Positiv fødsel?

Druen2017

Betatt av forumet
Septemberhjertene 2018
Noen av dere som har født før som har fine fortellinger til oss nervøse førstegangsgravide? Er så mange skrekkhistorier over alt - trenger litt motivasjon :)
 
Hadde en helt fantastisk fin fødselsopplevelse, og ser fram til å føde igjen :)
Hadde modningsrier/ regelmessige kynnere som var litt hardere enn tidligere de to siste ukene.
Ikke vonde men sånn at jeg sleit litt med å sove skikkelig godt. Var mest plagsomt.
Ble satt i gang pga babyen hadde stoppet å vokse. (Hadde, og har også nå høyriskosvangerskap av div årsaker, så blir fulgt tett spesielt med tanke på babyens vekst og trivsel) Fikk satt ballongkateter kl 14. Det er en ballong fylt med vann som de setter inn til babyen via skjeden. Som da tynger ned og hjelper med modning/åpning.
Var innlagt da siden de satt i gang.
12 timer senere, kl 02.00 gikk vannet og riene satt skikkelig i gang.
De trillet meg inn på fødestue, fordi babyen ble litt stresset under riene og de ville følge med på det.
Riene var veldig korte og intense..
2 timer senere hadde jeg full åpning og startet pressingen.. Rett før jeg fikk beskjed om full åpning sa jeg til mannen at han bare kunne glemme flere barn, for dette skulle jeg ikke gjøre igjen!! Men så fort ungen var ute trakk jeg det tilbake. Viste jo ikke at jeg hadde full åpning og trodde dette skulle pågå 10 timer til :p
Mistet riene på slutten av pressingen, så de to siste pressene var på ren vilje, men det gikk veldig greit for da sto hodet i åpningen og den værsten pressingen var over..
Han var ute kl 04.59.
Brukte ingen form for smertelindring, sto store deler av fødselen, helt fram til pressingen da lå jeg på rygg med beina opp :happy:
Jeg tror det er viktig å la kroppen jobbe som det er meningen den skal.. Var redd jeg skulle miste kontrollen dersom jeg fikk smertelindring.
Hadde ønske om å føde mest mulig naturlig, men var åpen for at alt kunne skje..
Alle fødsler er forskjellige, og tror vår forventning og innstilling til fødselen kan være med på å påvirke hvordan fødselen faktisk blir.
Det er ingen tvil om at det er både vondt og slitsomt, men absolutt noe jeg ville gjort omså 1000 ganger til om det var nødvendig for å få de fantastiske barna i livet :Heartred
 
Med nr 1 startet riene onsdag men ikke regelmessig. Mener jeg fikk sove endel til torsdag. Torsdag vart de mer regelmessige men var nok mer maserier. Sov dårlig den natten. Fredag var jeg på kontroll, men ikke i aktiv fødsel. Hadde regelmessige rier men ikke med futt i. Lørdag kl 20 vart han født. Gikk relativt fort etter at de tok vannet. Sov de siste timene før han kom etter jeg fikk epudural. Helt fin fødsel selv om jeg var utrolig sliten på slutten (er vel derfor jeg sovnet, noe jordmor syns var spessielt). Følte meg ivaretatt hele løpet og følte jeg hadde kontroll. Syde vel 2-3 pyntesting.

Nr 2 startet med vannavgang. Låg i sengen og ikke fikk sove og hørte to knepp fra magen slik jeg hadde lest om. Tenkte først, ha det var en stilig lyd, før jeg spratt opp av sengen da jeg kom på hva det kunne være;) Rakk det heldigvis. Da var kl 03. Etterhver startet riene og bare så det er sagt... det er syyyyykt mye vann inni der og det kommer på rier... Tror jeg brukte 2 pakker med nattbind før jeg reiv opp en bleie til eldste og brukte den ;) Etterhvert greide jeg å vekke eldsteman så da måtte mannen opp også. Han ble litt stresset og ville jeg skulle ringe og høre når jeg skulle inn. Kl var vel litt over 04 da. Da hadde jeg rier med 3-4 min mellomrom. Da ble sykehuset litt stresset ( har en time å kjøre) og spurte om de skulle sende ambulanse. Neida sa jeg, jeg skulle levere i BHG kl 07. Kort fortalt fikk jeg ikke lov til det. Fikk vekket en vennine som kom hjem fra bryllupsreise dagen før, levert gutten til henne og kjørt til sykehuset, med en etterhvert megt stresset og trøtt mann ;) Var framme ca kl 06. Ba om epudural på sykehustrappen for bilkjøring og rier hører ikke sammen. Fikk beskjed at jeg MÅTTE komme inn til de først, kravstore er de ;). Vart litt nedtur når de undersøkte meg og fant 3 cm. Men fikk et badekar jeg kvelva meg i en times tid. Da startet jeg å få trykketrang, og igjen forlangte jeg epudural. Fikk komme opp, de satt epuduralen i full fart. Men trykketrangen ga seg ikke. JM og jm studenten bestemte at jeg nok hadde full bære og at den måtte tømmes. Men Jm studenten greide ikke å komme inn med kateteret og JM måtte forklare at det var ganske naturlig siden ungen var på vei ut. JM studenten ble litt stresset da hun åpenbart hadde feil hansker på seg til å ta i mot ungen (?!) men det fikk nå bare være. Ungen kom i full fart med en hånd samtidig med hodet. Tullingen. (OK akkurat den biten var vond, men varer jo bare et hyl mens du ber de skubbe ungen inn igjen) Også er man ferdig ;) Sydde 2 sting denne gangen også og ungen er født kl 0815. Etterpå kunne jeg ikke kommer meg fort nok ut på do, men angivelig er det fyfy å sprette opp fra sengen rett etterpå. Da må man ha rullestol og følge av personal mens man tisser, men det hadde de glemt å informere meg om.
 
