Positiv opplevelse med fødsel
- Trådstarter A009
- Opprettet
Spørs vel litt hva som gjorde fødselen tøff?
Min andre fødsel gikk alt jeg ble «lovt» rett vest, pågrunn av styrtfødsel. Med første også forsåvidt.
Vet de tilbyr oppfølgingssamtaler hvis man ønsker å gå gjennom fødsel og lage plan for neste
Min andre fødsel gikk alt jeg ble «lovt» rett vest, pågrunn av styrtfødsel. Med første også forsåvidt.
Vet de tilbyr oppfølgingssamtaler hvis man ønsker å gå gjennom fødsel og lage plan for neste
Sniker. Jeg hadde en dårlig opplevelse med førstemann, mye overkjøring og vonde inngrep uten informert samtykke. Fødselen stoppet opp, og baby ble til slutt tatt med tang. Hadde også en tung barseltid etter. Oppsøkte psykolog da jeg ble gravid med lillesøster, gikk først til en i bedriftshelsetjenesten, men han var litt håpløs og hadde virkelig ingen innsikt i kvinnehelse. Sluttet der og gikk privat til en psykolog i klinikk partum, som markedsfører seg med erfaring med barsel og postpartum. Hadde en helt annen opplevelse og følte at jeg faktisk kom videre. Fulgte også psykolog.ingvill som har kurs om å føde igjen etter traumatisk fødsel. Jordmor henviste meg til sykehuset, var inne hos de til så samtale og fikk et skriv i journalen. Opplevde at jeg ble tatt veldig på alvor på sykehuset! Det ble tatt hensyn til under fødsel og da jeg ringte inn til føden fin fødsel! Gikk mye raskere, og det syntes jeg var fint! Tok 2t fra vi var på sykehuset til baby var født. Kunne gått fortere og for min del, men jeg var vel mest bekymret for at det skulle stoppe opp igjen, så jeg ønsket feks ikke epidural pga det kan gjøre at fødselen tar lengre tid.
Det ble tatt hensyn til under fødsel og da jeg ringte inn til føden fin fødsel! Gikk mye raskere, og det syntes jeg var fint! Tok 2t fra vi var på sykehuset til baby var født. Kunne gått fortere og for min del, men jeg var vel mest bekymret for at det skulle stoppe opp igjen, så jeg ønsket feks ikke epidural pga det kan gjøre at fødselen tar lengre tid.Langt innlegg, men dette er grunnen til at jeg er nervøs for fødsel og nyfødttiden igjen.
Fødselen gikk slik:
Startet med vannavgang ved midnatt. Startet rett på med stormrier uten noe pause mellom. Vi dro fort på sykehuset og fikk fødestue. Riene var så intense og jeg fikk ikke pause mellom så jordmor anbefalte epidural, men anestesilegen var opptatt og jeg fikk ikke epiduralt før etter 2t40m etter et mislykket forsøk. Hadde da god effekt av epiduralen. Fikk etterhvert trykketrang og smertefulle rier. Hadde full åpning i 2 timer før jeg begynte å presse. Han hadde hodet litt på skakke, så han kom ikke langt nok ned og riene avtok så jeg måtte få drypp. Etter en time med pressing ble overlegen kalt inn, hun besluttet å prøve en liten sugekopp og et klipp. Sugekoppen glapp og jeg fløy opp i sengen og det sprutet blod over alt. De prøvde så en større sugekopp, men den «slurpet» pga. hevelser i hodet på baby. Deretter måtte de bruke tang og jeg ble klippet enda mer. Han kom tilslutt ut, og jeg hadde virkelig gitt at jeg hadde (holdt på å svime av flere ganger). Det ble besluttet at jeg måtte opereres for å fikse skadene, noe jeg ble knust av fordi da måtte de ta babyen fra meg. Plutselig fikk jeg en akutt blødning (hadde blødd ut hvis hun ikke fikk stoppet det så fort som hun gjorde), og overlegen måtte ta hele armen inn i meg for å snurpe igjen blødningen, og presse den andre hånden på utsiden av magen. Jeg med legen inni meg ble hentet i full hast, rullet av gårde med 8 leger løpende etter og jeg ble hasteoperert. Jeg fikk flere poser med blod og ble sydd av to overleger. Babyen fikk også et hematom (subgalealt)i hodet på grunn av den tøffe fødselen, så vi måtte være på intensiven i to døgn og han måtte få smertestillende og overvåkes det det kan være farlig.
