Positivt med å få barn?

Happy!

Happy!

Elsker forumet
Kan noen av dere som har barn fortelle litt om gleden av å ha et barn?
I dag har jeg vært i skikkelig rart humør.... Har begynt å tru at jeg har tatt et helt feil valg[:(]  Skjønner ikke hva som går av meg...[&:]
Jeg vil jo ha barnet! Bare.. alt virker så håpløst.... Hva om jeg ikke takler det når det kommer? Takler ansvaret? Alt det nye! Hjelp.....
 
Skjønner så godt hva du mener og selv jeg som venter nr 3  får rare tanker.

Kan bare snakke for meg selv og hvordan jeg ser på det: [:)]

For å si det sånn for min del så er det å bli mamma det største som har hendt meg...
Jeg ble gravid da jeg var 21 og 22 år da jeg fødte. Livet mitt fikk mening og nå vet jeg at barna mine gjør virkelig livet mitt menigsfullt.

Ja det er et stort ansvar, ja det er mye jobb, men gu det er så verdt det.
Nei det er ikke dans på roser hele tiden med baby, og ja det kan være slitsomt, men all gleden,og kjærligheten barna mine gir meg og jeg  gir dem, det gjør det hele så menigsfullt og fantastisk. Det er en liten mini deg som kommer og gu for en følelse det er.[;)]

Gleden i livet mitt og det med å ha barn er at hver morgen ser jeg disse nydelige ansiktene med smilene og armene som strekker seg mot deg for å få KOS. Latter og spillopper. For meg så er livet ja barna mine og kunne aldri vært foruten. Mitt liv hadde da vært meningsløst. Tenker ofte på hva i huleste jeg skulle gjort uten dem.
Jeg gleder meg sånn til hver dag jeg skal hente dem i barnehage/Sfo eller når jeg kommer hjem og de kommer løpende mot deg og roper mamma. Og ikke minst alle aktivitetene man kan gjøre sammen. Ja og Jula,  jula er sååå koselig med barn i huset. Det er så mye argumenter at lista blir laaaang

Livet ditt blir totalt forandret, og for meg ble det forandret til det bedre. Jeg som etter at jeg fikk barn prøver hele tiden bli ett bedre menneske som tar de riktige valgene for familien og mine troll..[:)][:)]
 
 
Tankene du har er normale for noen i alle fall, men de vil nok avta etter hvert.
 
 
Håper dette hjalp noe..[:)][:)]
 
 
 
Ikke vær redd du har tatt feil valg selv om du tenker litt rart akkurat nå... det gjelder nok de fleste... du skal nyte tiden som gravid så godt du kan, og så skal du se at du fikser å være mor når barnet kommer sjø.. vi er ment for å gjøre dette vi vet du, og klart du føler deg usikker noen ganger.. det er jo helt naturlig det, jeg er sååå engig med Schnuppa i det hun sier altså.. Barna betyr ALT for meg også..Og usikker første tiden er vi alle, men vi lærer oss å bli kjent med den nyfødte, og den trenger jo å lære seg ALT.. du kan jo det meste fra før... heldig grisen... Du kunne ikke kjøre bil før du lærte deg det heller gjorde du vel?? Dette kommer til å gå sååå fint, og du kommer til å se hvor flott det blir og for en fantastisk følelse det er å bli mor.... Det er så DEILIG at det kan ikke beskrives uten å oppleves...Det skal blir så morro å høre deg etter fødsel... Tror du føler deg som verden lykkeligste da jeg......
 
Tusen takk for svar[:)]
Godt å lese litt positivt innimellom også. Har blitt så mye i det siste med ting jeg må tenke på og ansvaret som kommer osv.. Skjønner jo at det er et STORT ansvar å få barn, men det er da vel mye glede også[:)]
Jeg får ta en dag av gangen, så går det helt sikkert bra:)
 
