Skal starte med fryseforsøk nå. Men sliter med å kjenne på en pessimisme, og kjenner på at jeg ‘vet’ det blir å gå galt før jeg har begynt. Leser mange jobber lenge for å bli gravid med IVF. Noen som kan dele gode positive opplevelser?
Positive opplevelser med IVF?
- Trådstarter Nordlandsjentan
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Jeg også var helt overbevist om at det ikke kom til å gå og slet mye med de samme tankene i forkant. Mitt første innsett var fryseforsøk og jeg var helt sikker på at det ikke hadde gått. Jeg gråt hele lørdagen, 4 dager etter innsettet, fordi jeg følte på en sånn håpløshet over situasjonen, negativ test og ja... Søndagen tok jeg den siste testen jeg hadde, bare for å bruke dem opp, og jammen var den ikke positiv... Jeg er 16 uker gravid nå 
Det jeg trøstet meg med i forkant av IVF behandlingen var at utfallet blir som det blir uavhengig av om jeg har troen eller ikke. Og det stemte jo i aller høyeste grad for oss.
Masse lykke til med fryseforsøket ditt!!
Det jeg trøstet meg med i forkant av IVF behandlingen var at utfallet blir som det blir uavhengig av om jeg har troen eller ikke. Og det stemte jo i aller høyeste grad for oss.
Masse lykke til med fryseforsøket ditt!!
Etter at klinikken i Danmark ga opp eggene mine i 2018 ble det litt grublerier på om jeg skulle finne noen som hadde troa et annet sted i verden, om jeg skulle gå for embryoadopsjon eller bare gi opp hele prosessen and call it a day.
Så tok Norge til vett og HER var plutselig er alternativ, selv om jeg gikk inn i forsøket med en evig tro på at "ved neste korsvei skjærer det seg sikkert".
Først tenkte jeg klinikken ville avvise meg pga historikk, BMI +++, men ble møtt med forståelse, ærlige forklaringer og prognoser, og forslag til hvordan de kunne gjøre det best mulig for meg.
Så var jeg sikker på at hormonene ikke ville gi utslag, men noen egg vokste faktisk frem.
Ved uttak var jeg sikker på det ville være blanke poser og ikke noe å hente ut, eller at de iallefall ikke ville bli befruktet, men 4 egg ut, 3 befruktet.
Jeg var sikker på at alle ville falle fra før blasto, men ett klarte seg og ble lagt på frys (avtalt pga koronavaksine).
Så langt hadde jeg aldri kommet før.
Skulle egentlig ha styrt syklus ved innsett, men pga sommerferie kunne jeg ikke starte opp med medisiner tidsnok. Klinikken løste det med at vi skulle forsøke i naturlig syklus. Nok en mulighet til å tro at enten så ville noe gå galt ved opptining av egget eller så ville det være noe trøbbel med innsettet. Men alt gikk fint her også.
Så kom alle dagene med venting, blendahvite tester, og å kjenne at jeg mer og mer godtok at det ikke hadde gått bra.
Men så... 10 dager etter innsett, 4 dager før testdato, var testen positiv gitt. Og ja, med den kom uker, og etterhvert måneder, med spenning på om det ble værende, om det ville vokse, om noe ville være galt.
Jeg tror bare vi er laget slik jeg; at vi forventer det verste, samtidig som vi håper på det beste.
I morgen er jeg 29 uker på vei, og har endelig troa på at jeg faktisk har klart dette, at gullegg finnes, at klinikker ikke gir opp fordi det faktisk ER en mulighet, og at gevinsten er så ufattelig stor når det går bra.
Selv om jeg nå selvfølgelig har begynt å gruble på alle feil jeg kommer til å gjøre som mor.
Så tok Norge til vett og HER var plutselig er alternativ, selv om jeg gikk inn i forsøket med en evig tro på at "ved neste korsvei skjærer det seg sikkert".
Først tenkte jeg klinikken ville avvise meg pga historikk, BMI +++, men ble møtt med forståelse, ærlige forklaringer og prognoser, og forslag til hvordan de kunne gjøre det best mulig for meg.
Så var jeg sikker på at hormonene ikke ville gi utslag, men noen egg vokste faktisk frem.
Ved uttak var jeg sikker på det ville være blanke poser og ikke noe å hente ut, eller at de iallefall ikke ville bli befruktet, men 4 egg ut, 3 befruktet.
Jeg var sikker på at alle ville falle fra før blasto, men ett klarte seg og ble lagt på frys (avtalt pga koronavaksine).
Så langt hadde jeg aldri kommet før.
