Sniker litt.
Aktiv fødsel og total fødsel er jo ikke helt det samme da. Hvor lang latensfasen var har jo også mye å si..? Om den var på noen timer den også, så går det sikkert bare godt

Men var samme tankene her da jeg ventet nr 2.
Tenk om.
Første fødsel.. var vel ca 11 timer fra første rie. Jeg trodde det var kynnere. Sov faktisk inni der også, på time 5-6, så hadde "bare" fem ish timer mellom sovingen og forløsning.
Gikk litt på kjøpesenteret og sånt - 2,5 time før forløsning skjønte jeg at jeg kanskje var i fødsel. Så gjetter aktiv fødsel var fra rundt da.
Kom inn på føden med 8 cm ca 1,5 time før lille ble født.
Siden det gikk relativt fort til førstegangs å være, så fikk jeg beskjed om å komme inn med EN GANG med neste, da det kunne gå fort. Men ble innlagt før fødselen startet, så var ikke noe problem. Totaltid da på 5 timer, men aktiv fødsel beskrevet som 2 timer. Hadde altså fint rukket sykehuset om jeg hadde kommet inn på første rie.
Samme beskjed med neste. Begynte hjemme. 5,5 timer totalt, 2 timer aktiv fødsel.
Med nr4 var det mer sånn "I know the drill".. startet med vannavgang, jeg dro inn med en gang. Men 12 timer totaltid..! (Den overrasket meg

) Dabbet av inni der, måtte sove og spise litt osv... Aktiv fødsel i journalen er dog kun 1 time. For det var tiden mellom at riene tok seg ordentlig opp, og til lille var ute.
Så ja. Latensfasen kan være en del lengre selv om aktiv fødsel er relativt kort. Synes ikke 4t aktiv er bekymringsverdig kort, hvis latensfasen var en del lengre. Man kjenner jo kanskje litt på riene også, hvor intense de er med det samme. Tenker at du ikke venter noe særlig på å ringe barnevakten, og i verste fall tar man med seg unge nr1, så kan barnevakten plukke h*n opp på sykehuset..? Forelder nr2 kan holde øye med h*n mens dere venter, viktigste er jo at du kommer deg på sykehuset.
Hvis du er veldig bekymret kan du kanskje alliere deg med en nabo eller så, som kan evt holde øye med barnet i de 45 min det tar barnevakten å komme? (Eller at nabo kan kjøre deg, mens forelder2 er hjemme til barnevakt kommer.)
Evt, med intense rier og følelse av at man kanskje ikke rekker komme seg til sykehuset; gjør klart til å kanskje måtte føde hjemme, og ring ambulanse. Jeg ville heller født hjemme enn å risikere føde i bil i alle fall.
Nå venter jeg nr5, og vet jo aldri hvor lang tid det kan ta, eller hvordan det blir. Min svigerinne hadde bokstavelig talt smertefri fødsel med sin nr4, og endte med å føde i sengen hjemme. Selv tenker jeg at jeg kjenner an kroppen. Jeg har små barn hjemme selv, og worst case så tar jeg dem enten med meg eller føder hjemme (med jordmor på tråden og ambulanse på vei). Men jeg tipper at jeg, som de andre gangene, rekker godt inn på sykehuset før selve fødselen skjer.
