4dpo
det skjer saker og ting. Det kan bety oppbygging til mensen, eller så er det normalt, bare noe jeg ikke legger merke til til vanlig, eller graviditet.
- stikking av og til
- litt murring
Stikking har vært et positivt tegn med de to forrige graviditetene. Det, kombinert med noe annet småtteri, gjorde at jeg midt på butikken fikk det over meg at «JEG ER GRAVID!» med minstemann. Jeg bare visste det, kjøpte en test og den var klart(!) positiv med en gang.
Tenker mye på de to forrige KS, siden jeg vet tredje også blir det. Den første i 2016 var traumatisk. Startet med å bli satt i gang 14 dager over tiden, rier, drypp, treig fremgang… ble 10cm, prøvetrykking, hun kom ikke ut, og så akutt KS. Hadde da epidural, og de spurte om den hadde fungert bra… Det hadde den jo absolutt, så de valgte å fylle på med mer epidural. Mannen var ikke inne hos meg, jeg var redd. Så startet de, uten at mannen min var tilstede… og jeg satte i et hyl jeg nok ikke kan gjenskape. Jeg kjente at de kuttet meg opp. Det føltes ut som en evighet før narkosemasken ble presset på ansiktet mitt. Verste frykten var nå virkelig.
Med andre mann fikk jeg innvilget PKS. Jeg var redd barnet skulle sette seg fast (historie med smalt bekken i familien). Første barnet kom ut med en «krone» på hodet(og ganske hovne øyelokk), siden ho kom litt ned, men ikke lenger. Var så ekstremt nervøs, men denne gangen visste alle legene hvor redd jeg var. De forsikret meg om at dette kom til å gå bra, og jeg skulle ikke kjenne noe. Mannen var med, og alt gikk bra. En drømmefødsel, fikk holde baby helt til jeg var sydd igjen. Helt nydelig!
Første fødsel vil nok alltid ligge i hodet. Grøss og gru! Men det stopper meg ikke fra å få barn nummer 3.