell fødsel stoppes ikke og regnes som «vanlig» prematur
37+0: Fullgått svangerskap
39+6: 22/9 - datoen det hadde vært veldig gøy å føde på i forhold til en bursdag noen andre har!

 

[Janmomjanbaby21]

31+0, 3 trimester og 66 dager til termin!

Dagene og ukene kan ikke gå fort nok nå! Jeg er såååå lei av å være gravid, primært på grunn av bekkensmertene som bare blir verre og verre De er så hemmende og smertefulle at jeg tidvis er på gråten.. De hemmer meg veldig i forhold til aktivitet og ivaretakelse av 2-åringen. Heldigvis tar mannen mye og vi er stort sett med noen hele tiden som kan hjelpe til, men vil så gjerne få til noe selv også..

Merker at plagene i svangerskapet begynner å gå ut over psyken fordi de er så merkbare og hemmende! Og på 32-ukerskontrollen har min jordmor ferie og jeg må ta en liten kontroll hos fastlegen litt for sent. Så neste gang jeg snakker med jordmor er ca 5 uker til, og det kjenner jeg er litt lenge å vente til. Samtidig så er det jo lite noen får gjort noe med, det jordmor kan gjøre er å lytte og kanskje komme med noen trøstende ord

Jeg har i tillegg kjent på økt snussug, og har vell sakte, men sikkert innsett at jeg kommer til å starte med snus igjen etter ammingen slik som med nr 1.. Heldigvis er motivasjonen for å holde seg unna snusen større enn suget, men synes også det er kjedelig å merke hvordan jeg igjen ikke klarer å slutte helt etter et svangerskap og amming! Og mange tenker sikkert det var tidlig å gi opp, men her velger jeg heller å bare være realistisk

Ellers har jeg fått medisiner mot halsbrann, og fått tilbake litt nattesøvn! Så når ferien er over så skal jeg bruker formiddagene til å sove en ekstra dupp mens 2-åringen er i barnehagen, for jeg klarer meg ikke uten en hvil eller dupp på dagtid nå.

I tillegg legger jeg til enda en milepæl, og det er en annen dato jeg kunne tenkt meg å føde på i forhold til 2-åringens bursdagsdato. Synes det hadde vært litt artig hvis begge hadde hatt bursdag den 17 i sin mnd, og da vil jeg i så fall være 39+1. Så med begge datoer vil jeg være nær termindato, men likevel føde før

Det er 21 dager til 34+0 og lillesøster ikke regnes som prematur, og da 25 dager til høygravid.

Milepæler som gjenstår:
34+0: Eventuell fødsel stoppes ikke og regnes som «vanlig» prematur
37+0: Fullgått svangerskap
39+1: 17/9 - datoen det hadde vært gøy å føde på så barna har samme bursdagsdato!
39+6: 22/9 - datoen det hadde vært veldig gøy å føde på i forhold til en bursdag noen andre har!

 

[FruJohnsen]

Så leit å høre du er så plaget med bekkenløsning! Det kjenner jeg veldig godt til. Håper du slipper plager etter svangerskapet!

 

[Janmomjanbaby21]

Så leit å høre du er så plaget med bekkenløsning! Det kjenner jeg veldig godt til. Håper du slipper plager etter svangerskapet!

Det håper jeg også! Men har en plan om å få kommet i gang med styrketrening igjen i permisjon, så håper det hjelper på Nå hadde jeg lett takket ja til rullestol derimot

 

[FruJohnsen]

Det håper jeg også! Men har en plan om å få kommet i gang med styrketrening igjen i permisjon, så håper det hjelper på Nå hadde jeg lett takket ja til rullestol derimot

Jeg fikk fysioterapi etterpå, gruppetrening i slynge og sånt. Det hjalp meg veldig Styrketrening er gull!

 

[Janmomjanbaby21]

34+0, 3. trimester og 45 dager igjen til termin!

Herlighet, plutselig hadde det gått 3 uker siden sist oppdatering! Snakk om feriemodus Enda en milepæl nådd, nå stoppes ikke fødsel dersom den skulle starte Det betyr at om 3 uker regnes som svangerskapet som fullgått og hun kan melde sin ankomst når som helst!

Jeg har jo noen ønskedatoer å føde på i forhold til enkelte næres bursdager eller samme datoer, men akkurat nå er jeg mer der at så lenge hun kommer i september er jeg fornøyd! Gleder meg veldig til å føde og være ferdig med å være gravid. Det blir godt å være ferdig med 9 mnd med bekymringer og svangerskapsplager Sist søndag endte jeg en tur på føden etter å ha kjent lite liv i mange timer. Må bare skryte av jordmødre for hvordan de møter en bekymret gravid med rolighet, trygghet og forståelse! Alt var fint med lillemor, men nå følger jeg jo enda mer med på bevegelser og liv.