Jeg har hatt mange turer på legevakt og akutten etter fødsel. Hadde mye smerter i starten, men når det endelig ble bedre ble jeg skikkelig syk med feber og frostrier. Måtte på legevakten og fikk påvist dobbel brystbetennelse og betennelse i episiotomien, fikk antibiotika og ble bedre etter 1,5 uke. Fikk etter et par dagers opphold fra antibiotikaen igjen betennelse i episiotomiet. Hadde så et par gode uker men noe mindre smerter, men med lite søvn da mini kun vil sove på meg. Mannen min ikke var noe særlig tilgjengelig pga. jobb. Jeg var på 6 ukers og fikk beskjed om at livmor ikke hadde trekt seg nok sammen og fikk da abortpiller som skulle gjøre at livmoren trakk seg sammen. Ingenting skjedde, men dagen etter fikk jeg ekstreme smerter og vred med i smerte og kastet opp av smerte i 8 timer før jeg måtte bli hentet av ambulanse. Måtte få masse smertestillende før det roet seg ned og jeg måtte bli innlagt ett døgn med iv og smertestillende. Det ble konkludert med at det var medisinene årsaken til smertene, noe som var feil.
Dro hjem og ble verre og verre, måtte så inn på legevakten hadde 180i crp, lavt blodtrykk, 40 i feber og høy puls. Ble lagt inn og fikk antibiotika intravenøst men ble bare verre og måtte ta haste ct.
En time etter cten kom det to leger og fortalte at jeg hadde en nyresteinen som hadde blokkert den ene urinlederen og at det hadde blitt kraftig betennelse i nyren pga. det. Det hastet veldig med operasjon for å unngå permanent skade på nyren. Det var pga av nyresteinen som flyttet seg at jeg hadde ekstreme smerter på lørdag, ikke de pillene. Siden passasjen har vært blokkert lenge ble det kraftig betennelse og det er det jeg hadde blitt skikkelig syk av. De ville egentlig operere asap. Endte med operasjon hvor de la inn et rør(stent)som får urinen forbi steinen og den må ligge der i 4 uker til jeg skulle operere ut nyrestein. De kan ikke fjerne steinen når jeg hadde så kraftig betennelse og måtte for 3 gang siden mini ble født legges i narkose. Var da innlagt 6 netter på sykehuset. Fikk også påvist betennelse i livmor.Ble så sendt hjem.
Etter tre uker med intense smerter når jeg sto oppe måtte jeg inn på akutten. Det ble tatt haste ct og stenten lå feil. Jeg ble haste operert samme dag og de fjernet både stent og steinen, og jeg ble klarert for hjemreise dagen etter. Men så viste det seg at jeg hadde fått en sykehusbakterie i nyren under operasjonen. Jeg fikk over 400 i crp og veldig nært sepsis og det utviklet seg byller på nyren. Måtte da være innlagt i 2 uker og fikk ikke lov til å bevege meg ut av sengen. Kroppen min brukte så flere måneder på å komme seg i igjen.
Jeg er nå gravid på ny, men har disse»traumene» ferskt i minnet og er redd for at det skal skje noe lignende neste gang.
Fødselen gikk slik:
Startet med vannavgang ved midnatt. Startet rett på med stormrier uten noe pause mellom. Vi dro fort på sykehuset og fikk fødestue. Riene var så intense og jeg fikk ikke pause mellom så jordmor anbefalte epidural, men anestesilegen var opptatt og jeg fikk ikke epiduralt før etter 2t40m etter et mislykket forsøk. Hadde da god effekt av epiduralen. Fikk etterhvert trykketrang og smertefulle rier. Hadde full åpning i 2 timer før jeg begynte å presse. Han hadde hodet litt på skakke, så han kom ikke langt nok ned og riene avtok så jeg måtte få drypp. Etter en time med pressing ble overlegen kalt inn, hun besluttet å prøve en liten sugekopp og et klipp. Sugekoppen glapp og jeg fløy opp i sengen og det sprutet blod over alt. De prøvde så en større sugekopp, men den «slurpet» pga. hevelser i hodet på baby. Deretter måtte de bruke tang og jeg ble klippet enda mer. Han kom tilslutt ut, og jeg hadde virkelig gitt at jeg hadde (holdt på å svime av flere ganger). Det ble besluttet at jeg måtte opereres for å fikse skadene, noe jeg ble knust av fordi da måtte de ta babyen fra meg. Plutselig fikk jeg en akutt blødning (hadde blødd ut hvis hun ikke fikk stoppet det så fort som hun gjorde), og overlegen måtte ta hele armen inn i meg for å snurpe igjen blødningen, og presse den andre hånden på utsiden av magen. Jeg med legen inni meg ble hentet i full hast, rullet av gårde med 8 leger løpende etter og jeg ble hasteoperert. Jeg fikk flere poser med blod og ble sydd av to overleger. Babyen fikk også et hematom (subgalealt)i hodet på grunn av den tøffe fødselen, så vi måtte være på intensiven i to døgn og han måtte få smertestillende og overvåkes det det kan være farlig.
