Prøverør når man har barn fra før av
- Trådstarter VictoriaH
- Opprettet
Jeg vil gjerne ha to eller tre barn. Jeg er villig til å gå langt for nr to, mulig jeg ikke orker ivf for evt nr tre..
Klarer ikke å se for meg å være 'ferdig' nå, men full forståelse og respekt for de som ikke orker å gå gjennom prosessen på nytt!
Klarer ikke å se for meg å være 'ferdig' nå, men full forståelse og respekt for de som ikke orker å gå gjennom prosessen på nytt!
Jeg ville absolutt ha søsken til min, og var innstilt på å prøve så lenge det trengtes for å få det til 
På 4.innsett satt lillebror heldigvis, for det er en slitsom prosess og jeg er veldig glad for å vite at jeg ikke skal gjennom hormonkurer, sprøyter og uttak igjen 
På 4.innsett satt lillebror heldigvis, for det er en slitsom prosess og jeg er veldig glad for å vite at jeg ikke skal gjennom hormonkurer, sprøyter og uttak igjen 
Vi har en sønn på rett over 2 år, og har prøvd aktivt på søsken siden april 2017, så ser ut som det blir en lang prosess denne gangen også, bruker letrozol nå, og om ikke det funker så blir det prøverør igjen (ble gravid mellom forsøkene sist så derfor vi prøver uten først).
Men jeg er villig til å gjøre det som må til for å få en lillesøster eller lillebror, men så er det helt stopp, jeg skal aldri gjennom dette igjen når jeg får 2 barn, vil ikke utsette meg selv, mannen min og barna mine for det, det er veldig tungt og altoppslukende og den dårlige samvittigheten stikker av og til litt i meg når jeg tenker på at jeg var rask til å begynne prøvingen igjen og burde kanskje heller brukt tiden til å nyte mammalivet og lillegutt (selv om jeg gjorde det og gjør det enda, men blir ekstra sliten til tider og litt nedfor av negative tester).
Gleder meg til å bli gravid og bli ferdig med å få barn og bare nyte livet som 2barnsforeldre
Men jeg er villig til å gjøre det som må til for å få en lillesøster eller lillebror, men så er det helt stopp, jeg skal aldri gjennom dette igjen når jeg får 2 barn, vil ikke utsette meg selv, mannen min og barna mine for det, det er veldig tungt og altoppslukende og den dårlige samvittigheten stikker av og til litt i meg når jeg tenker på at jeg var rask til å begynne prøvingen igjen og burde kanskje heller brukt tiden til å nyte mammalivet og lillegutt (selv om jeg gjorde det og gjør det enda, men blir ekstra sliten til tider og litt nedfor av negative tester).
Gleder meg til å bli gravid og bli ferdig med å få barn og bare nyte livet som 2barnsforeldre
Vi har jo kanskje lykkes nå på fjerde innsettet på litt over ett år med søskenforsøk. Jeg vil ikke ta sjansen på hjemmeprøving siden mine embryo faller så raskt fra, så jeg er redd hjemmeprøving gir høy risiko for abort om vi lykkes. Så her er det kun assistert befruktning jeg som gjelder (befruktet embryo skal vurderes av fagfolk 
.) Vi synes han skulle få søsken, men vi ville ikke holdt på i all evighet, og om det er terminspire nå så er det absolutt avslutning for oss. Da har de hverandre, og vi er ferdig. 
Uten prøverør og hyperemesis hadde jeg nok gjerne ønsket meg en baby til en gang.
.) Vi synes han skulle få søsken, men vi ville ikke holdt på i all evighet, og om det er terminspire nå så er det absolutt avslutning for oss. Da har de hverandre, og vi er ferdig. Uten prøverør og hyperemesis hadde jeg nok gjerne ønsket meg en baby til en gang.
Jeg har allerede nå, vurdert om det er verdt det etter kun 2 forsøk. 1 fersk og 1 frys. Har 1 til blasto på frys, så skal i hvert fall igjennom en runde til med fryseforsøk, og så ta en vurdering på om vi skal gå videre. Det blir nok allikevel til at vi bruker opp de 3 forsøkene vi har, men kjenner meg ambivalent.
