prøver å bli bravid men min båt er lastet med bipolar lidelse

mamin

Flørter med forumet
jeg sluttet med  min medisin for ca 2 måneder siden. Jeg kjenner opp og ned turene blir værre og værre.
hvordan skal jeg holde ut med meg selv fram til jeg blir gravid og gjennom ni måneder + amme tid. Men den fordømradde diagnosen skal ikke stoppe meg. Blir det for ille så er det mulig med medisin, men legen vill helst ikke gi noe.... enda i værtfall. I helga var jeg manisk... Det er morro for jeg har det helt topp da, jeg blir en gledes spreder uten like. jeg merker fort om folk blir slitne av meg så jeg prøver å begrense meg, men det er ikke så lett gitt.
i går kveld, vrengte det seg nesten innvenig i meg. jeg blir forferdelig urolig,sur , lett iritabel og you name it.. sånn vill jeg ikke være. har noen  noe tips om natur medisin eller noe lignende som kan hjelpe. kom med det. Del gjerne all erfaring med meg...
 vi snakkes!:)
 
Hvordan skal du klare å ta deg av et barn når du har det sånn om du ikke har andre som hjelper deg og er rundt deg og barnet hele tida?. Bare en tanke.............
Mamman til bonusungen min har en biplolar lidelse, hun har "pappaomsorg" for ungen si pr d.d. Dvs 2 hver helg og 1 dag i uka og nå som ungen er så stor så bestemmer den hvor mye selv den vil være hos mor[:)].
 
Det går helt fint når jeg går på medisinen min:) Det går nok skal du se. Jeg har en flott mann som støtter meg og hjelper meg. 
 
Har dessverre ingen tips, men vil ønske deg masse lykke til!!![:)]
Var sjøl plaga med angst/depresjonar når eg vart gravid (hadde vært d i mange år), men dei forsvant utrulig nok virker d som når eg vart gravid..! Humørsvingningar har d blitt såklart, hehe, men har gått bra...![;)]
Trur du kjem t å klare d og hvis du bestemmer deg for det!![:)]
 
Takk, Ånå er jeg gravid også... Tok ikke mer enn ca tre måneder å prøve gudsjelov. Nå skal jeg kose meg med den voksende magen. Jeg gleder meg masse:)
 
Hei.
Jeg sliter med de samme opp og ned turene som deg,men jeg lener vel mer mot bi2.

Jeg har to bar og har ikke fått behandling for det før etter nr 2.
Det er viktig å være bevist segselv når nedturene kommer.Da finner en letter styrken til å hale seg i land:-) Det er vel det eneste jeg kan foreslå.Psyken er en ting vi må jobbe mye med selv.
Bra du har en til å støtte deg til.Det går nokk bra det skal du se:-)
 
Takk for svar, ja nå har jeg noe å være oppslukt i framover også, vi leser alt vi kommer over. jeg har barn fra før så vi snakker mye om det . kjempe fine bilder foresten:)
 
Back
Topp