Skulle egentlig ha styrt syklus ved innsett, men pga sommerferie kunne jeg ikke starte opp med medisiner tidsnok. Klinikken løste det med at vi skulle forsøke i naturlig syklus. Nok en mulighet til å tro at enten så ville noe gå galt ved opptining av egget eller så ville det være noe trøbbel med innsettet. Men alt gikk fint her også.
Så kom alle dagene med venting, blendahvite tester, og å kjenne at jeg mer og mer godtok at det ikke hadde gått bra.
Men så... 10 dager etter innsett, 4 dager før testdato, var testen positiv gitt. Og ja, med den kom uker, og etterhvert måneder, med spenning på om det ble værende, om det ville vokse, om noe ville være galt.
Jeg tror bare vi er laget slik jeg; at vi forventer det verste, samtidig som vi håper på det beste.
I morgen er jeg 29 uker på vei, og har endelig troa på at jeg faktisk har klart dette, at gullegg finnes, at klinikker ikke gir opp fordi det faktisk ER en mulighet, og at gevinsten er så ufattelig stor når det går bra.
Selv om jeg nå selvfølgelig har begynt å gruble på alle feil jeg kommer til å gjøre som mor.
Last edited:
Snøblomst
Elsker forumet
Assistert-jentene
Septemberhjertene 2018
Februarlykke 2022❄️
Septemberlykke 2024
Man er så langt nede når det ikke går. Helt til det plutselig går. Jeg hadde 3 negative ferskinnsett før vi bestemte oss for å prøve frys og jeg ble gravid. Synes det fortsatt er utrolig at det gikk. Fødte lille frys på lørdag.
Nå har jeg enda ikke fått noen baby, MEN jeg synes fortsatt IVF har vært, og er, en fin opplevelse! (Til tross for tunge perioder og). Jeg er ikke en av de som synes IVF er grusomt, og gruer meg aldri til nye behanlinger, kontroller eller uttak.
At jeg faktisk får en sjanse til å oppnå min aller største drøm, er noe jeg er utrolig takknemlig for.
(Til tross for tunge perioder og). Jeg er ikke en av de som synes IVF er grusomt, og gruer meg aldri til nye behanlinger, kontroller eller uttak. At jeg faktisk får en sjanse til å oppnå min aller største drøm, er noe jeg er utrolig takknemlig for.
Jeg også var helt overbevist om at det ikke kom til å gå og slet mye med de samme tankene i forkant. Mitt første innsett var fryseforsøk og jeg var helt sikker på at det ikke hadde gått. Jeg gråt hele lørdagen, 4 dager etter innsettet, fordi jeg følte på en sånn håpløshet over situasjonen, negativ test og ja... Søndagen tok jeg den siste testen jeg hadde, bare for å bruke dem opp, og jammen var den ikke positiv... Jeg er 16 uker gravid nå
Det jeg trøstet meg med i forkant av IVF behandlingen var at utfallet blir som det blir uavhengig av om jeg har troen eller ikke. Og det stemte jo i aller høyeste grad for oss.
Masse lykke til med fryseforsøket ditt!!
Samme opplevelse. Bein negativ. Planlagte neste innsett i hodet allerede. Allerede begynt å markere i kalenderen når neste oppstart ble. Tok drøyt langt tid å få første innsettet i underkant av ett år. Satt på første forsøk og er 19 uker nå.
Positive erfaringer med personellet er noe helt annet: offentlige her… travel og litt snerpete.
Jeg var vettskremt når jeg fikk beskjed om, og lærte om ivf. Faktisk var de første forsøkene verst for min del, alt var så nytt og skremmende. Jeg hadde knapt hørt om ivf, og tok i utgangspunktet kontakt med en fertilitetsklinikk fordi jeg trodde jeg bare kunne få noen hormoner som hjalp. Dette forumet her var f.eks. helt ukjent for meg. Og det skal sies, folkene her inne har vært gull i denne prosessen når jeg først registrerte meg. Det er rart å tenke tilbake på at jeg skalv og nesten kastet opp dagen jeg satt første sprøyte.
Jeg har hatt en milelang vei, så jeg skal ikke si noe mer om det. Men, NÅ er jeg gravid og jeg har kommet halvveis! Vi har vært innom to private klinikker, og hadde til slutt ett forsøk offentlig. Vi har blitt møtt kjempefint hos alle, minus én gang der vi trolig bare møtte feil person på feil dag.
Hormonene har jeg også taklet helt fint. Har hatt ganske høye doser også. Det tyngste har vært at det aldri er en garanti, jeg skal være ærlig å si at jeg etterhvert ikke trodde vi skulle komme så langt som vi har kommet nå. Jeg tør ofte ikke si til folk rundt meg hvor mange forsøk vi har hatt.
