Post en upopulær påstand du står for

Enten du mener den slår ann, eller du tror mange er imot.

Min påstand:
Jeg ønsker ikke at ungen min skal bli avhengig av en kos(eklut), slik at den blir det eneste tryggheten han har. Ser barna til svigerinna mi er helt siinnsykt avhengig - og det har aldri mine tantebarn hatt noe behov for. Mannen og jeg deler riktig nok ikke samme mening der men. :confused005

Hva er din påstand?
Tenker at der ser man an ungen og ikke sine egne behov. Får du en unge som søker trøst og trygghet hos bamse så kan man jo ikke nekte det. Kanskje gjør det ulike situasjoner myye lettere. Skulle ønske min hadde en sånn
 
Nå blir jeg nok upopulær..
Min opplevelse er faktisk motsatt, jeg opplever flere av de jeg har møtt som har hatt vanskelig barndom, psykisk sykdom, mobbet ol. Som veldig selvsentrerte, snakker mye om seg selv og sitt og ikke veldig interessert i å høre på andre. Nå skyver jeg ikke alle under en kam det er såklart variasjoner. Og jeg forstår i grunn at det er sånn, men jeg opplever de ikke som mer empatisk.
Som en liten digresjon her, så vet jo ingen av oss egentlig hva folk har opplevd og gått gjennom. Noen kan se ut å ha fått alt lett uten å jobbe for det og at de har hatt et enkelt liv,men det er jo ikke sikkert at de har. Andre trekker frem at de har hatt det vanskelig,men kanskje var det mer alminnelig motgang som alle opplever men at de var mer sensitive for det enn andre. Så tenker at både du og Vesten har bpde rett og feil samtidig. Mange kan lære mye av motgang og å se andre, mens andre blir fryktelig selvsentrerte og for noen er bok årsaken at de ikke klarer å komme over traumet. Men ingen kan altså vite hvem som har opplevd hva,og de fleste har opplevd mer enn mange tror. :)
 
Min påstand: mange sier at hårfarging osv ikke alltid blir vellykket ved amming eller graviditet pga hormoner. Min påstand er at det er umulig at håret kan påvirket av hormonene på den måten. Det er kun rota som lever, håret ellers er døde celler. Skal det påvirkes vil det kun være håret som dannes under svangerskap eller graviditet som kan påvirkes,men håret som er kommet ut er dødt og kan kun slites feks.
Hårfarging er ikke frarådet pga hormoner, men pga kjemikaliene i fargen som man ikke vet om kan gi fosteret skader.
 
Hårfarging er ikke frarådet pga hormoner, men pga kjemikaliene i fargen som man ikke vet om kan gi fosteret skader.
Kjemikaliene er ikke grunn, det er nemlig ikke fraråder å farge håret! Men jo, der er mange som sier at hormonene kan gjøre at resultatet ikke blir som tenkt. Og det må være helt feil,fordi jeg ikke kan se noen måte det skulle kunne ha noe å si på døde celler.
 
Hvis et barn kommer hjem og forteller at de har fått seg kjæreste, så er det visst korrekt å svare:å så hyggelig, er det gutt eller jente? Det tenker jeg at barna blir forvirret av.
Til og med min bestefar spør sine oldebarn om der er gutt eller jente når de sier de har fått seg kjæreste
 
Hvis et barn kommer hjem og forteller at de har fått seg kjæreste, så er det visst korrekt å svare:å så hyggelig, er det gutt eller jente? Det tenker jeg at barna blir forvirret av.

Jøss, lærte jeg noe nytt!
Man får jo møte kjæresten etterhvert uansett tenker jeg :p
 
Laktoseintoleranse, kiss kidd, kolikk, øreverk/rsvirus som endte i astma. Han slutta å skrika mellom 8-12 mnd.
Fy flate. Her er det "bare" kronisk otitt og reflux... ble det gjort noe ? Kosthold regner jeg med, men evt dren ?
 
Fy flate. Her er det "bare" kronisk otitt og reflux... ble det gjort noe ? Kosthold regner jeg med, men evt dren ?

Øreverk gikk over etter nokon uker. Rsvirus og. Eg løp på behandlinger og fiksa laktosefri grøt og erstatning. Var utslitt etter permisjon.
 
Synes foreldre som sitter med mobil mens de er ute med barna, på lekeplass, Stranda osv. Er helt tette i pappen. Hallo, det beste i livet er rett foran dem og de går glipp av alt sammen. :confused005

Haha, jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal sitte å glo på ungene som leker, det gir meg fint lite å gjøre det i et par timer faktisk. Helt ærlig syns jeg det er dødskjedelig, og ser ikke helt poenget. Man kan da fint være med litt innimellom, men ungene har da bare godt av å leke litt uten full oppmerksomhet fra foreldrene hele tiden. Det må være min greie, jeg skjønner ikle hvorfor det har blitt slik at barna så klart skal ha 100% fokus hele tiden.
 
