Postitiv test - når tørr man fortelle?

Rollyan

Andre møte med forumet
Etter to år som prøvere, klaffet det første gang med IVF. Fikk første positive test nå for noen dager siden og har testet hver dag siden
Har enda ikke fortalt det til noen, stoler ikke helt på resultatet enda.
Noen som vil dele noen tanker om når man kan begynne å føle seg tryggere på at det sitter? Og når har dere fortalt venner/familie om positiv test?
 
Vi fortalte det med en gang vi fikk positiv test til våre nærmeste familiemedlemmer da de fulgte oss i hele ivf prossessen. Til øvrig venner og almennheten delte vi nyheten ca uke 13 :D
 
Gratulerer så mye med positiv test :D

Jeg tror man må kjenne litt på det selv. Jeg hadde sagt det til de få (3-4 venninner) som vet at vi går igjennom ivf nå. Vi kommer til å ta nipt, så hadde ventet med foreldrene våre til etter den, og andre etter uke 12-13.
Lykke til :happy:
 
Sa det ganske tidlig til noen, andre etter en innleggelse pga overstimulering.
Så alt fra ei uke etter test til to, til de nærmeste. Resten uke 13.
 
Vi har ikke fått positiv test ennå. Men om vi noen gang får det, så ville jeg delt nyheten ganske kjapt. Om vi mister så ville sorgen vært enorm for oss uansett om vi var kort eller langt på vei. Så om jeg er i sorg, så tenker jeg det ikke er en dum ting for de rundt å vite. Det vil forklare min oppførsel og potensielle reaksjoner på ting. Så tenker jeg også at det er fint å snakke mer åpent om ivf og de store påkjenningene det faktisk er. Det er ennå alt for mange som spør «når skal dere få barn da? Dere begynner jo å bli gamle. Raska på.» så prøver å bryte ned litt tabuer der..
 
Vi fortalte det med en gang til foreldre og søsken, de var gode støttespillere i hele prosessen. Resten fikk vite det når jeg var 12 uker på vei :)
Første gangen mistet jeg veldig tidlig, da var det godt å ha noen å snakke med.
Gratulerer med graviditeten :Heartred
 
Vi er to kvinner, så prosessen er jo nokså klinisk for oss fra dag 1. Tror vi derfor kanskje har lavere terskel for å dele med familie og venner. Første gangen delte vi i uke 12 med resten, men mistet uken etter i uke 13. Det var såpass tungt at deretter holdt vi kun nærmeste venner og familie informert og fortalte omverdenen på Facebook i uke 20 etter OUL (vi mistet først enda en gang, i uke 6).
Men... det var veldig bra at familie, venner og kolleger var informert fra starten første gang, for da vi mistet fikk vi veldig mye omtanke og forståelse fra alle rundt. De hadde jo også hørt om graviditeten i noen måneder og knyttet seg til fosteret. Og den omtanken trengte vi, det var en ordentlig tøff sorg å gå gjennom.
 
Første graviditet fikk familie vite det i uke 12. Deretter kun de som vi traff på underveis i svangerskapet. Ble ikke delt noe på sosiale medier før i uke 39. Alle i familien og de nærmeste vennene våre viste at vi startet 3 år tidligere med IVF og fikk deretter beskjed om å ikke spørre noe. Vi skulle dele om vi hadde noe å dele.
Andre svangerskap endte i en MA og da var jeg glad for at jeg ikke hadde delt med noen. For meg var det bedre å søke støtte fra de jeg ville i etterkant, enn at alle skulle få beskjed om at jeg mistet. Men dette er jo veldig individuelt fra person til person.
Trur aldri jeg var sikker på at det satt, men magen kommer nå uansett tilslutt.
Du må nesten kjenne litt på det selv hva du føler om å dele.
 
De som visste om forsøket fikk vite ved positiv test, gadd liksom ikke lyve. Resten uke 8 etter 2 vellykkede ultralyder. Jeg var uansett såpass dårlig..
 
Veldig individuelt som folk skriver. Så en må bare kjenne selv på hva som føles riktig ;)
Vi fikk positiv test for to uker siden.
Nære venner, kollegaer og familie har fulgt ivf-prosesen og fikk vite med en gang.
ventet noen dager med å dele til flere pga litt blødninger. Men da jeg fikk beskjed om at hcg gikk opp og blødningene stoppet delte vi med litt extended familie og venner.
Endte desverre i sa for vår del denne uken. Fikk blødninger igjen og hch gikk kraftig ned. Måtte da naturlig nok dele dette med alle som visste vi var gravide. Selv om det var vondt føltes det veldig riktig for oss, veldig godt at så mange vet at dette er en sorg for oss. Og veldig godt å få meldinger med støttende ord.
Lillegutt på 4,5 har også fått vite det, så vet han hvorfor mamma og pappa er litt leie seg akkurat nå. Han vet ikke om ivf-prosessen da.
 
Etter to år som prøvere, klaffet det første gang med IVF. Fikk første positive test nå for noen dager siden og har testet hver dag siden
Har enda ikke fortalt det til noen, stoler ikke helt på resultatet enda.
Noen som vil dele noen tanker om når man kan begynne å føle seg tryggere på at det sitter? Og når har dere fortalt venner/familie om positiv test?

Hvor mange dager etter egguttak testet dere? :)
 
Back
Topp