Prøve på nr 3?

Momof2

Betatt av forumet
Vi har to skolebarn.
Jeg følte meg alltid ferdig etter nr 2 fordi jeg hadde både jente og gutt.
Men de siste 3-4 årene har jeg ønsket en liten til. En liten som jeg kan kose med og nyte masse masse. De eldste to er utrolig tette, så det var veldig tøft.

Jeg blir 30 år i år, har to selvgående barn. Er så redd jeg vil angre om jeg får nr 3, men jeg klarer ikke å legge vekk ønske om nr 3 heler.

Alle i min vennekrets har maks 2 barn.
 
Vi har to skolebarn.
Jeg følte meg alltid ferdig etter nr 2 fordi jeg hadde både jente og gutt.
Men de siste 3-4 årene har jeg ønsket en liten til. En liten som jeg kan kose med og nyte masse masse. De eldste to er utrolig tette, så det var veldig tøft.

Jeg blir 30 år i år, har to selvgående barn. Er så redd jeg vil angre om jeg får nr 3, men jeg klarer ikke å legge vekk ønske om nr 3 heler.

Alle i min vennekrets har maks 2 barn.
Ikke at dette skal hjelpe deg på noen som helst måte, men snakket med svigermor om det der her om dagen. Hun kunne fortelle at i en av venninnegjengene hennes var de to stk som hadde fått tre barn og følt seg ferdige (og fornøyde), mens de som «bare» hadde fått to hadde hele veien lurt på om de egentlig hadde lyst på en til og ikke følt seg ferdig på samme måte. Så hennes teori var at om man vurderte en nr. 3 ville man ikke føle seg ordentlig ferdig før man fikk den siste.

Nå ligger det selvsagt mer i dette enn kun den enkle uttalelsen, men jeg tror også det er noe i det hun sier:smiley-angelic002 personlig fikk jeg nr. 2 i høst (nr.1 er 3 år, blir 4 ila året), og føler meg absolutt ikke ferdig. Jeg tror jeg kommer til å angre om jeg ikke får et barn til. Igjen er det jo mer nyansert, men her ligger det meste til rette for at det fungerer med et barn til, og heldigvis er mannen også enig nå etter vi fikk nr. 2:Heartred
 
Dersom du har kjent på dette ønsket i 3-4 år, høres det ut som at du heller kommer til å angre om du ikke prøver på én til.

Nå er det jo mange faktorer som spiller inn, men jeg har venner som har angret på det barnet de egentlig ville ha, men aldri prøvde på.

Du har alderen på din side, jeg oppfordrer deg helt klart til å kjøre på.
 
Har tenkt det samme, de siste to årene. Har en på snart 4 og en på 5. Her kommer det en liten til i september. Virker galskap siden de to eldste er kjempegode venner og aktiverer hverandre, men nå slipper jeg i hvert fall å lure :p :dummy1:
 
Jeg har snakket masse med mannen og han er fornøyd med 2, men sier hvis nr 3 er så viktig for deg kan vi få et barn til.
Får vi nr 3 starter jo alt på nytt igjen, bleiebarn, amming, våkne netter osv. jeg er redd det ødelegger for oss. Men jeg har så lyst til å ha 3 barn.
 
Fikk nr 3 for 4 år siden, da var eldste straks 12 og da yngste straks 9 år. Nå venter vi nr 4 :)
Var mye hjelp i de to eldste, samtidig fikk de utrolig mye glede av å kunne få lov til å hjelpe til mer med babyen enn da eldste ble storesøster da hun var 3 år. (Men de tvinges ikke til hjelp)
 
Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men selv kjente jeg at eg ville 'straffet' meg selv om jeg ikke prøvde på nummer tre. Jeg har alltid sett for meg tre barn, eller fler. Nå kjenner jeg at tre er nok.

Jeg må innrømme at jeg ila denne graviditeten har lurt på om jeg har gjort noe dumt, men lander på at man ikke angrer på de barna man fikk, men de barna man ikke fikk.

Har du et ønske om et barn til, og tenker at den lengselen ikke går over så ville jeg hvertfall snakket med mannen om det. Har dere plass og økonomi til det så går det mest sannsynlig helt greit.

Selv kommer jeg fra en flokk på fire der minste er 6 år yngre enn nummer tre i rekken. Han var liten lenge, men nå er han jo voksen han og, og ingen tenker så mye på aldersforskjellen lengre. Han sier han følte seg litt som et enebarn i de årene han bodde alene hjemme med mor og far, men at han også visste at han hadde oss når han trengte det.
 
Back
Topp