munter
Forumet er livet
Føler for å krype inn til dere.
Er så utafor og utslitt,
fullstendig utbrent pga smerter og dritt.
Dette er langt, men de som orker får lese..
*ikke quote*
Jeg har slitt med en kneskål som går ut av ledd ofte, siden jeg var 13 år gammel.
Dvs jeg har slitt med dette problemet i 20 år nå.
Var ofte til lege når dette skjedde de første årene,
men etter flere runder med fysioterapi som ga midlertidig lindring
for så å gå tilbake til det normale: kneskålen gled ut av stilling titt og ofte.
Og legene sa bestandig;
beklager, det er kun topp-idrettsutøvere som får denne form for operasjon.
så dette må du leve med.
Tilslutt sluttet jeg å gå til lege og ordnet problemet selv.
Kneskålen gikk ut av stilling og går heldigvis tilbake av seg selv,
jeg hvilte noen dager så kunne jeg gå igjen.
Sånn har det vært de siste årene, men de to siste årene har vært ekstreme.
Jeg snudde meg etter do rullen på do og det gikk ut av stilling..
November i fjor gikk det ut at ledd skikkelig, jeg hørte et kjempe smell inni kneet,
ikke hørbart på utsiden, men hørte det inni kroppen.
Tenkte at da ble det tre dager med hvile, så ville det bli bra igjen.
Men på kvelden var det så vondt at jeg begynte å tro jeg ikke hadde fått det på plass igjen,
kontaktet legevakten, men alt var riktig på plass
og fikk beskjed om å kontakte fastlege om det fortsatt var problemer neste dag.
Han informerte samtidig at jeg dessverre ikke kan opereres, jeg vet svarte jeg..
Jeg måtte til fastlege, han sa nå at de skulle hjelpe meg,
nå skulle det bli operasjon dette var for drøyt.
Jeg sa det hadde skjedd mer med kneet enn det vanlige,
"jajaja" holdning fra legen.
50-60 små episoder.
10-20 alvorlige episoder.
Henvisning til sykehus.
Etter 3 mnd ventetid, kom jeg inn, de sa de skulle hjelpe meg,
men at jeg måtte trene opp en muskel i låret først hos fysiopterapi.
Fortalte også her at det er noe mere galt enn bare at kneskålen gikk ut av ledd.
Ble ikke tatt alvorlig.
Stod i vente kø i ytterligere 3 mnd, før jeg fikk time.
Trente og kneet ble værre, hadde forferdelig "knepping" i kneet,
8-10 knas/knepp når jeg retter ut beinet,
dette gjør det vondt å gå, smertefullt som f....
Etter 4 mnd skulle jeg på oppfølgingsmøte.
Forteller at det er værre og at kneppingen er ille og veldig vond.
Får til svar at mange har knepping i kneet...
Ikjke som meg svarer jeg, og sier; hør da.
Og retter ut beinet.
Da ser han på meg og sier, jeg skal se på bildene en gang til.
Og ved nærmere syn, ser han en bein splint som har løsnet fra et sted ved kneet,
denne biten ligger på baksiden av kneskålen
og gnisser på kneskålen hver gang jeg beveger beinet.
Det forklarer den forferdelige smerten jeg har 24 timer idøgnet,
ja jeg kjenner det på natten også, våkner ofte fordi kneet værker.
Hva skjer videre, spør jeg.
Vi må ta en vurdering om vi skal hjelpe deg.
Du får svar til uka.
De skal vurdere om jeg skal få hjelp...
ble litt sjokka jeg.
Jeg begynner å argumentere for hvorfor de skal hjelpe meg,
og ramser opp alt jeg kan komme på.
Og avslutter med: vær så snill å hjelp meg, gi meg livet mitt tilbake.
Jeg er 33 år, jeg kan ikke løpe, jeg kan ikke være med dattern min i akebakken,
jeg greier ikke gå til postkassa uten stokk.
Jeg er frarøvet så mye.
Dere må hjelpe meg, vær så snill..
Jeg sliter med overvekt og er i en kropp jeg ikke trives i,
dette vil endre seg hvis beinet blir fikset for da kan jeg trene igjen.
Da kikker han opp fra papirene og spør: Er du flink til å gå turer da?
Da ble jeg brå sint og nesten ropte: Gå?? Og pekte mot kneet mitt,
JEG KAN IKKE GÅ SÅ MYE JEG!!!!!!!
Da mumlet han, nei,nei, eh.
Du får ihvertfall et svar i løpet av neste uke, vi ska diskutere om vi skal hjelpe deg.
Og nå er jeg helt skjelven, tenk om de ikke hjelper meg..
Jeg er så sliten av å ha vondt, jeg orker snart ikke mer,
hva skal jeg gjøre om de ikke skal hjelpe meg??
Legen hørtes ikke optimistisk ut akuratt.
Og jeg har virkelig stått på, jeg var 3 uker sykemeldt
og har jobbet hele tiden tross alle smerter.
Så jeg har ikke gitt opp eller gitt opp.
Men nå er jeg nesten ved å gi opp.
Hvis du har lest alt nå, takk.
Kan du være så snill og krysse fingrene for at jeg får hjelp,
og at jeg får et positivt brev til uka.