Blir helt gal på hormonene, og føler meg som både elendig partner og mamma underveis.
Har også måttet være en del sykemeldt pga formen, og det synes jeg også er skikkelig personlig nederlag, så jeg sliter veldig i denne prosessen.
Ønsket om er barn til er utrolig sterkt, men ikke til enhver pris. Vil jo ikke ofre den nydelige familien jeg allerede har på veien
Blir helt gal på hormonene, og føler meg som både elendig partner og mamma underveis.
Har også måttet være en del sykemeldt pga formen, og det synes jeg også er skikkelig personlig nederlag, så jeg sliter veldig i denne prosessen.
Ønsket om er barn til er utrolig sterkt, men ikke til enhver pris. Vil jo ikke ofre den nydelige familien jeg allerede har på veien
Nå er jeg bare gravid uke 11+6 med første, men jeg har alltid tenkt at to eller tre barn hadde vært hyggelig. Setter så stor pris på mine søstre!
Det blir nok ikke prevensjon på meg etter fødsel/amming, og hvis det ikke blir barn av seg selv (små sjanser for det slik det er nå i hvert fall), er jeg forberedt på ny runde med prøverør.
Men om det blir for enhver pris, er jeg usikker på. Blir det veldig mange runder, kan det jo hende vi bestemmer oss for at det er nok på et tidspunkt.
Det blir nok ikke prevensjon på meg etter fødsel/amming, og hvis det ikke blir barn av seg selv (små sjanser for det slik det er nå i hvert fall), er jeg forberedt på ny runde med prøverør.
Men om det blir for enhver pris, er jeg usikker på. Blir det veldig mange runder, kan det jo hende vi bestemmer oss for at det er nok på et tidspunkt.
Ønsker veldig sterkt søsken! Og hvis det er mulig så relativt tett, men regner ikke med det. Sånn jeg tenker nå kommer jeg til å gå gjennom mange forsøk for å få det til, men kan selvfølgelig ikke vite hvordan det blir hvis man har holdt på lenge igjen. Håper vi klarer å få de barna vi ønsker[emoji173]️
Jeg kan komme med min erfaring når det gjelder forsøk mens man har barn. Synes det stort sett har gått fint, men rugetiden kan ha vært tøff, fordi jeg føler jeg har kort lunte og tåler lite. Bare fordi jeg er i min egen verden. Men gått fint det og... Vi tenkte også to tette etter jenta vår, begynte jo da hun var 11 mnd. Nå er hun 3,5 og fortsatt ikke flere såeeeh[emoji36]
Du er tøff! Står respekt av at du ikke vil gi opp enda
TakkDu er tøff! Står respekt av at du ikke vil gi opp enda
Kan jo ikke gi opp enda, når drømmen er så stor
Jeg har veldig lyst på (minst) en til, og håper at de 2 blastocystene vi har på frys vil gi uttelling. Viss ikke får vi se hva vi gjør.
Mannen ønsker ikke at vi skal gå gjennom flere ferskforsøk, har vært LANGE år i prøve karusellen, som har slitt på både meg og han.
Mannen ønsker ikke at vi skal gå gjennom flere ferskforsøk, har vært LANGE år i prøve karusellen, som har slitt på både meg og han.
Enkefalos
Forumet er livet
VIP
Assistert-jentene
Aprillykke 2017
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
Nå satt jo spira naturlig til slutt her etter to prøverørsforsøk, men det er jo ikke sikkert det gjør det igjen. Mannen min er ikke interessert i å gå gjennom IVF igjen, men vi har to blastoer på frys, så vi vil bruke opp de hvis det ikke skulle gå naturlig. Jeg hadde nok glatt gått gjennom IVF igjen hadde det vært opp til meg, men jeg tror det er helt greit å slippe også. Mannen min er egentlig ikke så "avhengig" av et søsken til gutten vår, så det er nok derfor IVF sitter lenger inne for han enn for meg.
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Vi må mest sannsynlig gjennom nytt forsøk, uansett og gjør det gladelig selv om det krever sykt mye.. om jeg bruker flere år på søsken vet jeg ikke om jeg orker.. Men det vil tiden vise