Jeg har hatt mange turer på legevakt og akutten etter fødsel. Hadde mye smerter i starten, men når det endelig ble bedre ble jeg skikkelig syk med feber og frostrier. Måtte på legevakten og fikk påvist dobbel brystbetennelse og betennelse i episiotomien, fikk antibiotika og ble bedre etter 1,5 uke. Fikk etter et par dagers opphold fra antibiotikaen igjen betennelse i episiotomiet. Hadde så et par gode uker men noe mindre smerter, men med lite søvn da mini kun vil sove på meg. Mannen min ikke var noe særlig tilgjengelig pga. jobb. Jeg var på 6 ukers og fikk beskjed om at livmor ikke hadde trekt seg nok sammen og fikk da abortpiller som skulle gjøre at livmoren trakk seg sammen. Ingenting skjedde, men dagen etter fikk jeg ekstreme smerter og vred med i smerte og kastet opp av smerte i 8 timer før jeg måtte bli hentet av ambulanse. Måtte få masse smertestillende før det roet seg ned og jeg måtte bli innlagt ett døgn med iv og smertestillende. Det ble konkludert med at det var medisinene årsaken til smertene, noe som var feil.
Dro hjem og ble verre og verre, måtte så inn på legevakten hadde 180i crp, lavt blodtrykk, 40 i feber og høy puls. Ble lagt inn og fikk antibiotika intravenøst men ble bare verre og måtte ta haste ct.
En time etter cten kom det to leger og fortalte at jeg hadde en nyresteinen som hadde blokkert den ene urinlederen og at det hadde blitt kraftig betennelse i nyren pga. det. Det hastet veldig med operasjon for å unngå permanent skade på nyren. Det var pga av nyresteinen som flyttet seg at jeg hadde ekstreme smerter på lørdag, ikke de pillene. Siden passasjen har vært blokkert lenge ble det kraftig betennelse og det er det jeg hadde blitt skikkelig syk av. De ville egentlig operere asap. Endte med operasjon hvor de la inn et rør(stent)som får urinen forbi steinen og den må ligge der i 4 uker til jeg skulle operere ut nyrestein. De kan ikke fjerne steinen når jeg hadde så kraftig betennelse og måtte for 3 gang siden mini ble født legges i narkose. Var da innlagt 6 netter på sykehuset. Fikk også påvist betennelse i livmor.Ble så sendt hjem.
Etter tre uker med intense smerter når jeg sto oppe måtte jeg inn på akutten. Det ble tatt haste ct og stenten lå feil. Jeg ble haste operert samme dag og de fjernet både stent og steinen, og jeg ble klarert for hjemreise dagen etter. Men så viste det seg at jeg hadde fått en sykehusbakterie i nyren under operasjonen. Jeg fikk over 400 i crp og veldig nært sepsis og det utviklet seg byller på nyren. Måtte da være innlagt i 2 uker og fikk ikke lov til å bevege meg ut av sengen. Kroppen min brukte så flere måneder på å komme seg i igjen.
Jeg er nå gravid på ny, men har disse»traumene» ferskt i minnet og er redd for at det skal skje noe lignende neste gang.
Bare et lite spørsmål: skjønte de at babyen lå litt feil før intervensjoner ble gjort? Prøvde de å få deg i ulike stillinger for å prøve å ‘rette opp’ babyen til å ligge mer riktig først? Hørtes tøft ut
Spør fordi min andre fødsel startet likt som din, men vi hadde hjemmefødsel og hjemmejordmor som tok frem noen triks for å få babyen til å komme riktig under symfysen. Vi ble overført til sykehus likevel pga. stressa baby, men når vi ankom sykehuset ga hun beskjed til jordmor der om stillinga jeg måtte være i, og jeg hadde da 16 min aktiv fødsel og 11 min press da. Og det takker jeg inderlig hjemmejordmor for!
Vil bare komme inn med tips om ‘Positiv Fødsel’ eller ‘Fødsel uten frykt’ eller ‘Smertefri fødsel’-kursene, hvis du ikke har tatt noen av demJeg hadde en svært tøff fødsel for 10 mnd siden. Har noen opplevd å ha en tøff fødsel med første for så å ha en fin fødsel etter det? Kjenner jeg er veldig spent og urolig for hvordan det vil gå med neste
For en opplevelse du har hatt 
Skjønner veldig godt at du sliter med den opplevelsen i minne.
Jeg vil anbefale deg å få samtaler på sykehuset med jordmor og evt. fødselslege for å legge en plan som kan gjøre at du føler deg trygg. Be om å bli henvist allerede nå, for det kan være litt ventetid. Tenker uansett at det er lurt å starte tidlig. Jeg kommer selv til å be om en henvisning når jeg har første legetime.
Skjønner veldig godt at du sliter med den opplevelsen i minne. Jeg vil anbefale deg å få samtaler på sykehuset med jordmor og evt. fødselslege for å legge en plan som kan gjøre at du føler deg trygg. Be om å bli henvist allerede nå, for det kan være litt ventetid. Tenker uansett at det er lurt å starte tidlig. Jeg kommer selv til å be om en henvisning når jeg har første legetime.
Jeg har ikke noen erfaring å komme med men vil bare si at det er helt forståelig at du er traumatisert etter dette. Høres ut som du har hatt absolutt maks uflaks. Skikkelig trist å høre. Sender deg masse gode tanker og syns du burde få en time på sykehuset i god tid før fødsel for å snakke igjennom neste gang
Oi, virkelig heftig historie og fullt forståelig at du er traumatisert!! Selv har jeg ikke hatt så problematiske fødsler som har gjort at det hsr stoppet opp, mer heftig styrtfødsler hvor de plopper ut fort, men heldigvis, det der høres jo bare forferdelig ut! Håper du får snakket med noen som får trygget deg og st du får en god plan og oppfølging både i svangerskapet og rundt fødsel 
Ja, det ble forsøkt ulike stillinger uten effekt, presset i 1t 40min før inngrepene. Hadde nok bare uflaksBare et lite spørsmål: skjønte de at babyen lå litt feil før intervensjoner ble gjort? Prøvde de å få deg i ulike stillinger for å prøve å ‘rette opp’ babyen til å ligge mer riktig først? Hørtes tøft ut
Spør fordi min andre fødsel startet likt som din, men vi hadde hjemmefødsel og hjemmejordmor som tok frem noen triks for å få babyen til å komme riktig under symfysen. Vi ble overført til sykehus likevel pga. stressa baby, men når vi ankom sykehuset ga hun beskjed til jordmor der om stillinga jeg måtte være i, og jeg hadde da 16 min aktiv fødsel og 11 min press da. Og det takker jeg inderlig hjemmejordmor for!
TakkJeg har ikke noen erfaring å komme med men vil bare si at det er helt forståelig at du er traumatisert etter dette. Høres ut som du har hatt absolutt maks uflaks. Skikkelig trist å høre. Sender deg masse gode tanker og syns du burde få en time på sykehuset i god tid før fødsel for å snakke igjennom neste gang
Lurt! Skal ta det opp med fastlegen på første svangerskapskontroll!Det var veldig spesielt, retningslinjene tilsier maks pressing i en time… Iallefall når det ikke er fremgang.
Men wow! Stakars deg! Det hørtes ut som en heftig tid. Skjønner GODT du er nervøs for å føde på nytt. Men vil også si du har hat maks maks maks maks maks uflaks og fått liksom 1% av alle mulige bivirkninger. Din historie tipper jeg er 1/10000000. Så at noe sånt skal skje igjen er HØYST usannsynlig. Men det er lov å være redd, det hadde jeg så absolutt vært.
Jeg hadde ringt sykehuset, snakket med jordmor, snakket med gyn og virkelig fått høre hva som har gått galt, og hva de kan gjøre for å forhindre noe slikt neste gang. Dette er nok en av de få tilfellene hvor jeg selv hadde vurdert elektiv sectio (keisersnitt). Evt prøvd naturlig, andremann sklir ofte greit ut, men hatt null terskel, seriøst null terskel, for keisersnitt hvis det lå an til komplikasjoner denne gangen og. Men, kan også være maks uheldig og få infeksjon i såret der og, så naturlig er jo det «beste», iallefall i teorien.
Men å få prosessert alle traumene tror jeg er viktig, du må få mulighet til å bearbeide. Vit at kunnskap hjelper. Så å få snakke med jordmor og gyn og få innsikt er veldig bra. Å vite hva som er naturlig, hva som er risikoer, hva som skjer til en hver tid, det er viktig. Vi hadde veiledning med ei som hadde så fødselsangst at hun helt seriøst trodde hun skulle dø, hun satt og planla begravelsen og alt fordi hun var helt sikker på at hun ville dø i fødsel. Etter noen timer med «terapi» med meg og jordmor så ble hun skikkelig beroliget, og endte med en fantastisk fødsel, og så fikk hun barn nr 2 to år etter, også flott fødsel..
Igjen, jeg er veldig lei meg på dine vegne, snakk om å virkelig skulle få alt. Det er rett og slett umenneskelig brutalt. Jeg kan ikke garantere at alt går 100% på skinner med neste, men sannsynligheten er stor!
Jeg hadde ringt sykehuset, snakket med jordmor, snakket med gyn og virkelig fått høre hva som har gått galt, og hva de kan gjøre for å forhindre noe slikt neste gang. Dette er nok en av de få tilfellene hvor jeg selv hadde vurdert elektiv sectio (keisersnitt). Evt prøvd naturlig, andremann sklir ofte greit ut, men hatt null terskel, seriøst null terskel, for keisersnitt hvis det lå an til komplikasjoner denne gangen og. Men, kan også være maks uheldig og få infeksjon i såret der og, så naturlig er jo det «beste», iallefall i teorien.
Men å få prosessert alle traumene tror jeg er viktig, du må få mulighet til å bearbeide. Vit at kunnskap hjelper. Så å få snakke med jordmor og gyn og få innsikt er veldig bra. Å vite hva som er naturlig, hva som er risikoer, hva som skjer til en hver tid, det er viktig. Vi hadde veiledning med ei som hadde så fødselsangst at hun helt seriøst trodde hun skulle dø, hun satt og planla begravelsen og alt fordi hun var helt sikker på at hun ville dø i fødsel. Etter noen timer med «terapi» med meg og jordmor så ble hun skikkelig beroliget, og endte med en fantastisk fødsel, og så fikk hun barn nr 2 to år etter, også flott fødsel..
Igjen, jeg er veldig lei meg på dine vegne, snakk om å virkelig skulle få alt. Det er rett og slett umenneskelig brutalt. Jeg kan ikke garantere at alt går 100% på skinner med neste, men sannsynligheten er stor!
Tusen takk for at du tok deg tid til å svare så grundig! Setter veldig stor pris på det! Jeg håper så inderlig at neste fødsel blir en bedre opplevelse!Men wow! Stakars deg! Det hørtes ut som en heftig tid. Skjønner GODT du er nervøs for å føde på nytt. Men vil også si du har hat maks maks maks maks maks uflaks og fått liksom 1% av alle mulige bivirkninger. Din historie tipper jeg er 1/10000000. Så at noe sånt skal skje igjen er HØYST usannsynlig. Men det er lov å være redd, det hadde jeg så absolutt vært.
Jeg hadde ringt sykehuset, snakket med jordmor, snakket med gyn og virkelig fått høre hva som har gått galt, og hva de kan gjøre for å forhindre noe slikt neste gang. Dette er nok en av de få tilfellene hvor jeg selv hadde vurdert elektiv sectio (keisersnitt). Evt prøvd naturlig, andremann sklir ofte greit ut, men hatt null terskel, seriøst null terskel, for keisersnitt hvis det lå an til komplikasjoner denne gangen og. Men, kan også være maks uheldig og få infeksjon i såret der og, så naturlig er jo det «beste», iallefall i teorien.
Men å få prosessert alle traumene tror jeg er viktig, du må få mulighet til å bearbeide. Vit at kunnskap hjelper. Så å få snakke med jordmor og gyn og få innsikt er veldig bra. Å vite hva som er naturlig, hva som er risikoer, hva som skjer til en hver tid, det er viktig. Vi hadde veiledning med ei som hadde så fødselsangst at hun helt seriøst trodde hun skulle dø, hun satt og planla begravelsen og alt fordi hun var helt sikker på at hun ville dø i fødsel. Etter noen timer med «terapi» med meg og jordmor så ble hun skikkelig beroliget, og endte med en fantastisk fødsel, og så fikk hun barn nr 2 to år etter, også flott fødsel..
Igjen, jeg er veldig lei meg på dine vegne, snakk om å virkelig skulle få alt. Det er rett og slett umenneskelig brutalt. Jeg kan ikke garantere at alt går 100% på skinner med neste, men sannsynligheten er stor!
Jeg ser veldig behovet for å lage en fødeplan med sykehuset. Har flyttet så skal egentlig føde på et annet sykehus, men de har ikke NFI, så ønsker å føde der jeg fødte sist da det føles tryggere. Tar man kontakt gjennom fastlegen eller direkte med sykehus/kk for å lage en fødeplan?
Skjønner det, jeg ville nok også beholdt det da. Greit med ekstra ekspertise. Du er allerede «inni» systemet når du har fått fødeplass der, så er bare å ringe direkte