Prøver på et lite nurk <3

Fossjinta

Fossjinta

Glad i forumet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Januarlykke 2020
Oktobergull 2022
Etter å ha vært en snikleser og lest utallige dagbøker om andre kvinner som prøver å få barn, har jeg valgt å opprette en selv. Rett og slett for å kunne lufte mine egne tanker i denne prosessen. P-pillene ble kastet 11. Februar 2017 og menstruasjonen har vært veldig ustabil med sykluser med en lengde på 29-115 dager.

Vår reise for å bli foreldre:
  • Februar 2017 - sluttet på p-piller
  • Februar 2018 - time hos fastlegen - henvist videre til gynekolog
  • April 2018 - time hos privat gynekolog (som ikke fant noen feil)
  • Juni 2018 - time hos offentlig gynekolog
  • Juli 2018 - Provera og Letrozol (ingen virkning)
  • Oktober 2018 - henvisning for IVF sendt
  • Desember 2018 - forsamtale på Ullevål
  • Februar 2019 - kontrolltime på Rikshospitalet
  • Mars/april 2019 - 1 ivf runde med primolut, Gonal-F, Orgalutran og Crinone
 
Last edited:
Vi er ferdig utredet og har allerede vært på forsamtale på Ullevål, så nå venter vi kun på oppstart av ICSI forsøk. I påvente av oppstart tenkte jeg derfor å skrive litt om veien hit vi er i dag og mine tanker om veien videre.

Etter 1 år uten p-piller og fortsatt ustabil syklus, valgte jeg å bestille meg en legetime for en sjekk. Den 20. februar var jeg hos fastlegen hvor jeg forklarte min frustrasjon for ustabil syklus. Fastlegen min tok meg på alvor og så virkelig at jeg hadde et stort ønske om å bli gravid. Hun valgte derfor å sende en henvisning til gynekolog med en gang, for dette måtte vi finne ut av og tiltak burde settes i gang så tidlig som mulig hvis det skulle vise seg at jeg hadde PCOS. Jeg dro hjem fra legen med en god følelse og følte at jeg virkelig ble hørt og at tiltak skulle settes igang, hun hadde også henvist meg til en gynekolog med liten ventetid.

Drøye 1,5 uke etter legebesøket fikk jeg henvisningen i posten med tidspunkt for undersøkelsen, jeg kjente det kriblet i magen da jeg åpnet konvolutten. Gleden ble brått avbrutt da jeg så at datoen var 6. juni 2018, kl. 13:30 - det vil si at jeg måtte gå med frustrasjon og dårlig humør i 3,5 mnd før jeg fikk en undersøkelse. Selvfølgelig har vi ikke noe hastverk med å bli gravide, men jeg skal være ærlig å si at det stakk hardt i magen og ble en smule lei meg.

Fikk snakket litt med en god kollega som har PCOS selv og hun tipset meg om å bestille en time privat for å få undersøkelsen unnagjort. Dette var mannen enig i og jeg bestilte en time med det samme.

6. april dro jeg til en privat gynekolog som undersøkte meg, han kunne se noen antydninger til PCOS og tok derfor noen blodprøver også. (som viste seg senere å ikke vise noe utslag for PCOS). Han ville ikke sette meg på hormoner med en gang, da han ville at mannen skulle sjekke seg først.

Ukene har gått og jeg fikk plutselig en SMS om at timen hos gynekologen som fastlegen min hadde henvist meg til nærmet seg, denne timen hadde jeg helt glemt å avbestile så jeg valgte derfor å dra på den. Det var ikke så dumt. Hun kunne ikke se noen antydningene til PCOS og valgte derfor å sette meg på en hormonkur med Provera og Letrozol.
 
Last edited:
Provera og Letrozol kuren viste seg å ikke gi oss noen håp, da jeg ikke fikk eggløsning. Det ble derfor besluttet at mannen måtte ta sædprøve og vi måtte belage oss på å sende inn en henvisning til prøverør.

Dessverre var det slik vi fryktet jeg har ingen eggløsning noe som kan tyde på en liten pcos. Det blir derfor sendt henvisning til IVF, og vi kunne vente oss en ventetid på 6-8 mnd. Det føles som en hel evighet og jeg aner ikke hvordan jeg skal holde ut.

Jeg var veldig forberedt på denne beskjeden, trodde jeg. Knakk sammen og gråt meg i søvn den natten. Jeg vet at sjangsene er gode og mange har lykkes, men det er uansett en lang prosess som vil påvirke både psyken vår og forholdet vårt med mye usikkerhet. Selvfølgelig er jeg jo redd for at det ikke vil gå og tenker det verste.
 