Last edited:
Hadde uregelmessige rier som startet mest som vonde kynnere i et halvt døgn, før vi dro på sykehuset. Gjorde "vanlige" ting i denne perioden, smertene tok seg opp på slutten. Kom på sykehuset med 6 cm åpning, uten vannavgang. Vannet ble tatt og 3 timer senere var det hele over, fødte i badekar. Frisk gutt, dro hjem
dagen etterpå. Skal ikke legge skjul på at det var fryktelig vondt mens det sto på, men alt i alt veldig udramatisk :)
 
Hadde drømmefødsel med nr 1. Jeg var 7 dager på overtid, og inn på sykehuset for en overtidskontroll. Alt var bra på ul, og vi fikk time til igangsetting 3 dager senere. Møtte heldigvis min jm, som jeg gikk til under svangerskapet, hun strippet meg.. Også dro vi hjem, med maserier.. Ingenting skjedde..

Våknet dagen etter og var helt fin i formen, ikke vondt noen steder, og sa til mannen "i dag kommer det hvertfall ingen bebbis". Vi var begge kjempe utålmodige og jeg var stort sett vare sur, så ved 13-1330 tiden gikk jeg for å sove litt på sengen, mannen på sofaen. Jeg våknet av vondt litt før 15 tiden. Men sovnet igjen, ikke lenge etterpå kom det enda et tak, så jeg ble liggende å lure, det kom flere på rad og de begynte å stramme skikkelig.. Tok tiden, og de kom med ca 7min mellom. Sto opp, spiste, informerte mannen, og tok en dusj, for å prøve å se om det hjalp.. Det ble FORT mye værre. Mannen ringte føden, og vi kastet oss i veien før han rakk å få spist. De var kraftige nå, og kom ganske ofte. (Jeg orket ikke ta tiden) vi ankom sykehuset i16-17 tiden, og jeg ble lagt på ctg, hadde da 4cm åpning og vi ble sendt rest på fødestue. Der lå jeg i sengen med sterke og gode rier. Vannet gikk ca kl 2100. Og så måtte jeg presse.. 21:40 kom lille gutten til verden, og jeg måtte bare sy noen rifter. En rask og fin fødsel!

Riene er veldig vonde og det er en #utavdegselvopplevelse, men jeg har siden den dagen for 3 år siden gledet meg til neste gang det blir føding..!
 
Så fine historier :) Jeg gleder meg til jeg har min egen historie å fortelle :)
Gjør det :) første møte med baby er noe å se frem til :) men jeg er igrunn litt redd etter forrige fødsel også. Redd fødselen skal gå enda fortere mens jeg er alene :(
 
Gjør det :) første møte med baby er noe å se frem til :) men jeg er igrunn litt redd etter forrige fødsel også. Redd fødselen skal gå enda fortere mens jeg er alene :(
Forstår det, jeg er redd for det selv.. Heldigvis bor jeg nærme sykehuset, men samboer jobber en time unna og er livredd han ikke skal se at jeg har ringt og ikke rekke å komme :(
 
Jeg gleder meg til neste fødsel! Det sa jeg allerede den kvelden etter at førstemann kom :p

De første riene kom kl 2 på natta, visste ikke helt hva det var, men sovnet igjen mellom hver rie da det var ca 10 min mellom. De ble kraftigere, og jeg følte meg dårlig i magen på en måte, så sto opp og gikk på do. Kroppen tømte seg, så det var enda et tegn på at ting var i gang :p ringte føden og fikk beskjed om å være hjemme og prøve å slappe av til det var ca 4-5 min mellom.

