Det er en del tøffe tak for tiden *sukk*
Vi jobber begge fullt, og jeg har i tillegg en krevende lederstilling. Jeg har masterstudier ved siden av jobben og den lille frøkna vi har fra før er mega-trass og en real håndfull
Og jo, for ikke å nevne sykdom som en vedvarende maraton
Oppi alt sammen, med søvnmangel og alt annet så legger vi prøvingen på søsken på is. Det er bare ikke gjennomførbart nå, og hvem vet, kanskje blir det aldri noe mer prøving på oss.
Vi drar på årene begge to og energien er bare ikke der.
Det er lett å bli bitter når jeg tenker over at det gikk bort 5 år i prøving på S og at det kanskje hadde vært lettere å tenke på en til om ikke tiden løp fra oss, men så er det bare sånn livet ble da...
Veldig takknemlig for henne tross alt (selv om hun er en liten terrorist for tiden)