Nysgjerrig på denne. Er det bedre å ha med en bok eller en avis? Husker at mine foreldre kunne ha med seg avisen f.eks., da vi var på tur. Selvfølgelig lekte de med oss, men vi hadde andre å leke med også, og da kunne de lese avis f.eks.


Haha, jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal sitte å glo på ungene som leker, det gir meg fint lite å gjøre det i et par timer faktisk. Helt ærlig syns jeg det er dødskjedelig, og ser ikke helt poenget. Man kan da fint være med litt innimellom, men ungene har da bare godt av å leke litt uten full oppmerksomhet fra foreldrene hele tiden. Det må være min greie, jeg skjønner ikle hvorfor det har blitt slik at barna så klart skal ha 100% fokus hele tiden.

La meg si at problemet ikke nødvendigvis er at jeg synes foreldre skal glo på ungene sine såkalt 100% av tida, men at hvert ledige øyeblikk blir fylt med en mobiltelefon ;)
Det handler også om hvilke holdninger jeg skal lære barna mine. Er det virkelig bra en genrasjon mennesker som ikke klarer ett sekund dødtid før det må fylles med stimuli av ulike slag, mobil og annen skjerm? Hvilke følger får det for evnen til å konsentrere seg å lære om man ikke lærer seg at livet også har kjedelige øyeblikk hvor man ser ut i lufta eller aktivt må gjøre noe for å underholde seg selv (skjerm = passiv underholdning). Og hvem er det som er rollemodell for barna? Foreldrene! Derfor mener jeg dette er viktig. Jeg kommer ALDRI til å plassere en mobil forma ungen min på restaurant for at hen skal være stille, klarer hen ikke å vente har jeg med rosiner og diverse leker, husnøkler er spennende eller rusle rundt i eller utenfor lokalet. Det var et liv før skjerm, og løsningene for ulike situasjoner uten skjerm har fantes i århundrer og de er der fortsatt.
 
Last edited:
La meg si at problemet ikke nødvendigvis er at jeg synes foreldre skal glo på ungene sine såkalt 100% av tida, men at hvert ledige øyeblikk blir fylt med en mobiltelefon ;)
Det handler også om hvilke holdninger jeg skal lære barna mine. Er det virkelig bra en genrasjon mennesker som ikke klarer ett sekund dødtid før det må fylles med stimuli av ulike slag, mobil og annen skjerm? Hvilke følger får det for evnen til å konsentrere seg å lære om man ikke lærer seg at livet også har kjedelige øyeblikk hvor man ser ut i lufta eller aktivt må gjøre noe for å underholde seg selv (skjerm = passiv underholdning). Og hvem er det som er rollemodell for barna? Foreldrene! Derfor mener jeg dette er viktig. Jeg kommer ALDRI til å plassere en mobil forma ungen min på restaurant for at hen skal være stille, klarer hen ikke å vente har jeg med rosiner og diverse leker, husnøkler er spennende eller rusle rundt i eller utenfor lokalet. Det var et liv før skjerm, og løsningene for ulike situasjoner uten skjerm har fantes i århundrer og de er der fortsatt.

Det å vente på mat, og det å være på en lekeplass er da virkelig ikke samme greia? Jeg har aldri gitt ungene mine mobilen min, men jeg kan fint lese nyheter, Mail eller noe annet på mobilen når de er godt igang med lek uansett. Før leste folk avisa, i dag slipper vi den i papirform. Ser virkelig ikke sammenligningen?
 
Det å vente på mat, og det å være på en lekeplass er da virkelig ikke samme greia? Jeg har aldri gitt ungene mine mobilen min, men jeg kan fint lese nyheter, Mail eller noe annet på mobilen når de er godt igang med lek uansett. Før leste folk avisa, i dag slipper vi den i papirform. Ser virkelig ikke sammenligningen?

Vi er nok bare veldig uenig i den utilgjengeliggjøringen en mobil fremfor papirform har, og også i hvilken grad mobilen skal være med i hverdagen.
 