Ellers vil de neste ukene bestå av litt hektiske dager, men skal også få pakket fødebag til meg, baby og overnattingsbag til kommende storebror!

Legger til enda en dato, for det blir også dagen før en tante har bursdag

Milepæler som gjenstår:
37+0: Fullgått svangerskap
37+6: 8/9 - datoen det hadde vært veldig gøy å føde på i forhold til en bursdag noen andre har!
39+1: 17/9 - datoen det hadde vært gøy å føde på så barna har samme bursdagsdato!
39+6: 22/9 - datoen det hadde vært veldig gøy å føde på i forhold til en bursdag noen andre har!

 

[Janmomjanbaby21]

36+0, 3. trimester og 31 dager til termin!

Nå nærmer det seg mer og mer, og om 1 uke regnes svangerskapet som fullgått og lillemor vil ikke regnes som prematur! Er også kommet til det punktet at jeg gjerne føder om 1 uke Det er tungt nå rett og slett og senga er en trofast støtte store deler av dagen.. Samvittigheten overfor 2-åringen blir også dårligere, men minner meg selv på at vi har mer tid sammen, bare på andre måter enn før! Er ikke like aktiv i lek kanskje, men er fortsatt tilstedeværende hele tiden og vi får en roligere kvalitetstid sammen

Ellers har jeg gått med en god del mensmurringer som kommer og går de siste ca 4 ukene, og håper det er et positivt tegn! Skal uansett spørre jordmor til uken om hun kan sjekke modning, for det vil gi meg et håp om at kroppen vet hva som skal skje forhåpentligvis innen termindato. Og da blir det litt mer overkommelig å plutselig ha disse mensmurringene i tide og utide gjennom dagen! I tillegg til at det også gir motivasjon og håp til å holde ut de siste ukene og tenke at kroppen føder av seg selv når den tid kommer!

Ellers er fødebagen pakket til meg og lillemor, så gjenstår overnattingsbag til 2-åringen, men den er kanskje enklest å pakke siden klærne er lett tilgjengelige og det ikke er sååå nøye hvilke klær som pakkes Går vell mer og mer inn i nestingmodus på ting som ikke er for baby, men heller handler om system og orden for resten av husholdet. I tillegg til at jeg blir mer og mer innesluttet nå som det nærmer seg merker jeg, vil ikke love meg bort til avtaler og egentlig bare sove..

Milepæler som gjenstår:
37+0: Fullgått svangerskap
37+6: 8/9 - datoen det hadde vært veldig gøy å føde på i forhold til en bursdag noen andre har!
39+1: 17/9 - datoen det hadde vært gøy å føde på så barna har samme bursdagsdato!
39+6: 22/9 - datoen det hadde vært veldig gøy å føde på i forhold til en bursdag noen andre har!

 

[Janmomjanbaby21]

37+0, 3. trimester og 24 dager til termin!

Plutselig var man fullgått! Lillemor regnes ikke lenger som prematur Det er en enorm lettelse med tanke på hvor mye jeg har bekymret meg dette svangerskapet. Endelig er man egentlig bare i ventefasen på fødsel!

Den siste uken har vært en liten berg og dalbane på når jeg vil føde, om det er nå eller om et par uker, og nå er jeg kommet til når som helst. Hos jordmor tidligere i uken viste det seg at jeg er moden med 1-2 cm, men lang livmorhals enda tror jeg. Iallefall så lå lillemor godt oppi bekkenet enda. Men det vil si at de murringene som har kommet og gått i ukesvis faktisk har gjort noe! Og det gir meg mer håp om at fødselen starter av seg selv og at jeg slipper keisersnitt Min store frykt er at fødselen ender i keisersnitt, frykten var der med nr 1 og den er der med nr 2 også gitt!

Ellers har jeg de siste dagene hatt økt med murringer, blitt støl i lyskene og fått mer symfysesmerter. Slitt litt med kvalme, tror deler av slimproppen med litt blodspor gikk en dag og er trøtt konstant. Noe som egentlig øker ønske om å føde så tidlig som mulig, for det er litt demotiverende å gå slik i 3-4 uker til Tror også jeg blir å spørre jordmor om en ekstra kontroll etter helgen for å sjekke om lillemor har lagt seg mer ned i bekkenet og om det er enda mer modning enn sist, for det blir lenge å vente 1 og 1/2 uke til med disse plagene.. Så kjenner jeg tar veldig mye mer dag for dag nå!