La meg igjen og sovnet mellom riene, kl 6 voknet mannen også som skulle på jobb.. Han fikk beskjed om at han ikke fikk dra i dag. Halv 7 ringte jeg til føden igjen og ville nedover, for da var det såppass vondt at jeg ikke ville være hjemme noe mer. Fikk da beskjed om at føden var full, så vi måtte kjøre til neste sykehus 1,5 time unna :o vi som bodde 15 min unna st.olav måtte sette oss i bilen og kjøre til Levanger, i morgenrush og snøstorm.. Da var det en lite blid snart fødende kvinne!!

Men det gikk greit, kom på sykehuset halv 10 på morgenen med 4 cm åpning. Vandret litt rundt på sykehuset, lå i senga, ventet.. Etterpå lå jeg 5 timer i badekar før jeg ikke klarte mer, stod opp, fikk lystgass og ble sjekket, 7 cm åpning. Så gikk vannet.. Etter 40 min var gutten ute kl 18:28 :) langvarig fødsel på en måte, men når pressriene startet gikk det rimelig raskt! Men alt var veldig rolig, hadde to fødestuer for meg selv og fikk tilbud om alt mulig underveis, men det holdt med lystgass! Jeg stod på gulvet under fødselen, og lente meg over senga. Klarte ikke å ligge siden takene kun satt i ryggen, men det var veldig greit.

Nå gleder jeg meg til neste fødsel! :D
 
Her også gleder jeg meg til å føde igjen og den følelsen har jeg hatt helt siden samme dagen som frøkna ble født :p Startet veldig rolig på morgenen, men ikke før i tre-fire tiden på ettermiddagen var vi sikre på at det ble fødsel i løpet av kvelden/natta :) Vi hadde besøk hjemme som vi ikke ville skulle vite noe, så vi holdt det skjult frem til de dro i seks-tiden :) Da pakket jeg ferdig fødebagen og tok meg en dusj før vi dro inn til føden klokka åtte. Der målte de meg til ca 4 cm (20.20) og vannet gikk fem på halv ni :) Da begynte ting virkelig å gå fort og 20.55 hadde jeg full åpning og fikk såvidt begynde å presse litt. Snuppa lå litt skeivt i bekkenet så selve pressefasen tok litt tid, men hun var ute litt før ti :) Det var en veldig fin fødsel, men intens :) Og verdens beste følelse å få jenta vår på brystet ❤ Det verste syns jeg var syingen etterpå :p
 
Forstår det, jeg er redd for det selv.. Heldigvis bor jeg nærme sykehuset, men samboer jobber en time unna og er livredd han ikke skal se at jeg har ringt og ikke rekke å komme :(
Men nå er det jo ikke så vanlig at fødselen går kjempe fort. Men noen opplever alltids styrtfødsel. Jeg var hjemme alene med rier. Ringte sykehuset som ba meg ta taxi. Kom inn der og ble sjekket til full åpning. Kontaktet mannen som var på jobb. Rakk jo det. Men det siste man tenker på under fødsel er jo om mannen er der. Iallefall om man får en god jordmor
 
Hadde en helt fantastisk fødsel og gleder meg bare til neste gang:D

Fødselen kom i gang av seg selv fem dager over tiden, hadde da hatt kynnere/modningsrier noen dager. Våknet en morgen i seks tiden av første ri, merket med en gang at dette var en ri og ikke kynner. Jeg tok det med ro en time/halvannen, gikk mye rundt og kjente at riene kom tettere og tettere veldig fort. Hadde til slutt bare noen få minutter mellom hver ri, da vekket jeg mannen og ringte føden. Fikk beskjed om å komme inn så de kunne sjekke hvor langt jeg var kommet. Når vi kom inn femten minutter senere registrerte jordmor riene i fem-ti minutter, før hun sjekket åpning. Da sa hun at det ikke var rart at jeg hadde vondt for jeg hadde full åpning. Dette var to-tre timer etter første ri. Måtte rett inn på fødestua og jeg kjente jeg måtte presse med en gang jeg la meg på sengen. Det var bare en utrolig stor lettelse å kunne presse. Det var vondt, men fikk masse adrenalin og det var et skikkelig kick:p babyen var ute etter en knapp halvtime med pressing. Jordmor var superfornøyd, alt gikk som smurt, ingen komplikasjoner.

Denne gangen har jeg fått beskjed om å ringe til føden så fort jeg får første ri, siden det var styrtfødsel sist:)
 
Back
Topp