Positivitetstråden

Dimon

Flørter med forumet
Dette er et forsøk på en ydmyk måte å tråkke inn i et landskap jeg ikke har vært i så lenge når jeg sammenligner meg med andre her inne på forumet. Målet mitt ved å starte denne tråden er å ha et sted hvor jeg (og andre) kan gå til for å finne styrken til å se på det positive i denne reisen :Heartred
Jeg har prøvd å lete, men fant ikke en egen tråd om dette, men opplys meg gjerne om det finnes en allerede!

Som jeg nevner innledningsvis så er jeg på langt nær noen som har prøvd veldig lenge for å bli gravid. Likevel sliter jeg med å finne positivitet og håp på denne reisen som jeg har opplevd som ganske traumatisk og vond. Tålmodighet blir også satt på prøve og jeg kan jo umulig forestille meg hvordan det er å ha det slik som dette i flere år! Hvordan holde seg positiv midt oppi alt?
Jeg personlig er "naturlig" litt pessimistisk av meg, men jeg føler jeg har gått fra å være ganske optimistisk til totalt pessimistisk når det kommer til å bli gravid igjen og det ønsker jeg å gjøre noe med. Derfor søker jeg litt råd og erfaringsutveksling og egentlig litt tanker ifra andre som er eller har vært i samme båt.

Vi har prøvd på nr 2 siden juni 2024 og jeg har vært gravid 2 ganger pluss en mulig kjemisk da jeg fikk positiv graviditetstest for så å begynne å blø samme dagen. I mnd skiftet juli/august hadde jeg i MA i uke 9, mistanke om blighted ovum eller at utviklingen stoppet uke 5/6, de var litt usikre. En kjemisk graviditet(?) i november, gravid igjen i desember som endte opp å være EXU, svangerskap utenfor livmoren og jeg ble operert 2 januar. Jeg sliter med redsel for at neste graviditet går dårlig og vet ikke hvordan jeg skal klare å tenke positivt neste gang jeg får positiv test. Alt jeg ønsker er jo en positiv test og at jeg skal bli overlykkelig og glad, men så er jeg også redd.

Så mine spørsmål er innledningsvis, hva gjør du for å holde deg positiv på reisen din? Hva sier du til deg selv for å holde deg positiv og tenke at neste gang sitter spiren? Evt hva sa du til deg selv for å holde deg positiv etter at du gikk positiv test?
 
Jeg prøvde i 2 år på å bli gravid med mitt første barn. Gikk flere mnd. og så aldri en positiv test. Jeg lengtet etter å se to streker på testen at det var nesten så jeg tegnet en strek bare for å kunne oppleve det. Det skremte meg at det ikke kom en ekstra strek. frykten for at jeg aldri skulle få bli mamma var der og jeg viste ikke hvordan livet kommer til å bli om det er resultatet.

Etter 1 1/2 års med prøving, ble jeg endelig gravid for første gang. men mistet i SA noen uker etter.

Jeg er nå gravid på nytt ved hjelp av IVF. Selv om jeg har passert uke 12, er frykten der for at det ikke skal gå, fortsatt til stede. Men har prøvd å si til meg selv at det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. jeg må bare prøvde å leve så normalt som mulig. Er så kjedelig om jeg stresser unødvendig om alt går fint til slutt. Husker jeg savnet det sist jeg var gravid at jeg skulle ønske jeg var mer glad og koste meg med det at jeg endelig fikk det til.

Det som hjalp meg, var å søke etter hjelp. Når jeg søkte hjelp, la jeg alt i deres hender så jeg kunne puste. Det var godt å vite at det ikke var min skyld og at jeg hadde gjort mer enn godt nok for å få det til. Vi lagde en plan for hver mnd. et mål. Jeg viste også hva plan var neste mnd. om det ikke gikk. Det holdte meg oppe og motivert for at det skulle gå en dag. Dem som hjalp var positive og sa motiverende ord for hver gang jeg var inne.
 
Back
Topp