Klart det er Positivt å få barn... Det er Kjempestas altså.. Hva er det som i det siste har vært så mye å tenke på da? som gjør at du ser ting ..kall det andeledes .. nå enn for litt siden da? Innkjøp?, kostnader? slike ting, eller bare det å klare å ta seg av barnet?, eller at du ikke får med deg ting dine venner kan som du IKKE kan??? Slike ting.. trenger ikke svare på det om du ikke vil altså, men om det er noe av dette, skal du ta det med ro.. for klart det er ting vi IKKE kan i en periode, men den kommer for alle andre også... om ikke nå, så litt senere da..Og det er det absolutt verdt... bare vent å se....[:)][:)][:)]
 
Jeg vet ikke helt hva jeg har tenkt... Forvirrer meg selv:p
Er bare at jeg blir jo alene med barnet... Jeg er ikke ferdig utdanna. Er ikke i jobb nå. Føler liksom ikke at livet mitt er på plass.. også skal jeg sette ett nytt liv til verden! Er jo fortsatt lenge til april da, å vet jo at det går jo helt sikkert bra! Skjønner bare ikke hvorfor tankene skal være så mørke enkelte dager....[&:]
 
Det er det største som kan skje å bli mamma. Barn gir deg så mange gleder i hverdagen. Jeg kunne ikke vært uten gullet mitt.[:)] Du har virkelig noe å glede deg til.
 
Ansvaret synes jeg ikke du skal være så redd for. Jeg skjønner godt at det kan virke overveldende på forhånd, men det føles ikke så voldsomt når man står midt oppi det. Man gjør bare så godt man kan. Jeg trodde dessuten på forhånd at det skulle være hardere å "ofre" forskjellige ting til fordel for barnet, men det har ikke føltes som noe offer i det hele tatt.
 
I starten kan det imidlertid føles litt slitsomt, og ikke minst uvant, særlig det at man får så lite tid for seg selv. Og klart det er mer slitsomt for en som er alene med barnet. Der har jeg ingen erfaring, men det er flere alenemødre i barsel-forumet jeg er i, og de klarer seg utmerket bra!
 
Og hva som er positivt med å få barn? Det finnes ikke noe bedre! Man blir så glad i den lille kroppen, det kan egentlig ikke forklares. Smilene, kosen, det å være den viktigste i verden for et lite menneske. Man vil bare beskytte den lille fra alt vondt, og er villig til å gjøre alt for gullet sitt. Det hender vi lurer på hva vi gjorde før vi fikk jenta vår, og vi er begge enige om at det livet vi hadde før ville føles utrolig tomt og meningsløst nå.
 
Hei Happy87!
jeg ser det er mange som skriver masse masse positivt til deg, og slik føler jeg det også. hva skulle jeg gjort uten christoffer?? han er en solstråle, som jeg savner HELE tiden, selv om han bare er i barnehagen o.l. Han er verdens største trollunge, gjør alt galt og har et sinnsykt temprament, så det er slitsomt! men likevel e han verdens største sjarmtroll og smelter ALLE hjerter [:D]
Jeg vil også legge til at du er ung og du er alene, og det blir nok tøfft uansett! Jeg vet om andre unge mødre, som virkelig har slitt og vært langt nede etter fødselen!
De har ikke følt seg som verdige mødre, de har hatt tunge depresjoner og ikke klart å knytte seg til barnet! Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for å opplyse deg om at det KAN skje!! Da må du alikevel ikke se på deg selv som en dårlig mor. Det er desverre mange som opplever det sånn, og det er tøfft! Det er slitsomt å bli mor! det er mange følelser etter en fødsel, det er gjerne våkennetter og kanskje vanskelig å få til amming osv.. mange tøffe tak!
Likevel, skulle det intreffe at du får en slik depresjon osv., så søk hjelp! Du har mange rundt deg på sykehuset osv, bruk dem! Når du så kommer over kneiken, vil du elske barnet ditt mer enn noe annet, og ikke se for deg et liv uten [;)]
jeg bare husker fra meg selv hvor enorm overgang det var å få babyen, og ingen hadde fortalt meg hvor tøfft og vanskelig det kunne være! Det var litt sjokk.. derfor vil jeg gjerne gi deg en annen side av saken, for at du kanskje lettere kan være forberedt og ikke bebreide deg selv, dersom du får vonde tanker! Det er helt normalt, men går alltid bra!!! [:D]
 
Tuusen takk for alle fine svar![:)]
Godt å lese[:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp