(Alt under er skrevet etter beste mening, jeg virker kanskje litt streng, fordi jeg ble litt streng. Men jeg mener det bare godt [8D])
Ehm.. Nummer 1: Hvorfor i alle dager står du opp om natta og rydder, i stedet for å ta med deg mann OG barn på å rydde? Om de ikke er med, da ser de jo ikke insatsen du faktisk har lagt ned i det. Det blir bare magisk ryddig. Jeg forstår godt når du bare serverer dem det rett i fanget, at de ikke klarer å respektere all jobben du har lagt i det. Jeg vet ikke hvor gammel sønnen din er, men vår sønn har akkurat fylt to år, og han må pent rydde av sitt eget matfat, tørke av stuebordet, støvsuge og hjelpe til med å rydde ut og inn av oppvaskmaskinen. Han må også rydde sine egne leker. Still strengere krav til familien din. Med god samvittighet.
Nummer 2: Hvorfor i alle dager tar du ikke mannen din et tak og forklarer han? Hadde det vært meg, hadde jeg gått til senga, dratt han opp og bedt han rydde etter seg. Uavhening av hvor godt han sov. Seriøst. Han er arbeidsledig, ergo; Du gjør mer arbeid enn han om dagen fordi du bærer barn. Dere er likestilt. Få han til å ta sin del. Her arbeider min samboer, og jeg ikke, derfor ser jeg på det som gjevn arbeidsfordeling at jeg vasker klær, rydder litt, oppvaskmaskin, støvsuge, dra på gjenvinninga osv på dagen, men jeg forventer at han hjelper til med å rydde opp etter middag og kveldsmat + sitt eget rot. Samme gjelder for sønnen vår.
Nummer 3: Jeg kan også forstå at han ikke "gidder" å gjøre noenting (selv om det ikke akkurat er noen undskyldning) om du går etter å gjør alt på nytt, eller bare klager på det han faktisk har gjort.
Man kan ikke bare si at ting er irriterende, også ikke gjøre noe med det. Da blir de jo aldri bedre. Neste gang foreslår jeg at du tar med sønnen din på en 3 timers kosetur, og sier til mannen din at det er hans tur å rydde! da skal du se han hjelper bedre til neste gang [:)]