Men da er det faktisk bare 6 dager til første gøye dato å føde på i forhold til en bursdag i familien

Milepæler som gjenstår:
37+6: 8/9 - datoen det hadde vært veldig gøy å føde på i forhold til en bursdag noen andre har!
39+1: 17/9 - datoen det hadde vært gøy å føde på så barna har samme bursdagsdato!
39+6: 22/9 - datoen det hadde vært veldig gøy å føde på i forhold til en bursdag noen andre har!

 

[Janmomjanbaby21]

38+0, 3. trimester, 17 dager igjen til termin!

Driiitlei nå kjenner jeg! Har hatt modningstegn i 2 uker ca, og ingen ting skjer Ved 36-ukerskontrollen var jeg ifølge jordmor moden, men siden jeg ikke var 37+0 så ville hun ikke tøye. Modningstegnene økte, så ba om ekstra time med sjekk av leie og modning tidligere denne uken. Da ble jordmor usikker på om lillemor hadde snudd seg til seteleie, så endte opp med sjekk dagen etter på sykehuset. Der så vi lillemor heldigvis i hodeleie på ultralyd. Men jordmor kunne også bekrefte mer modning, men ville ikke tøye når hun var usikker på leie.. Så i går var jeg hos en privatklinikk for hinneløsning, denne jordmoren beskrev modningstegn hos meg som tydet på mer modning siden jordmortimen, og hun tøyet. Hun sa også at hodet var godt nedi bekkenet og tror hun kommenterte at hun kjente det. Men fortsatt ikke noen tegn til at kroppen har tenkt å gjør alvor ut av disse vage modningstegnene..

Med nr 1 var jeg overbevist om at jeg skulle bli igangsatt på maks overtid og la ikke så mye fokus på termindato. Men dette svangerskapet har tært på kropp og psyke på en helt annen måte, spesielt fordi det går utover den skjønne lille gutten min som har en mamma som ikke fungerer som til vanlig Noe som gjør at jeg selv ikke skjønner hvordan jeg skal holde ut helt til termin, og ihvertfall ikke gå på overtid Har mye ubehag i underlivet som jeg vet er modning av åpning, samt nedpress og menssmerter som kommer og går, og det sliter meg litt ut, for det holder meg våken eller gjør at jeg våkner mye lettere på natten. Skal dette ubehaget/smertene fortsette i over to uker til så håper jeg St. Olavs har masse smertestillende å tilby, for vet faktisk ikke om jeg har overskudd og energi nok til å presse da. Og ja, jeg er litt dramatisk nå siden jeg vet kroppen som regel ordner opp, men begynner å bli veldig mentalt sliten av disse modningstegnene som er ubehagelig vonde..

Uansett så er jeg utrolig klar for å føde, endelig få møte lillemor, få tilbake helsa og kroppen og bare bli en familie på 4 Og jeg gleder meg faktisk til å føde, eller som mannen sier da, jeg gleder meg til å være ferdig! Men jeg gleder meg faktisk litt til å kjenne kroppen gjøre en siste «kamp» i form av fødsel for å avslutte svangerskapet!

Så er det 8 dager til 39+1 og 17/9, som hadde vært gøy å føde på så nr 1 og 2 har samme bursdagsdato. Selv om jeg aller helst føder med en gang

Milepæler som gjenstår:
39+1: 17/9 - datoen det hadde vært gøy å føde på så barna har samme bursdagsdato!
39+6: 22/9 - datoen det hadde vært veldig gøy å føde på i forhold til en bursdag noen andre har!

 

[Janmomjanbaby21]

15.09.2023 ble fødselsdagen til lillemor gitt! 38+6 kom jeg til før vi endelig fikk hilse på henne!

Den 14/9 var jeg på kontroll og samtale for vurdering av igangsettelse på St. Olavs grunnet bekkensmerter og mase-/modningsrier som aldri tok seg opp. Legen der sjekket åpning, 2 cm åpning og 2cm lang livmorhals, og hun tøyde, som ikke var vondt. Så ble det satt opp time til igangsettelse for torsdag 21/9 hvis fødselen ikke hadde startet av seg selv innen da.