Last edited:
Ukene gikk og vi hørte aldri noe mer angående henvisningen som gynekologen skulle sende. Jeg valgte derfor å ringe inn til Riksen for å høre om de hadde mottatt henvisningen. Men det var som fryktet - Riksen hadde ikke mottatt henvisningen, så jeg valgte derfor å ringe til gynekologen for å høre hva som ville skje videre. Sekretæren mente at mannen måtte ta en ny prøve før henvisningen ble sendt. Dette hadde ikke vi fått beskjed om, det eneste vi fikk beskjed om var at henvisningen ville bli sendt med en gang (4,5 uke tidligere) og at mannen kunne ta en ny prøve i november mens vi ventet på behandling. Men nå mente de at han tydeligvis måtte ta enda en ny prøve før henvisningen blir sendt.

Det viste seg også senere at vi manglet en del blodprøver som gynekologen visste om, men som ikke hadde informert oss om. Heldigvis for oss, så er jeg ei jente som leser meg opp og undersøker informasjon om det vi skal igjennom. Jeg ringte derfor tilbake til gynekologen og ba om en ny time til blodprøver vi måtte ta og ba bestemt om at henvisningen skulle bli sendt når disse prøvene var tatt - noe som også heldigvis skjedde.
 
Last edited:
Ukene gikk og jeg løp ned til postkassen hver eneste dag i håp om at innkalling til forsamtalen skulle ligge i posten, men dagene og ukene gikk og den dukket ikke opp. Jeg fikk derfor et tips om å sjekke minjournal.no, og der lå innkallingen til forsamtale 18. desember! Endelig hadde vi en dato å forholde oss til og ting så virkelig lysere ut nå.
 
Forsamtalen 18. desember gikk over all forventning. Vi ble møtt av en ung og hyggelig lege på Ullevål. Han ga oss veldig god informasjon og tok seg tid til å forklare hvordan prosessen fremover ville bli. Det som var oppløftende var jo at vi egentlig kunne fått oppstart dagen etter, men i samråd med legen ville vi at mannen skulle ta en ekstra blodprøve for å utelukke kromosomfeil, denne tar 1 mnd å analysere, så vi skulle få komme inn på samtale igjen om 1 mnd. Men da vi fikk timen i posten ble vi nok en gang lettere sjokkert da det viste seg at timen var 2 mnd frem i tid, altså 25. februar - er det en ting man blir god på i denne tiden så er det å vente..
default_Happy.gif
Heldigvis viste det seg at prøven var ferdig analysert tidligere og vi fikk komme inn på kontrolltime 6. februar!

Kontrolltimen 6. februar var vel så som så. Satt og ventet 45 minutter etter avtalt tid før vi kom inn, da blei vi ropt opp av en lege som virka litt fjern (?) om jeg kan si det sånn. Han var dyktig i faget sitt, men hadde tydeligvis ikke lest journalen godt nok og ikke noe oversikt over når vi kunne starte opp. Vi var inne i 20 minutter hvor vi kun fikk svar på prøven som var tatt og en liten undersøkelse av meg som vanlig, følte igrunn at den timen var veldig bortkastet og fikk ikke noe ut av den. På forsamtalen fikk jeg beskjed om å begynne på provera med en gang for å komme i gang, men han legen vi var hos nå hadde bestemt seg for at jeg ikke skulle bruke den. Så skulle melde inn menstruasjon jeg hadde for 1 uke siden, og gjorde derfor det med en gang.

Det viser seg at jeg har ustabile sykluser så det er vanskelig å forutse når menstruasjonen vil komme, og det var derfor legen på forsamtalen ville at jeg skulle bruke provera. Ringte derfor sykepleier i dag for å få svar på når vi kunne forvente oppstart og at jeg da trengte resept på provera. Hun leste journalen min og mente at jeg ikke behøvde provera enda, da vi kunne se hvor lang tid det tar før menstruasjonen kommer. Det var stor pågang på riksen nå, så vi kommer tydeligvis ikke i gang før i april mest sannsynlig. Skulle melde inn neste menstruasjon og syklusen etter det igjen skulle vi da få starte, så sant den ikke faller i påsken (noe den garantert gjør med min uflaks....).

Så i dag er jeg både sliten, lei, deprimert og har mest lyst til å gi opp, føler vi bare møter motbakker og føler at alle andre har hatt en mye lettere vei fra utredning og henvnisning til oppstart. Vi har jo slitt med manglende prøver pga en gynekolog som ikke var oppdatert, noe som resulterte i ekstra ventetid.
 
Hei! Nå har jeg lest gjennom hele dagboken fin, og følger deg gjerne videre. Det er gull verdt å ha noen å lufte tanker med, (om feks mannen ikke orker dette time for time episodene ifht IVF prosessene :hilarious:)

Så synd med så humpete vei ifht dårlige gyn og fjerne leger og forskjellige medisiner/råd osv. Det er skikkelig frustrerende. Jeg heier på at neste mens ikke kommer kræsjende med påsken! Du kunne ikke fått medisiner for å styre mensen litt da, eller ?:)
 
~Ønskebarn2017 skrev:
Hei! Nå har jeg lest gjennom hele dagboken fin, og følger deg gjerne videre. Det er gull verdt å ha noen å lufte tanker med, (om feks mannen ikke orker dette time for time episodene ifht IVF prosessene :hilarious:)

Så synd med så humpete vei ifht dårlige gyn og fjerne leger og forskjellige medisiner/råd osv. Det er skikkelig frustrerende. Jeg heier på at neste mens ikke kommer kræsjende med påsken! Du kunne ikke fått medisiner for å styre mensen litt da, eller ?:)
Klikk for å utvide …


Så hyggelig at du vil følge min vei videre :Heartpink Mannen begynner å bli rimelig lei av maset vil jeg tro, han har ikke sagt noe, men jeg kjenner han såpass :p

Legen vi var hos på forsamtale var så klar på at jeg skulle starte på provera for å styre mensen, men sykepleieren ville ikke det nå, siden de siste syklusene mine hadde vært på 29-49 dager. Så hun hadde tydeligvis tro på at den ville dukke opp etter 29 dager denne måneden, så da får vi se om jeg får ømme pupper snart eller ikke. Pleier vanligvis å få skikkelig ømme pupper 8-10 dager før menstruasjonen, så hvis jeg ikke får det til "vanlig" tid nå, så ringer jeg tilbake og ber om provera.
 
Nikketutta skrev:
Så hyggelig at du vil følge min vei videre :Heartpink Mannen begynner å bli rimelig lei av maset vil jeg tro, han har ikke sagt noe, men jeg kjenner han såpass :p

Legen vi var hos på forsamtale var så klar på at jeg skulle starte på provera for å styre mensen, men sykepleieren ville ikke det nå, siden de siste syklusene mine hadde vært på 29-49 dager. Så hun hadde tydeligvis tro på at den ville dukke opp etter 29 dager denne måneden, så da får vi se om jeg får ømme pupper snart eller ikke. Pleier vanligvis å få skikkelig ømme pupper 8-10 dager før menstruasjonen, så hvis jeg ikke får det til "vanlig" tid nå, så ringer jeg tilbake og ber om provera.
Klikk for å utvide …
Åh, såpass. Men det er jo legen som skal bestemme dette, IKKE sykepleieren sånn bare så du vet det :) håper såklart den kommer snart.

Har det ganske likt med samboer her, han er interessert, men tror han syns det er fint jeg har forumet :hilarious::hilarious:
 
~Ønskebarn2017 skrev:
Åh, såpass. Men det er jo legen som skal bestemme dette, IKKE sykepleieren sånn bare så du vet det :) håper såklart den kommer snart.

Har det ganske likt med samboer her, han er interessert, men tror han syns det er fint jeg har forumet :hilarious::hilarious:
Klikk for å utvide …

Okei, fint å vite! Tenkte jeg skulle ringe tilbake hvis jeg ikke får ømme pupper om en ukes tid, så får jeg be om provera :rolleyes:

Godt vi har forumet, slipper samboerne våres å få høl i huet :D
 
Nikketutta skrev:
Okei, fint å vite! Tenkte jeg skulle ringe tilbake hvis jeg ikke får ømme pupper om en ukes tid, så får jeg be om provera :rolleyes:

Godt vi har forumet, slipper samboerne våres å få høl i huet :D
Klikk for å utvide …
Riktig :D

Ja, det er jo greit å ikke utsette ting lenger enn nødvendig og iom at legen pratet om dette så.:rolleyes: håper den kommer snikende snart da.
 
Tiden går sakte og jeg kjenner etter ømme pupper omtrent 10 ganger om dagen. Kan ikke denne menstruasjonen bare komme, slik at vi kan få vite litt mer om når vi kan forvente oppstart (hvis den enste syklusen ikke blir forskjøvet igjen da...)
 
Nikketutta skrev:
Tiden går sakte og jeg kjenner etter ømme pupper omtrent 10 ganger om dagen. Kan ikke denne menstruasjonen bare komme, slik at vi kan få vite litt mer om når vi kan forvente oppstart (hvis den enste syklusen ikke blir forskjøvet igjen da...)
Klikk for å utvide …
Sender litt mens støv :dance008 kjedelig å vente!:excited001
 
Er på syklusdag 26 og fortsatt ingen ømme pupper eller menstruasjon i sikte, dette tyder på en laaang syklus. Hvis det ikke har skjedd noe i løpet av et par dager så får jeg ta en telefon for å høre hva vi skal gjøre. Vil nødig utsette det enda en gang pga påsken :(
 
Nikketutta skrev:
Er på syklusdag 26 og fortsatt ingen ømme pupper eller menstruasjon i sikte, dette tyder på en laaang syklus. Hvis det ikke har skjedd noe i løpet av et par dager så får jeg ta en telefon for å høre hva vi skal gjøre. Vil nødig utsette det enda en gang pga påsken :(
Klikk for å utvide …
Håper dere slipper å utsette :angelic:
 
Håper virkelig mens kommer snart og dere slipper å vente så lenge! God klem til deg!
 
Back
Topp