trallemamma
Gift med forumet
Jeg er dritt LEI av menn som står og tisser på innedoer! Hvorfor er det greit å tenke at alle andre etter seg skal måtte tørke/vaske etter dem?? Stå og tiss ute, sitt inne.. Det blir alltid gris ellers!!
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Jeg er dritt LEI av menn som står og tisser på innedoer! Hvorfor er det greit å tenke at alle andre etter seg skal måtte tørke/vaske etter dem?? Stå og tiss ute, sitt inne.. Det blir alltid gris ellers!!
Synes det "nye" med at man skal spørre barn om det er gutt eller jente når de har fått kjæreste er helt feil og gjør Barna forvirret.
Det er jeg enig i, i den grad at sukker mm blir tabu. Å holde de unna en stund merker de ikke, men det er forsket på at vi mennesker har litt lyst å hamstre hvis vi tror det er knapphet på et gode og at vi får en liten klikk der vi blir veldig opptatt av det som ikke er tilgjengelig. Er sukker tabu og det alltid er en kamp om den ressursen,så kan barna bli voldsomt opptatte av det og miste evnen til selvregulering.Synes barn skal få smake på sukkerholdige ting og heller læres å sette grenser til når de får spise det, full nekt av sukker i årevis, gir et dårlig forhold til mat/godterier/sukker, disse barna blir desperate etter å smake ting som de ikke får lov å smake, de som har fått smake, men får satt grenser har et mer avslappet forhold til sukkerholdig mat/godt.
Dette er observasjoner jeg har gjort av flere familiemedlemmer og venners barn.
Hvis et barn kommer hjem og forteller at de har fått seg kjæreste, så er det visst korrekt å svare:å så hyggelig, er det gutt eller jente? Det tenker jeg at barna blir forvirret av.Hæ, hva er dette?
Hvis et barn kommer hjem og forteller at de har fått seg kjæreste, så er det visst korrekt å svare:å så hyggelig, er det gutt eller jente? Det tenker jeg at barna blir forvirret av.
Hmm. Jeg har ei jente på 9 år og for henne og hennes venninner er det så selvklart at jenter kan være med jenter og at gutter kan være med gutter, så er overhodet ikke noe de blir forvirret over i den alderen ihvertfall. Om de blir fryktelig forvirret av det tenker jeg at foreldrene har gjort en dårlig jobb med å normalisere det.
Hva om ungen faktisk liker en av samme kjønn da? Også tar man det som en selvfølge at det er en av motsatt kjønn de er blitt "kjæreste" med. Vil ikke det være mer forvirrende?
Nysgjerrig på denne. Er det bedre å ha med en bok eller en avis? Husker at mine foreldre kunne ha med seg avisen f.eks., da vi var på tur. Selvfølgelig lekte de med oss, men vi hadde andre å leke med også, og da kunne de lese avis f.eks.Ja, det skulle jo være en upopulær påstand
Jeg tenker ikke at man skal se på og gi barna oppmerksomhet 24/7, men så tenker jeg litt at foreldre klarte å være med barna sine før det kom mobil, så det burde være mulig i dag også. Effektene av foreldre som ser mye ned på mobil er jo vist særlig negativt, det er ikke min påstand, men evidensbasert forskning, så det taler for seg selv. Det er lite som gjør en så utilgjengelig som det å se ned i telefonen. Også tenker jeg barnas alder er avgjørende, jeg tenker jo her på yngre barn før tenårsalderen. Men sånn generelt så klarte vi å gå ut en tur uten å
Ta med laptop og bærbart Internett for 15 år siden, hvorfor må man se nedi telefonen hele tida da?
Tenker det er mer normalt å bare spørre hvem kjæresten er, fremfor å spørre om det er en gutt eller jente.
Sant! Hadde aldri spurt selv: "Åh, er det gutt eller jente?" Tenker at det er litt unaturlig.
Har heller ikke fått med meg at det er en greie at man skal spørre konkret om det er gutt eller jente man er blitt sammen med, kanskje jeg ikke følger med nok.
Men poenget står: barn i dag er som regel åpne for ulikheter på de områdene, og vil ikke bli superforvirret om det antydes at de kan være sammen med en av samme kjønn. De er veldig mye mer tolerante og vant til ulikheter enn eldre mennesker er.
Har møtt meg selv i døra noen ganger når det gjelder f eks venner av utenlandsk opprinnelse. "Hvor kommer hun ifra da", så svarer jentungen noe sånt som: "Hun bor i den og den veien eller på det og det stedet." Ikke at det er samme sak, men et eksempel på hvor vant de er til ulikheter. De ender ikke på at vennene har en annen hudfarge engang. Synes det er veldig flott.
Det syns jeg er så gøy å legge merke til! Jenta mi skulle forklare hvem hun hadde lekt med en gang helt i begynnelsen av første klasse. Hun sa ting som hun som bor der og der, hun som alltid går med dongerijakke og hun som er så flink til å turne. I jentas klasse finnes det kun ei jente med mørk hud, øyne og hår.. det var denne jente hun hadde lekt med, men hun nevnte aldri noen om forskjellig hudfarge, eller annerledes hår!
Nå blir jeg nok upopulær..Jeg mener jeg og andre som har hatt strabasiøse opplevelser i fortiden ( psyk sykdom , mobbing,oppvokst under karrige forhold )er bedre rustet mot motgang og har en bedre empati og forståelse for omverdenen min ..enn mennesker som har fått alt rekendes på en fjøl i livet sitt
Synes barn skal få smake på sukkerholdige ting og heller læres å sette grenser til når de får spise det, full nekt av sukker i årevis, gir et dårlig forhold til mat/godterier/sukker, disse barna blir desperate etter å smake ting som de ikke får lov å smake, de som har fått smake, men får satt grenser har et mer avslappet forhold til sukkerholdig mat/godt.
Dette er observasjoner jeg har gjort av flere familiemedlemmer og venners barn.
Nå blir jeg nok upopulær..
Min opplevelse er faktisk motsatt, jeg opplever flere av de jeg har møtt som har hatt vanskelig barndom, psykisk sykdom, mobbet ol. Som veldig selvsentrerte, snakker mye om seg selv og sitt og ikke veldig interessert i å høre på andre. Nå skyver jeg ikke alle under en kam det er såklart variasjoner. Og jeg forstår i grunn at det er sånn, men jeg opplever de ikke som mer empatisk.