Førstegangsmamma2020
Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Julistrålene 2025 ♡
Snøkrystallene2021❄️
Februarbarna 2023
Hei!
Jeg og samboer har en herlig liten ramp på 14 mnd og er nå inne i pp nr. 8 med forsøk på lillebror eller -søster.
Samboer holder på med omskolering mens jeg har fast jobb i kommunen. De siste månedene har jeg slitt mer og mer med at jeg føler jeg ikke får utfordret meg på jobb. Lønna er ikke mye å skryte av heller, men det er en trygg jobb.
Jeg har de siste månedene sendt ut en del søknader på nye jobber og skal nå på intervju (i morgen
) på en av disse.
Jeg har veldig lyst på jobben, men så er det dette med hvordan man skal forholde seg til ny arbeidsgiver hvis jeg får tilbud og finner ut at det klaffet for oss rett før, etter eller underveis når man skal ta en avgjørelse om å akseptere tilbudet eller ikke.
For meg er det viktig at jeg har mulighet til å utvikle meg i en eventuell ny jobb, at det er mulighet for forfremmelse og at lønna står i samråd med utdannelse, erfaring og at lønna er en del bedre enn den jeg har i dag.
Jeg fyller 37 år om få dager og samboer er snart 39 så føler liksom ikke at vi har tid til å vente i 1-2 år heller med prøvinga. Ikke har jeg lyst til det heller… men jeg ønsker jo ikke å komme inn og muligens måtte si ifra om at jeg skal ut i permisjon etter noen få mnd. Å si ifra at vi prøver på en til vil jo også stille dem i en vanskelig situasjon.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette
Må vel bare lufte tankene litt og gjerne høre fra andre hva deres tanker er rundt dette.
Er sikkert mange ting eller synsvinkler på dette jeg ikke tenker på.
Noen andre som har vært i lignende situasjon? Hva gjorde dere og hvordan ble det mottatt av ny arbeidsgiver når du fortalte at du ventet barn og etterhvert skulle ut i permisjon?
Jeg og samboer har en herlig liten ramp på 14 mnd og er nå inne i pp nr. 8 med forsøk på lillebror eller -søster.
Samboer holder på med omskolering mens jeg har fast jobb i kommunen. De siste månedene har jeg slitt mer og mer med at jeg føler jeg ikke får utfordret meg på jobb. Lønna er ikke mye å skryte av heller, men det er en trygg jobb.
Jeg har de siste månedene sendt ut en del søknader på nye jobber og skal nå på intervju (i morgen
) på en av disse. Jeg har veldig lyst på jobben, men så er det dette med hvordan man skal forholde seg til ny arbeidsgiver hvis jeg får tilbud og finner ut at det klaffet for oss rett før, etter eller underveis når man skal ta en avgjørelse om å akseptere tilbudet eller ikke.
For meg er det viktig at jeg har mulighet til å utvikle meg i en eventuell ny jobb, at det er mulighet for forfremmelse og at lønna står i samråd med utdannelse, erfaring og at lønna er en del bedre enn den jeg har i dag.
Jeg fyller 37 år om få dager og samboer er snart 39 så føler liksom ikke at vi har tid til å vente i 1-2 år heller med prøvinga. Ikke har jeg lyst til det heller… men jeg ønsker jo ikke å komme inn og muligens måtte si ifra om at jeg skal ut i permisjon etter noen få mnd. Å si ifra at vi prøver på en til vil jo også stille dem i en vanskelig situasjon.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette

Må vel bare lufte tankene litt og gjerne høre fra andre hva deres tanker er rundt dette.
Er sikkert mange ting eller synsvinkler på dette jeg ikke tenker på.
Noen andre som har vært i lignende situasjon? Hva gjorde dere og hvordan ble det mottatt av ny arbeidsgiver når du fortalte at du ventet barn og etterhvert skulle ut i permisjon?
Jeg er i ganske lik situasjon nå. Jeg leter etter ny jobb og prøver å få barn. Jeg har en fast jobb som er helt ok og det er mao ikke noe veldig stress med å finne denne nye jobben. Mine tanker rundt dette er egentlig at det er ganske uproblematisk. En permisjon varer ganske kort tid med tanke på den tiden jeg tenker å være på det stedet jeg evt. får jobbtilbud, men det er lenge nok tid til at det vil være mulig for ny arbeidsgiver å evt. finne en vikar. En pappaperm er jo nesten verre på den måten, da det er såpass kort at det kan være utfordrende å rekke å lære opp en erstatter, og å finne en som er egnet som vil ta på seg et så kort oppdrag.
Vi kvinner skal ikke måtte risikere å ødelegge karrieremuligheter fordi det er vi som bærer frem barn. Jeg vil med andre ord ikke si noe før det ville vært naturlig uansett
Dette er privat og ikke noe arbeidsgiver har krav på å bli oppdatert på (før de faktisk har krav på det med tanke på varsle om langvarig permisjon da hehe 

Hadde vært litt egoistisk jeg, det er ditt liv og dine valg
lykke til på intervju 
