Jeg er midt i eggløsning og har nok en gang følelsen av at verden bare raser. Se siste årene har jeg mer og mer fått følelsen av at i periodene rundt eggløsning så øker angsten. Energien daler og jeg føler på håpløshet og bekymring. Som den grublerne og bekymreren jeg er oppleves disse periodene helt grusomme. Jeg er redd og fortvilt. I tillegg har jeg en sterk menstruasjon med tidvis veldig kraftige blødninger som varer lenge.
I det siste har jeg blitt mer og mer observant på at dette faktisk skjer rundt eggløsning og lurer på om det kan være PMD. Er det noen som kan kjenne seg igjen?
Så trist at du har det sånn!
Jeg har det delvis likt deg. Hadde ingenting av det før jeg fikk barn, men det har blitt verre for hvert svangerskap.
Jeg har det også verst rundt eggløsning, jeg blir kjempekvalm, får dårlig mage, en helt ekstrem luktesans og får angst for alt, men spesielt for kvalmen da jeg har fobisk angst for dette! Fra eggløsning til mens er jeg ekstremt utmattet og humøret svinger fra irritabel og sint til nedstemt og trist. Får også økt angst og hodepine rett før mens.
Legen min henviste meg til psykolog og det vil jeg absolutt anbefale deg. MEN, det er noe ventetid. I mellomtiden fikk jeg testet ut p-piller for legen mente jeg reagerte på hormonsvingningene, men det gjorde meg bare enda verre.
En teori blant fagfolk ang. PMDD er at kroppen bryter ned progesteron annerledes, fordi et av kriteriene for PMDD er at plagene kun forekommer i lutealfasen da progesteron produseres. Siden mine plager også forekommer før og under eggløsning så tror jeg kroppen min bryter ned østrogen annerledes også. Men, jeg er ingen ekspert, det er bare min teori, og det er ingen diagnose for plager ifm. eggløsning dessverre....
Det som visstnok skal hjelpe best mot PMDD er SSRI antidepressiva, som også hjelper mot angst. Jeg har prøvd det, men problemet der er at en kan få en del bivirkninger de første par ukene, deriblant kvalme, og jeg taklet ikke å gå rundt å være så kvalm i potensielt flere uker. Det er verdt et forsøk da, for det er slettes ikke sikkert du får samme eller så kraftige bivirkninger.
Så for meg så er det kun samtaleterapi som hjelper for meg foreløpig. Har et håp om å komme i tidlig overgangsalder for da er det en sjans for at plagene forsvinner, men det er nok noen år til ennå
Jeg må bare lære meg å mestre det og leve med det på et vis.
Kontakt legen din, for det er ting en kan teste ut. Håper du får den hjelpen du trenger