Uttak oppleves forskjellig, og det var også noe jeg grudde meg til. Men, det gikk helt fint, og etter første forsøk grudde jeg meg ikke mer til det. Etter hvert uttak passet jeg på resten av dagen ble fin, på en eller annen måte, slik at det også ble gode assosiasjoner denne dagen. Jeg gikk hjem smårusa og krøp under dyna, og spiste god mat når jeg var våken og i form til det. Tok gjerne dyna med meg i stuen foran sofaen og så på en koselig serie eller noe.
Det er noe j* dritt når du opplever «små» og store nedturer, jeg skal ikke rosemale det. Men, du klarer dette. Det er en veldig spennende og lærerik prosess samtidig. Du kan jo ikke vite om det faktisk går på første forsøk heller. For min del var jeg alt for optimistisk, vi fikk beskjed om fine prøver, jeg ble gravid første forsøk, og vi trodde vi hadde funnet oppskriften. Vi mistet, og fant ut så mye mer på veien. Jeg tror det er lurt å ha et realistisk syn på det, samtidig som en ikke mister håpet helt, underveis.
Jeg har hatt en milelang vei, så jeg skal ikke si noe mer om det. Men, NÅ er jeg gravid og jeg har kommet halvveis! Vi har vært innom to private klinikker, og hadde til slutt ett forsøk offentlig. Vi har blitt møtt kjempefint hos alle, minus én gang der vi trolig bare møtte feil person på feil dag.
Hormonene har jeg også taklet helt fint. Har hatt ganske høye doser også. Det tyngste har vært at det aldri er en garanti, jeg skal være ærlig å si at jeg etterhvert ikke trodde vi skulle komme så langt som vi har kommet nå. Jeg tør ofte ikke si til folk rundt meg hvor mange forsøk vi har hatt.
Uttak oppleves forskjellig, og det var også noe jeg grudde meg til. Men, det gikk helt fint, og etter første forsøk grudde jeg meg ikke mer til det. Etter hvert uttak passet jeg på resten av dagen ble fin, på en eller annen måte, slik at det også ble gode assosiasjoner denne dagen. Jeg gikk hjem smårusa og krøp under dyna, og spiste god mat når jeg var våken og i form til det. Tok gjerne dyna med meg i stuen foran sofaen og så på en koselig serie eller noe.
Det er noe j* dritt når du opplever «små» og store nedturer, jeg skal ikke rosemale det. Men, du klarer dette. Det er en veldig spennende og lærerik prosess samtidig. Du kan jo ikke vite om det faktisk går på første forsøk heller. For min del var jeg alt for optimistisk, vi fikk beskjed om fine prøver, jeg ble gravid første forsøk, og vi trodde vi hadde funnet oppskriften. Vi mistet, og fant ut så mye mer på veien. Jeg tror det er lurt å ha et realistisk syn på det, samtidig som en ikke mister håpet helt, underveis.
Litt dårlige erfaringer i forhold til uttak, men tilslutt etter mye om og men så fikk jeg mer smertestillende og fikk god opplevelse. Noe av det tøffeste som har vært for meg i prosessen er at det er hos meg feilen ligger. Jeg har enda ikke gitt opp og da jeg skiftet klinikk så ble jeg møtt med så mye omsorg og kjærlighet og det gjorde det verdt å fortsette 
Jeg har enda ikke fått et ivf-barn, men jeg har allikevel mange gode opplevelser rundt ivf-sirkuset.
Jeg har hatt tre egguttak. Alle tre har vært totalt smertefrie (jeg ser du skal sette inn fryseegg, så da har du vært gjennom uttak )
Jeg har reagert litt ulikt på hormonene. Cyklogest er nok de jeg har reagert kraftigst på. Jeg har blitt veldig sliten, svimmel og trøtt. Så mye at jeg har måttet kjøre inn til siden og ta en pause. Så hvis du skal ta disse, vær obs på de bivirkningene som kan komme. Ikke overbelast deg i den perioden, men ta det veldig med ro. Jeg har satt inn 6 blastoer, og blitt gravid tre ganger. Mistet alle tre. Men det positive er at jeg vet at de klarer å feste seg, men at det ikke var helt klart for dem enda. Hadde jeg fått seks negative tester ville jeg nok vært litt mer demotivert. Jeg har en god opplevelse av sykehuset og personalet, St.Olav De har alltid tatt meg godt i mot, og svart på alt jeg har trengt. Jeg vet at det offentlige er mer samlebånd enn det private, men jeg har ikke hatt den følelsen. Det har nok noe med hvor man legger lista og forventingene. Det offentlige kan ikke gi deg en Audi, men du kommer fra A til B i en Opel også. Så hvis man husker på det, blir opplevelsen bedre.