Lite visste jeg at den kvelden ca 23.30 skulle vannet gå, nærmest i senga til 2-åringen da han skulle få litt trøst etter en oppvåkning En times tid etter vannavgang begynte jeg å få svake, uregelmessige rier som tok seg sakte opp. På sykehuset i 10-tiden hadde jeg 3 cm åpning, og etter 6 timer var jeg kommet til 5 cm. Da fikk jeg epidural, men den måtte settes to ganger for jevn smertelindring. 10 timer etter vi ankom sykehuset satte jordmor et riedrypp, for hun var veldig sikker på at kroppen kun trengte et lite dytt og så ville det gå relativt raskt etter det. Og det fikk hun jo veldig rett i. Fra dryppet ble satt på 5, nesten 6cm, så gikk det 30 min før lillemor var ute! Pressriene var merkbart intense og minte meg om første fødsel hvor ingenting skjedde. Så fikk litt panikk og tenkte det samme skjer igjen. Men jordmor var helt fantastisk fordi hun var rolig og tydelig på hvor jeg var i løpet, så når hodet hang med og jeg skjønte hvor nært jeg faktisk var, så presset jeg både med og uten rier Den lettelsen da hodet var ute var veldig fascinerende, og jeg spurte rett og slett om de bare kunne dytte på magen for å få kroppen ut fordi jeg var sliten og ikke orket mer. Det kunne de ikke. Heldigvis så var det bare en ny rie som trengtes for et siste motivasjonspress, og så var hun der!

Og etter dette svangerskapet gikk jeg fra å ville ha 3 barn, til å si meg fornøyd med 2 siden jeg er ganske sikker på at både fysisk og psykisk helse ville fått kjørt seg hardt i et senere svangerskap.. Og etter denne fødselen, selv om den på mange måter var fin, så er jeg mer sikker på at 2 nydelige barn er nok! Så får vi se om denne dagboken er ferdig, eller om jeg kanskje ombestemmer meg om noen år når dette er glemt

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Gratulerer så mye med jenta Kose deg masse med den lille, og bare nyyyt nyfødtbobla

 

[Smågoth]

Gratulerer!

 

[Luna94]

Gratulerer

 

[Maggie86]

15.09.2023 ble fødselsdagen til lillemor gitt! 38+6 kom jeg til før vi endelig fikk hilse på henne!

Den 14/9 var jeg på kontroll og samtale for vurdering av igangsettelse på St. Olavs grunnet bekkensmerter og mase-/modningsrier som aldri tok seg opp. Legen der sjekket åpning, 2 cm åpning og 2cm lang livmorhals, og hun tøyde, som ikke var vondt. Så ble det satt opp time til igangsettelse for torsdag 21/9 hvis fødselen ikke hadde startet av seg selv innen da.

Lite visste jeg at den kvelden ca 23.30 skulle vannet gå, nærmest i senga til 2-åringen da han skulle få litt trøst etter en oppvåkning En times tid etter vannavgang begynte jeg å få svake, uregelmessige rier som tok seg sakte opp. På sykehuset i 10-tiden hadde jeg 3 cm åpning, og etter 6 timer var jeg kommet til 5 cm. Da fikk jeg epidural, men den måtte settes to ganger for jevn smertelindring. 10 timer etter vi ankom sykehuset satte jordmor et riedrypp, for hun var veldig sikker på at kroppen kun trengte et lite dytt og så ville det gå relativt raskt etter det. Og det fikk hun jo veldig rett i. Fra dryppet ble satt på 5, nesten 6cm, så gikk det 30 min før lillemor var ute! Pressriene var merkbart intense og minte meg om første fødsel hvor ingenting skjedde. Så fikk litt panikk og tenkte det samme skjer igjen. Men jordmor var helt fantastisk fordi hun var rolig og tydelig på hvor jeg var i løpet, så når hodet hang med og jeg skjønte hvor nært jeg faktisk var, så presset jeg både med og uten rier Den lettelsen da hodet var ute var veldig fascinerende, og jeg spurte rett og slett om de bare kunne dytte på magen for å få kroppen ut fordi jeg var sliten og ikke orket mer. Det kunne de ikke. Heldigvis så var det bare en ny rie som trengtes for et siste motivasjonspress, og så var hun der!

Og etter dette svangerskapet gikk jeg fra å ville ha 3 barn, til å si meg fornøyd med 2 siden jeg er ganske sikker på at både fysisk og psykisk helse ville fått kjørt seg hardt i et senere svangerskap.. Og etter denne fødselen, selv om den på mange måter var fin, så er jeg mer sikker på at 2 nydelige barn er nok! Så får vi se om denne dagboken er ferdig, eller om jeg kanskje ombestemmer meg om noen år når dette er glemt

Gratulerer så mye endelig

 

[Janmomjanbaby21]

Gratulerer så mye med jenta Kose deg masse med den lille, og bare nyyyt nyfødtbobla

Gratulerer!

Gratulerer

Gratulerer så mye endelig

Tusen takk! Kjenner jeg er såppas spent på hjemreisen med storebror i morgen at det er vanskelig å sove