La meg si at problemet ikke nødvendigvis er at jeg synes foreldre skal glo på ungene sine såkalt 100% av tida, men at hvert ledige øyeblikk blir fylt med en mobiltelefon ;)
Det handler også om hvilke holdninger jeg skal lære barna mine. Er det virkelig bra en genrasjon mennesker som ikke klarer ett sekund dødtid før det må fylles med stimuli av ulike slag, mobil og annen skjerm? Hvilke følger får det for evnen til å konsentrere seg å lære om man ikke lærer seg at livet også har kjedelige øyeblikk hvor man ser ut i lufta eller aktivt må gjøre noe for å underholde seg selv (skjerm = passiv underholdning). Og hvem er det som er rollemodell for barna? Foreldrene! Derfor mener jeg dette er viktig. Jeg kommer ALDRI til å plassere en mobil forma ungen min på restaurant for at hen skal være stille, klarer hen ikke å vente har jeg med rosiner og diverse leker, husnøkler er spennende eller rusle rundt i eller utenfor lokalet. Det var et liv før skjerm, og løsningene for ulike situasjoner uten skjerm har fantes i århundrer og de er der fortsatt.

Tja, skjønner poenget ditt og er også enig i det du skriver angående det negative med å bli avhengig av konstant stimuli fra skjerm. Samtidig går verden fremover. Det at de ikke hadde vår teknologi før i tiden betyr ikke at det var bedre før og er heller ikke noe godt argument for å ikke bruke teknologien i dag. Tvert om var livet mye vanskeligere før, og folk hadde jevnt over mye dårligere livskvalitet enn det vi har i dag. Så lenge man har et fornuftig forhold til skjermbruk vil jeg si at skjerm definitivt er net-positivt. Dette kan også inkludere å gi barn en skjerm på restaurant for at det skal kose seg og ikke skrike - når man er i offentligheten bør man faktisk også ta hensyn til dem rundt seg, særlig når man er steder der andre mennsker betaler penger for å ha det hyggelig.
 
Tja, skjønner poenget ditt og er også enig i det du skriver angående det negative med å bli avhengig av konstant stimuli fra skjerm. Samtidig går verden fremover. Det at de ikke hadde vår teknologi før i tiden betyr ikke at det var bedre før og er heller ikke noe godt argument for å ikke bruke teknologien i dag. Tvert om var livet mye vanskeligere før, og folk hadde jevnt over mye dårligere livskvalitet enn det vi har i dag. Så lenge man har et fornuftig forhold til skjermbruk vil jeg si at skjerm definitivt er net-positivt. Dette kan også inkludere å gi barn en skjerm på restaurant for at det skal kose seg og ikke skrike - når man er i offentligheten bør man faktisk også ta hensyn til dem rundt seg, særlig når man er steder der andre mennsker betaler penger for å ha det hyggelig.

For meg gir skjerm og ny teknologi mange muligheter som jeg liker veldig godt, men skjerm skal ikke brukes som middel for å unngå å oppdra barnet (i dette tilfellet lære å vente/kjede seg) for ting man gjør ofte i hverdagen. Skiller feks mellom flytur og daglig tur på kollektiv transport. På førstnevnte er det noe man gjør sjeldent, og jeg tenker derfor at Mn fint kan se litt fil o.l. For å få en triveligere reise. Gir man derimot skjerm som middel for å unngå å bedrive oppdragelse i situasjoner som skjer ofte, lærer barnet kun én ting: med én gang noe er kjedelig, skal jeg være asosial og stimuleres via en skjerm. Tro ikke at en 2åring som får skje rmen foran seg, synes det plutselig er greit at den forsvinner når den er 4. Og dessuten, er man ute i offentligheteb, jo da får man søren meg forholde seg til at alle mulige mennesker, også små barn i deres autentiske natur (ikke skjermregulert) er en del av denne offentlighet. Såklart, jeg går ut med en unge som bare gråter og er utilpass og ikke roer seg, men man får F... Meg tåle lyd fra unger ;) det er for meg HELT feil at en skjerm skal stappe oppi ansiktet deres for de voksnes velbehag.
 
Det stemmer ikke hos oss, derimot har datteren vår selv en naturlig begrensning til sukkerholdig mat og foretrekker ofte sunnere alternativer siden dette er noe hun har vært vant til fra hun var lita.
Jeg har ingen begrensninger på henne, nå annet enn ikke søtt før mat. Men var veldig nøye før hun fylte 3 år. Min opplevelse er at det bare er positivt.

Sikkert ingen regel uten unntak, men jeg har altså sett veldig mange slike tilfeller de siste årene, hvor jeg rett og slett vill kalle barnets desperasjon etter å få kloa i de tingene de blir nektet pga sukker som usunt forhold til mat/godteri etc. Har ikke sett samme tendensene hos barn som har fått sukkerholdig mat i mindre doser.

Jeg mener naturligvis ikke at barn skal spise mye sukker, men de kan klare p lære seg til at de får smake/spisr litt feks når noen har bursdag, spessielle anledninger og når de blir større at det feks begrenses til litt lørdagsgodt:)
 
kommer an på om de er opphengt i sin "fæle fortid" og bare skal være martyrer, eller om man er glad for å være et løvetanns-barn og setter mer pris på de enkle ting her i livet .