Jeg skal ha et nytt fryseinnsett nå i februar/mars, og håper jo at syvende gang er lykkens gang. Aldri miste håpet
Du må huske det at ivf optimaliserer en del, så andelen suksess vil være større enn ved "bare" sex. Derfor må du ikke tenke at det vil mislykkes før du har starta.
Lykke til
Jeg har hatt tre egguttak. Alle tre har vært totalt smertefrie (jeg ser du skal sette inn fryseegg, så da har du vært gjennom uttak
)Jeg har reagert litt ulikt på hormonene. Cyklogest er nok de jeg har reagert kraftigst på. Jeg har blitt veldig sliten, svimmel og trøtt. Så mye at jeg har måttet kjøre inn til siden og ta en pause. Så hvis du skal ta disse, vær obs på de bivirkningene som kan komme. Ikke overbelast deg i den perioden, men ta det veldig med ro. Jeg har satt inn 6 blastoer, og blitt gravid tre ganger. Mistet alle tre. Men det positive er at jeg vet at de klarer å feste seg, men at det ikke var helt klart for dem enda. Hadde jeg fått seks negative tester ville jeg nok vært litt mer demotivert. Jeg har en god opplevelse av sykehuset og personalet, St.Olav
De har alltid tatt meg godt i mot, og svart på alt jeg har trengt. Jeg vet at det offentlige er mer samlebånd enn det private, men jeg har ikke hatt den følelsen. Det har nok noe med hvor man legger lista og forventingene. Det offentlige kan ikke gi deg en Audi, men du kommer fra A til B i en Opel også. Så hvis man husker på det, blir opplevelsen bedre. Jeg skal ha et nytt fryseinnsett nå i februar/mars, og håper jo at syvende gang er lykkens gang. Aldri miste håpet
Du må huske det at ivf optimaliserer en del, så andelen suksess vil være større enn ved "bare" sex. Derfor må du ikke tenke at det vil mislykkes før du har starta.
Lykke til
My880
Andre møte med forumet
Jeg sitter og ammer min baby nå, det gikk på første forsøk med IVF her
Ingen fysiske plager under stimulering eller uttak.En del plager under svangerskapet, men det var nok ikke pga IVF.
Jeg hadde en del av de samme tankene som deg før oppstart, forberedte meg på at det ville ta minst 3 forsøk før det gikk. Tror det er en forsvarsmekanisme, for å ikke bli for skuffet om det skulle ende i negativt utfall.
Ingen fysiske plager under stimulering eller uttak.En del plager under svangerskapet, men det var nok ikke pga IVF.
Jeg hadde en del av de samme tankene som deg før oppstart, forberedte meg på at det ville ta minst 3 forsøk før det gikk. Tror det er en forsvarsmekanisme, for å ikke bli for skuffet om det skulle ende i negativt utfall.
Tusen takk for fine tilbakemeldinger
Er starter med hormoner så blir spennende å se hvordan det går
Er starter med hormoner så blir spennende å se hvordan det går
Prøverpåsøsken85
Elsker forumet
Vi hadde ett icsi forsøk i Danmark i fjor. Mannen har ekstremt dårlig kvalitet. Det gikk ikke veien. Betalte en 3 pakning her hjemme privat. Fikk vite dagen etter at de trengte ikke icsi for de befruktet seg selv. Så en 3 dagers på frys og en 3 dagers som ble satt i meg. Og det har gått bra hittil. Og jeg trodde virkelig ikke det ville skje. Lurer på om det kan ha noe med progesteron støtte og gjøre også kanskje? Sist gikk jeg på crinone. Nå cyclogest. Og cyclogest er vel sterkere? Får bare håpe denne sitter hele veien nå. Lykke til.
Poojenta
Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Høsthjerter 2017
Marshmallows2021
Aprilspirene 2024❤️
Jeg var veldig forberedt på at det skulle bli en lang vei da vi startet høsten 2016. Det endte med ett avbrutt forsøk før ny runde, som gav full uttelling.
Det forsøket som ble avbrutt var en liten kneik å komme over. Selv om jeg var forberedt så var det psykisk tungt. Vi hadde vært igjennom mye den høsten, to dødsfall, (det ene preger meg fortsatt innimellom), samt oppussing, flytting etc.
Så gikk vi igang med ny runde høsten 2019, det ble to avbrutte forsøk før vi gikk privat og fikk full klaff på første forsøk.
