Positive fødselsopplevelser

[Polying]

Det er mye man kan grue seg til ved en fødsel, kanskje særlig for de som ikke har opplevd det før. Det finnes så mange horror historier, og mange man møter insisterer på å fortelle deg hvor vondt og fælt det er.

Og ja, jeg tviler ikke på at en del folk har kjipe fødselsopplevelser, og selvsagt gjør det vondt å føde. Men mange har også GODE fødselsopplevelser, hvor de føler seg sterke og tøffe, godt ivarett, støttet, og får enorm mestringsfølelse.

Smerte er veldig subjektivt, og hvordan vi håndterer smerte er i stor grad påvirket av det mentale/psyken. Forskning viser at om man er veldig nervøs og redd for å føde, så vil man også oppleve mer smerter og takle smertene dårligere. Om man der i mot er positivt innstilt, og tenker at dette er noe man skal klare, så er det også statistisk større mulighet for at man faktisk klarer seg bra.

Derfor er gode fødselsopplevelser viktig å dra frem. Så man kan lese andres gode opplevelser, og få troen på at dette er noe som vil gå bra og som man vil takle. Derfor spør jeg alle dere som har født før: Kan du dele noe POSITIVT om fødselen? Noe som gikk BRA, noe du følte du KLARTE?

Håper på mange positive historier.

 

[Totti]

Så fin tråd! Vil også gjerne lese om gode opplevelser

 

[HeltTexas]

En ting som fascinerer meg med fødsel er denne urkraften man opplever. Å kjenne at kroppen jobber, og mestringsfølelsen når man klarer å jobbe på lag med den. Jeg har egentlig tre positive fødsler bak meg, uten store komplikasjoner. Den første lang og med epidural som smertelindring, de to andre veldig raske og uten noen form for smertelindring. Er glad for å ha opplevd begge deler, men litt usikker på hva jeg håper på denne gangen. En ting er sikker, selv om det er vondt og selv om jeg gruer meg til å gjøre det igjen, så er fødslene mine det største og mest fantastiske jeg har opplevd.

 

[Septokt19]

Tross smerte så er det å føde barn det største og sterkeste jeg har opplevd! Med begge to. Helt ubeskrivelig følelse når barnet er der!!

 

[Moderator Kristin]

Å for en herlig tråd!

 

[JuliJente89]

Ålreit tråd hyggelig å høre om bra historier og ikke bare sånne skremmende, har ikke født før men gruer meg egentlig ikke til smerte osv, håper bare mer slt går bra når man skal skvise ut 2 stk

 

[Septokt19]

Ålreit tråd hyggelig å høre om bra historier og ikke bare sånne skremmende, har ikke født før men gruer meg egentlig ikke til smerte osv, håper bare mer slt går bra når man skal skvise ut 2 stk

Det kommer nok til å gå bra

 

[JuliJente89]

Det kommer nok til å gå bra

Hehe ja antar det bra man he så flinke folk som jobber heldigvis noen mnd på å forberede meg

 

[Lavendel81]

Ja selv om jeg fødte prematur var selve fødselen fin. Så ser bare frem til å gjør det igjen. Jeg fødte uten smertestillende og synes det gikk kjempe fint så har aldri kjent meg igjen i alle skremsels historier.
Ingenting slår når du får baby i armene for første gang. Absolutt magisk. Så jeg gleder meg jeg til å føde og få hilse på jenta mi ❤

 

[MaiMamma2015]

Jeg vil bare si til alle som skal føde: stol på deg selv. Selv om du «bare» er førstegangs, så er der kun du som kjenner kroppen din og vet hvordan ting føles ingen fødsler er like, og det som kan føles smertefullt for meg trenger ikke være like smertefullt for deg. Nå er vi halvveis her på oktober, tiden går fort nå

 

[Knøttet2017]

Her har jeg kun positive opplevelser etter fødselen med førstemann og håper egentlig på å få lik fødsel denne gangen også.
Jeg var litt uforberedt da det skjedde siden jeg gikk på overtid og 10 dager over så hadde jeg innfunnet meg med at jeg aldri kom til å føde
Fødselen startet ved at vannet gikk, den var brutal men effektiv og varte i 2t og 58min. For meg hjalp det å se på klokka og sette meg delmål. Hadde pressrier i 1t og 20min. Etter 1 time med pressrier så bestemte jeg meg for at den ungen skulle ut innen 30 min og det gikk
Åpningsriene var de aller verste da jeg gikk fra 2cm til 9 cm på 1t 30min. Hadde en noe uerfaren jordmor og rakk kun en bolus med epidural før pressriene startet.
Selv med en uerfaren jordmor sitter jeg igjen med gode minner

 

[Lilleostepopp]

Det er faktisk en utrolig bra følelse å klare seg igjennom noe så tøft som en fødsel og selv om det er mye smerter, så er det ikke samme typen smerter som ved skade. Vi er jo lagd for dette, og de fleste takler det veldig bra

 

[Mor_til_3]

Jeg har tre helt ulike fødsler bak meg, men alikevell sitter jeg igjen med gode erfaringer til tross for at den ene ble litt dramatisk i slutten.
Nr. 1 skulle tas med planlagt keisersnitt pga stor baby og seteleie. Samme dag som jeg skulle inn til sykehuset gikk vannet hjemme og jeg ble frest inn til sjukehuset med ambulanse. Alt gikk fint. Jeg fikk komme først i køen og har bare gode opplevelser fra keisersnittet.
Nr. 2, her gikk vannet hjemme uten forvarsel. Det gikk 12 timer fra vannet gikk til babyen var ute. Benyttet meg av epidural. Litt dramatikk i slutten da det gikk litt fort, og baby hadde navlestrengen rundt halsen. Måtte få hjelp av sugekopp for å få han fort nok ut. Alt gikk fint. Fikk han på brystet med en gang.
Det var et supert samarbeid av alle jordmødrene og legene som hjalp meg den siste biten. Og jeg hadde utrolig god støtte i min mann!
Nr. 3, hun var en liten luring. Litt rier frem og tilbake i noen dager. Innom sykehuset for sjekk og stripping og ble sendt hjem igjen. Dagen etter ble riene regelmessige. Inn til sykehuset igjen, og det gikk 12 t så kom hun ut. Ingen smertelindring, jeg jobbet kun med å puste meg igjennom riene. Alt gikk veldig fint når hun kom ut, kun barnepleier og jordmor og min mann til stede. Hun fikk ligge lenge på brystet etter hun kom ut. Dette er så fantastisk
Jeg gleder meg til denne fødselen, og håper jeg får samme positive opplevelsen som med de tre forrige fødslene

 

[Villa83]

Jeg ble satt i gang 11 dager før termin og selv om det tok tid og det ble keisersnitt til slutt så var det en veldig fin opplevelse fra begynnelse til slutt. Følte meg trygg og ivaretatt og jeg følte meg som en superwoman

Det beste tipset jeg fikk før fødselen, og som jeg er overbevist om at hadde mye å si for min opplevelse, var å fokusere på pusten. Min søster som gav meg det tipset og det gjorde underverker. Husker ikke smertene fra riene, husker bare at jeg fokuserte på å puste. Gleder meg veldig til en ny fødsel og håper jeg kan føde vaginalt denne gangen

 

[Aprilbeibi17]

Fødte i delvis uoppdaga sete med tang, og har absolutt ingen ting negativt å sei om fødselen min <3 Og med delvis uoppdaga meiner eg at eg visste om det, men jordmor hadde skrevet at hodet hadde festa seg så legane på føden følgte det blindt, oppdaga at eg hadde rett ved 8cm hehe... Men dei tok så godt vare på meg heile veien, lot meg prøve badekar som smertelindring, kom med mat osv. Fekk epidural til slutt og glad for det! Hugser eg satt igjen etter fødsel og følte at "det her var virkelig ikkje så gale som eg hadde trudd", for ja det var vondt, og tanga var smerter frå ein anna verden, men inni meg hadde eg bygd det opp så voldsomt at eg blei positivt overraska over smertenivået og kor tungt det var!

Ein får virkelig ein indre drivkraft som gjer at du gløymer litt, og dei ansatte e flinke å lese deg og hjelpe deg med det du treng

 

[annafk]

Jeg hadde en fødsel, helt etter boka ifølge jm.
Våknet med rier 0530. Kom på sykehus i 10 tiden. De var ikke sikre på om riene «funka», de mente jeg var for lite smertepåvirket. («Du prater jo helt normalt under riene») Hadde 4 cm åpning neste gang de sjekket. Vannet gikk kl 15, gikk fra 5-9 cm åpning på en time. Tiden fra 16-19 var riiimelig vondt. Fikk paralgin forte og lystgass, men syns ikke det hjalp, ble bare trøtt.
Ba om epidural, men jm opplevde nok at jeg egentlig ikke trengte det. Det ble gjort klar, men legen var for treg, og Vipps, var det for sent. Hun ble født 19.04. Jm studentens første fødsel, så hun gråt faktisk noen tårer jm sa det var første gang hun hadde sett noen som så ut som de var klar til å gå på cafe mellom riene, men jeg var jo bare trøtt

Fikk 2 t med henne på brystet, så var det vaktskifte, så vi måtte vente litt. Jeg fikk trumfa gjennom at jeg fikk lov å dusje, så når nattevakten kom fikk jeg beskjed om at jeg så uforskammet fresh ut til akkurat å ha født. Men jeg følte meg ren, og litt høy på adrenalin

Det var sjuuukt vondt, men ting kunne ikke ha gått bedre.
Bonusen var jo og at ut kom verdens søteste nyfødte, som tok amming med en gang og sov masse.
Satset på en repetisjon denne gangen og

 

[MaiMamma2015]

Jeg hadde en fødsel, helt etter boka ifølge jm.
Våknet med rier 0530. Kom på sykehus i 10 tiden. De var ikke sikre på om riene «funka», de mente jeg var for lite smertepåvirket. («Du prater jo helt normalt under riene») Hadde 4 cm åpning neste gang de sjekket. Vannet gikk kl 15, gikk fra 5-9 cm åpning på en time. Tiden fra 16-19 var riiimelig vondt. Fikk paralgin forte og lystgass, men syns ikke det hjalp, ble bare trøtt.
Ba om epidural, men jm opplevde nok at jeg egentlig ikke trengte det. Det ble gjort klar, men legen var for treg, og Vipps, var det for sent. Hun ble født 19.04. Jm studentens første fødsel, så hun gråt faktisk noen tårer jm sa det var første gang hun hadde sett noen som så ut som de var klar til å gå på cafe mellom riene, men jeg var jo bare trøtt

Fikk 2 t med henne på brystet, så var det vaktskifte, så vi måtte vente litt. Jeg fikk trumfa gjennom at jeg fikk lov å dusje, så når nattevakten kom fikk jeg beskjed om at jeg så uforskammet fresh ut til akkurat å ha født. Men jeg følte meg ren, og litt høy på adrenalin

Det var sjuuukt vondt, men ting kunne ikke ha gått bedre.
Bonusen var jo og at ut kom verdens søteste nyfødte, som tok amming med en gang og sov masse.
Satset på en repetisjon denne gangen og

Haha på Ullevål hadde de nok planer om noe helt annet enn fødsel da jeg kom ruslende inn og skulle «snakke med dem om noe rier» jeg hadde løyet i telefonen om hyppigheten fordi riene ikke kom ofte nok 8 timer tidligere da jeg ringte. Og godt var det at jeg løy, for jeg hadde 6cm åpning

 

[tolilla]

Haha på Ullevål hadde de nok planer om noe helt annet enn fødsel da jeg kom ruslende inn og skulle «snakke med dem om noe rier» jeg hadde løyet i telefonen om hyppigheten fordi riene ikke kom ofte nok 8 timer tidligere da jeg ringte. Og godt var det at jeg løy, for jeg hadde 6cm åpning

Hehe "ruslende inn og måtte snakke om noen rier"

 

[tolilla]

Min fødselsopplevelse er egebtlig bare positiv.

Jeg ble satt i gang fem uker før ca, pga svangerskapsforgiftning.
I gangsettingen virket og da vanner gikk tok det helt av.
Innimellom riene prøvde jordmor å spørre meg flere ganger om jeg ville ha epidural, men jeg klarte ikke forholde meg til det og visste heller ikke at den kunne roe ned riene noe.
Mannen fikk snakket med meg og kr gås ja og anestestien kom opp, han hadde heldigvis litt ledig tid akkurat da.
Og så en del jeg ikke husker, dette gikk ganske fort.
Men plutselig la de meg ned og opp igjen og da haster det veldig med epiduralen. Endte opp med å stikke i en ri siden det ikke var noen pause mellom og jeg tror nesten aldri jeg har følt meg så trygg noen gang! Ham jobbet bak på ryggen min og håper og ordnet masse og jeg følte meg så godt ivaretatt av noen som kunne dette.

Så vel jeglaft over på ryggen, bena opp, så rett i overlegene ansikt som sa "Hei, jeg heter Trond, vi har møttes før" Og forklarte at babyen ikke hadde det så bra og skulle få litt tid på å komme ut, hvis ikke ble det hastekeisersnitt. Kirurgen sto også ved siden av. Lille var ute, ved hjelp av vakum, på totalt tre pressrier.

Det var kanskje dramatisk, men jeg merket ikke det. For meg var dette en veldig god opplevelse. Andre hadde kontroll og visste hva de skulle gjøre og var gode på å informere meg

Og jordmor var klar og konsis og ikke overdrevent positiv og skulle motivere så veldig og det passet meg meget bra!

 

[Nummertoerimagen]

Jeg har alltid gruet meg til å føde, faktisk helt siden jeg var liten jente og hørte historier jeg nok ikke skulle hørt. Så dermed har vi drøyet lenge med å få barn(inkl andre omstendigheter).

Etter å ha født, vil jeg si at det er det mest fantastiske jeg noensinne har opplevd! For en helt utrolig vanvittig opplevelse vi kvinner får være med på! Jeg hadde lystgass og fentanyl som smertelindring. Ønsket ikke epidural, men var klar for det også hvis det skulle vise seg at jeg trengte det. Jeg må innrømme at jeg ikke synes det var så vondt som jeg alltid har hørt! Vannet hadde gått hjemme kvelden før, så jeg skulle bli satt igang 48 timer etter, hvis ikke det startet av seg selv. Det gjorde det heldigvis. Men jeg skjønte ikke at det var fødselen som var i gang, selv om de fleste sier at «det skjønner du». Jeg hadde modningsrier i en uke og disse var vonde og pågikk hele døgnet nesten kontinuerlig. Jeg var totalt utslitt og ringte til sykehuset for å få komme inn på kvelden og få noe å sove på før jeg skulle bli satt i gang dagen etter. Etter en stund på venterommet og så på et annet rom for å ta CTG, skulle jordmor bare sjekke meg før jeg ble trillet inn og skulle få hvile. Hun ble meget overrasket og sa, jøss, du er i aktiv fødsel. Ingen hvile på deg, her er det rett inn på fødestua!
Husker veldig godt at jeg ikke skjønte noenting, jeg skulle jo hvile! Hehe. Hadde hatt vondt i en uke allerede og skjønte ikke at fødselen faktisk var i gang. Noen timer senere fikk vi møte sønnen vår for første gang. Helt fantastisk. Jeg var forberedt på et par døgn i fødsel(arv fra morssiden), så da lillegutt var ute på i underkant av fire timer(fra jordmora sa aktiv fødsel)som førstegangs, skjønte jeg iallefall lite. Utrolig hva en innstiller seg på.
Dette er vi bygget for, dette klarer vi fint! Hele kroppen fulgte med på instinktene og jeg bare hang på. Jeg gleder meg til å føde igjen og skulle virkelig ønske det kunne være like mye positivt snakk om å føde, som det er om negative opplevelser. Dessverre er det ikke sånn. Jeg ble så overrasker over hvordan det var å føde, at jeg bare smilte etterpå. Når mannen spurte ett par timer etterpå; vil du ha en til?(ment som en spøk med glimt i øyet), svarte jeg helt oppriktig ja. Tenk å grue seg så mye til noe som bare er den råeste opplevelsen en kan være med på