Her mener jeg feks de som har måttet jobbe fra de er 13 år for å klare å spare til sitt, med økonomisk ressurs-svake foreldre.
Vs de som har fått absolutt alt av foreldrene til de nesten er voksen.
Her er det mye å lære i gleden i å spare til noe og verdien av penger syns jeg

Ja, det er nok store variasjoner i alt uansett. Og jeg tror nok det er for store variasjoner til at man kan fastsette at noe er "regelen", mye er nok også bare personlighet. Selv har jeg vokst opp såkalt priviligert, med velstående foreldre, god oppvekst. Og har alltid hatt en slags økonomisk sikkerhet. Likevel begynte jeg å arbeide når jeg var 14 år, og det har alltid vært forventet at jeg skulle klare meg selv fra ganske tidlig, spare og kjøpe meg selv det jeg behøvde og ønsket meg. Så selv om man vokser opp med god økonomi, så trenger ikke det å bety at man bare får alt man ønsker seg.
Jeg synes og det er uansvarlig å ikke lære barna verdien av å tjene egne penger.
Og jeg tenker man fullt ut kan lære barna sine god empati og forståelse for omverden selv om de ikke vokser opp med traumatiske opplevelser.
 
For meg gir skjerm og ny teknologi mange muligheter som jeg liker veldig godt, men skjerm skal ikke brukes som middel for å unngå å oppdra barnet (i dette tilfellet lære å vente/kjede seg) for ting man gjør ofte i hverdagen. Skiller feks mellom flytur og daglig tur på kollektiv transport. På førstnevnte er det noe man gjør sjeldent, og jeg tenker derfor at Mn fint kan se litt fil o.l. For å få en triveligere reise. Gir man derimot skjerm som middel for å unngå å bedrive oppdragelse i situasjoner som skjer ofte, lærer barnet kun én ting: med én gang noe er kjedelig, skal jeg være asosial og stimuleres via en skjerm. Tro ikke at en 2åring som får skje rmen foran seg, synes det plutselig er greit at den forsvinner når den er 4. Og dessuten, er man ute i offentligheteb, jo da får man søren meg forholde seg til at alle mulige mennesker, også små barn i deres autentiske natur (ikke skjermregulert) er en del av denne offentlighet. Såklart, jeg går ut med en unge som bare gråter og er utilpass og ikke roer seg, men man får F... Meg tåle lyd fra unger ;) det er for meg HELT feil at en skjerm skal stappe oppi ansiktet deres for de voksnes velbehag.

Jeg er enig i at det ikke skal brukes for å unngå å oppdra barn, men det er mange ulike grunner til at skjerm kan være fint å gi ved f.eks en restaurant situasjon.

Hva er mener du er forskjellen på å gi barnet en skjerm om det er urolig på restaurant og på å gi det rosiner, nøkler eller andre leker som du nevnte? Hvorfor mener du det ene er oppdragelse og det andre ikke? Felles for alle er at det får barnet på andre tanker og holder barnet opptatt med noe. Som du skrev selv gir du disse tingene dersom barnet ditt ikke klarer å vente.

Selvsagt skal voksne mennesker ta hensyn til barn rundt seg, og det tror jeg de aller fleste også gjør. Men jeg mener at hensynet bør gå begge veier, slik du også skriver at du gjør når du går ut med et barn som ikke roer seg.
 
Alt for mange er så ekstreme i ene eller andre retningen. Unger som aldri får sukker, unger som spiser like usunt som de voksne. Foreldre som blir helt hysterisk avholds rundt barn, og de som drikker som om de er på fest. Foreldre som kler babyen sin i badedrakt eller er livredd for å la de bade naken, og de som lar barna kle av seg i tide og utide. Foreldre som ikke legger ut et eneste bilde av barna i sosiale medier og de som legger ut absolutt alt om barna.
Jeg er for en gyllen middelvei. Og selvsagt, noen har opplevd traumer selv som gjør at de skåner barna sine ekstra, men de er ikke flertallet.

Er så enig! Folk er også så ufattelig opptatt av detaljer. Akkurat som at en enkelt hendelse kommer til å ødelegge ungene for livet, liksom. Drar du fra ungen din i mer enn 10 minutter når den er liten, ja da er den skadet for livet og sliter med tilknytningsissues for alltid, liksom. Ser den deg brisen en gang, så er det kjørt, blir aldri trygg igjen. Lar du den gråte et sekund for lenge så får den varige mén.

Er jo så klart ikke sånn det foregår.

Folk må lære seg å slappe av littegrann. Det er min upopulære påstand.
 
Back
Topp