Så min erfaring er, forbered deg på at det blir noen nedturer, da kan de bli lettere å takle.
Lykke til!
Det forsøket som ble avbrutt var en liten kneik å komme over. Selv om jeg var forberedt så var det psykisk tungt. Vi hadde vært igjennom mye den høsten, to dødsfall, (det ene preger meg fortsatt innimellom), samt oppussing, flytting etc.
Så gikk vi igang med ny runde høsten 2019, det ble to avbrutte forsøk før vi gikk privat og fikk full klaff på første forsøk.
Så min erfaring er, forbered deg på at det blir noen nedturer, da kan de bli lettere å takle.
Lykke til!
Ikke prøvd ivf selv men tenker det hadde ikke blitt stor bussines om folk ikke ble gravide på dette. Samt mange tilbyr pakke med tre for billigere enn tre enkle ganger det hadde de ikke gjort om alle trenge tre ganger da hadde de satt opp flere forsøk i pakkene. Private klinikker ønsker å tjene penger og tjener mer om du tar tre pakke og ikke bruker alle tre for du blir gravid
Ja dem ønsker å tjene penger, men dem er dønn ærlige og hvis dem tror dem ikke kan hjelpe da dem ønsker at folk skal oppleve gode resultat
påstod ikke de klarer å hjelpe alle men de klarer å hjelpe mange mot drømmen tross alt
Ja det klarer depåstod ikke de klarer å hjelpe alle men de klarer å hjelpe mange mot drømmen tross alt
Jeg har ikke kommet i mål enda. Men kan dele min erfaring så langt. Ivf er tøfft, uansett om man lykkes eller ei. Det er en psykisk påkjenning, det er mye håp, skuffelser, bekymringer.
Vi startet første uttak i november 2021. Hadde da prøvd på nr 2 i 3.5 år. Aldri fått en eneste positiv test etter vi fikk en sønn naturlig i 2015.
Stimuleringen var tøff, uttaket kjenpeskummelt. Fikk 6 egg, 3 på frys og ett fersk som ble satt inn.
Fikk positiv test på aller første forsøk. Gleden var desverre kortvarig da jeg mistet 4+3. Tror kroppen var sliten og stresset etter Stimuleringen.
Nå i februar hadde vi første fryseforsøk. Det var en mye mer behagelig opplevelse, var deilig å slippe alle hormonene. Alt gikk fint mtp. Syklus og eggløsning, str på egg og slimhinnen. Fikk positiv test her også. Er 5 + 3 i dag. Sitter å bekymrer meg for om at det skal gå bra.
Skjønner det er hardere for dem som gjerne holder på i årevis, men det er på ingen måte ikke tøfft for de andre heller. Alle har sin egen kamp og sorg de kjenner på. For noen er veien kortere og for andre lenger. Personlig har vi kjent på en stor sorg i 4 år, det er på ingen måte enkelt å ikke klare å få barn.
Vi er utrolig takknemlig for at vi får hjelp nå til å Forhåpentligvis oppfylle drømmen om flere barn. Er fornøyd med St. Olavs og hjelpen vi får der på alle Måter. Opplevelsen er bare positiv for uten hadde vi ikke hatt en sjangs.
Vi startet første uttak i november 2021. Hadde da prøvd på nr 2 i 3.5 år. Aldri fått en eneste positiv test etter vi fikk en sønn naturlig i 2015.
Stimuleringen var tøff, uttaket kjenpeskummelt. Fikk 6 egg, 3 på frys og ett fersk som ble satt inn.
Fikk positiv test på aller første forsøk. Gleden var desverre kortvarig da jeg mistet 4+3. Tror kroppen var sliten og stresset etter Stimuleringen.
Nå i februar hadde vi første fryseforsøk. Det var en mye mer behagelig opplevelse, var deilig å slippe alle hormonene. Alt gikk fint mtp. Syklus og eggløsning, str på egg og slimhinnen. Fikk positiv test her også. Er 5 + 3 i dag. Sitter å bekymrer meg for om at det skal gå bra.
Skjønner det er hardere for dem som gjerne holder på i årevis, men det er på ingen måte ikke tøfft for de andre heller. Alle har sin egen kamp og sorg de kjenner på. For noen er veien kortere og for andre lenger. Personlig har vi kjent på en stor sorg i 4 år, det er på ingen måte enkelt å ikke klare å få barn.
Vi er utrolig takknemlig for at vi får hjelp nå til å Forhåpentligvis oppfylle drømmen om flere barn. Er fornøyd med St. Olavs og hjelpen vi får der på alle Måter. Opplevelsen er bare positiv for uten hadde vi ikke hatt en sjangs.