Tusen takk om du gjør det.
Er så utafor og utslitt,
fullstendig utbrent pga smerter og dritt.
Dette er langt, men de som orker får lese..
*ikke quote*
Jeg har slitt med en kneskål som går ut av ledd ofte, siden jeg var 13 år gammel.
Dvs jeg har slitt med dette problemet i 20 år nå.
Var ofte til lege når dette skjedde de første årene,
men etter flere runder med fysioterapi som ga midlertidig lindring
for så å gå tilbake til det normale: kneskålen gled ut av stilling titt og ofte.
Og legene sa bestandig;
beklager, det er kun topp-idrettsutøvere som får denne form for operasjon.
så dette må du leve med.
Tilslutt sluttet jeg å gå til lege og ordnet problemet selv.
Kneskålen gikk ut av stilling og går heldigvis tilbake av seg selv,
jeg hvilte noen dager så kunne jeg gå igjen.
Sånn har det vært de siste årene, men de to siste årene har vært ekstreme.
Jeg snudde meg etter do rullen på do og det gikk ut av stilling..
November i fjor gikk det ut at ledd skikkelig, jeg hørte et kjempe smell inni kneet,
ikke hørbart på utsiden, men hørte det inni kroppen.
Tenkte at da ble det tre dager med hvile, så ville det bli bra igjen.
Men på kvelden var det så vondt at jeg begynte å tro jeg ikke hadde fått det på plass igjen,
kontaktet legevakten, men alt var riktig på plass
og fikk beskjed om å kontakte fastlege om det fortsatt var problemer neste dag.
Han informerte samtidig at jeg dessverre ikke kan opereres, jeg vet svarte jeg..
Jeg måtte til fastlege, han sa nå at de skulle hjelpe meg,
nå skulle det bli operasjon dette var for drøyt.
Jeg sa det hadde skjedd mer med kneet enn det vanlige,
"jajaja" holdning fra legen.
50-60 små episoder.
10-20 alvorlige episoder.
Henvisning til sykehus.
Etter 3 mnd ventetid, kom jeg inn, de sa de skulle hjelpe meg,
men at jeg måtte trene opp en muskel i låret først hos fysiopterapi.
Fortalte også her at det er noe mere galt enn bare at kneskålen gikk ut av ledd.
Ble ikke tatt alvorlig.
Stod i vente kø i ytterligere 3 mnd, før jeg fikk time.
Trente og kneet ble værre, hadde forferdelig "knepping" i kneet,
8-10 knas/knepp når jeg retter ut beinet,
dette gjør det vondt å gå, smertefullt som f....
Etter 4 mnd skulle jeg på oppfølgingsmøte.
Forteller at det er værre og at kneppingen er ille og veldig vond.
Får til svar at mange har knepping i kneet...
Ikjke som meg svarer jeg, og sier; hør da.
Og retter ut beinet.
Da ser han på meg og sier, jeg skal se på bildene en gang til.
Og ved nærmere syn, ser han en bein splint som har løsnet fra et sted ved kneet,
denne biten ligger på baksiden av kneskålen
og gnisser på kneskålen hver gang jeg beveger beinet.
Det forklarer den forferdelige smerten jeg har 24 timer idøgnet,
ja jeg kjenner det på natten også, våkner ofte fordi kneet værker.
Hva skjer videre, spør jeg.
Vi må ta en vurdering om vi skal hjelpe deg.
Du får svar til uka.
De skal vurdere om jeg skal få hjelp...
ble litt sjokka jeg.
Jeg begynner å argumentere for hvorfor de skal hjelpe meg,
og ramser opp alt jeg kan komme på.
Og avslutter med: vær så snill å hjelp meg, gi meg livet mitt tilbake.
Jeg er 33 år, jeg kan ikke løpe, jeg kan ikke være med dattern min i akebakken,
jeg greier ikke gå til postkassa uten stokk.
Jeg er frarøvet så mye.
Dere må hjelpe meg, vær så snill..
Jeg sliter med overvekt og er i en kropp jeg ikke trives i,
dette vil endre seg hvis beinet blir fikset for da kan jeg trene igjen.
Da kikker han opp fra papirene og spør: Er du flink til å gå turer da?
Da ble jeg brå sint og nesten ropte: Gå?? Og pekte mot kneet mitt,
JEG KAN IKKE GÅ SÅ MYE JEG!!!!!!!
Da mumlet han, nei,nei, eh.
Du får ihvertfall et svar i løpet av neste uke, vi ska diskutere om vi skal hjelpe deg.
Og nå er jeg helt skjelven, tenk om de ikke hjelper meg..
Jeg er så sliten av å ha vondt, jeg orker snart ikke mer,
hva skal jeg gjøre om de ikke skal hjelpe meg??
Legen hørtes ikke optimistisk ut akuratt.
Og jeg har virkelig stått på, jeg var 3 uker sykemeldt
og har jobbet hele tiden tross alle smerter.
Så jeg har ikke gitt opp eller gitt opp.
Men nå er jeg nesten ved å gi opp.
Hvis du har lest alt nå, takk.
Kan du være så snill og krysse fingrene for at jeg får hjelp,
og at jeg får et positivt brev til uka.
Tusen takk om du gjør det.
