Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Vet ikke om det er sterkere pms i og for seg, men det er helt normalt å ha sterke følelser i tiden etter dødfødsel, de første mensperiodene mine etterpå gråt jeg meg igjennom. Tror mye er fordi en blir kraftig påmint at ikke er en gravid lengre, og ikke fikk man med seg babyen hjem. Til meg var det ikke pms, og jeg var veldig opp og ned uavhengig av tid i syklusen - men verre rundt menstruasjonstiden. Men, jeg har hatt noe de kalte en tilpasningsreaksjon, hvor jeg har reagert depressivt og med litt angst i tillegg (inntrer normalt sett ca en måned etter en slik påkjenning, og varer sjelden lengre enn 6 måneder).
Hos meg så måtte jeg bare jobbe litt med å se på hva som faktisk er bra i livet mitt, pleie forholdet til mannen og begynne å gjøre ting som jeg gjorde før dødfødselen og som gir meg meg energi. Jeg gikk også til samtaler hos spesialsykepleier, først i kommunen og så ble jeg henvist til psykiatrisk poliklinikk og var til noen samtaler der hvor jeg fikk hjelp til å identifisere hva som foregikk i hodet mitt, og hvordan jeg skulle komme ut av det. Det var der jeg virkelig fikk hjelp, selv om jeg bare var inne til to samtaler. Jeg falt inn i en veldig tung og ond sirkel hvor jeg ikke orka å planlegge noen ting, og tanken bak det var 1. beskytte meg selv, for om en ikke planlegger eller gleder seg til noe, så blir en heller ikke skuffa og 2. jeg regna med at det uansett gikk åt skogen som det meste annet (det har skjedd endel andre ting i livet mitt i tillegg til dødfødselen, så kropp og hodet har hatt en skikkelig heftig reaksjon etter mye påkjenning på kort tid).
Nå straks 6 måneder etterpå begynner jeg å føle meg som meg selv igjen, jeg har funnet tilbake til aktiviteter jeg holdt på med før og jeg planlegger langt frem i tid. For meg så hjalp det veldig å ha noen å snakke med utenom familie og venner, som også kunne gi et faglig synspunkt på tanker jeg hadde og hvordan jeg håndterte hverdagen. Har også vært på ferietur med familien min og samboeren min til Hellas, en veldig spontan tur for min og samboeren min sin del - men det gjorde veldig godt. Tiden har også vært til hjelp her. Og det viktigste har vært å ikke gjøre for mye forskjellig, men gjøre de riktige tingene for meg. Her var det hundetreningen som virkelig dro meg litt ut av den onde sirkelen, det er en hobby jeg har hatt siden jeg var tenåring og er noe som gir meg masse energi.
Når vet man at man trenger psykolog?
Jeg føler at jeg og mannen reagerer så forskjellig. Tør ikke engang fortelle han alt jeg føler. Jeg har aldri drømt om å bli mor og har ingen tiltrekning mot barn/morsinstinkt. Men der har min mann. Han ønsker seg veldig barn og ble knust. Mens jeg føler meg på utsiden av min egen kropp. Vet hva som har skjedd men føler ikke egentlig savn etter barnet? Er dette normalt? Føler meg trist og gråter innimellom plutselig uten "grunn" og depper over andre ting. Hater å se strekkmerker på magen, føler den er blitt ødelagt.... også er det mye annet stress ellers jeg må forholde meg til å fullføre. Forvirret..
Jeg har også familiekomflikter. Har hatt det hele livet. Men ble værre nå som foreldrene mine ikke kom I begravelsen. De sa ingenting. Ikke snakket med de siden onsdag etter fødsel (23.april).. så jeg forstår deg! KlemJeg opplevde pms som ekstremt mye vanskeligere og sterkere etter dødfødsel. Kan være noe i at hormonene fortsatt holder på å stabilisere seg, samtidig som man fortsatt er i en eller annen sorgreaksjon etter å ha mistet. Å ikke kjenne noen følelser er også en form for sorg, ingen avgjør hvilke følelser som skal knyttes opp mot sorgen, for den spiller på hele følelsesregisteret vårt.
Min erfaring fra dødfødsel i februar, er at jeg ventet ALT for lenge før jeg ba om hjelp. Anbefaler deg å ta kontakt med helsestasjonen (jeg gjorde det selv om jeg knapt var der i svangerskapet) sa til damen som svarte at jeg hadde hatt en dødfødsel og at jeg behøvde noen å snakke med. Fikk raskt time til jordmor. De har også åpent psykologtilbud der, så man slipper like lang ventetid som hvis du går via fastlegen. Mange helsestasjoner har et tilsvarende tilbud.
Jeg har bedt om psykolog først nå. Har ventet og ventet på at visse spesielt vanskelige følelser (vonde følelser ifb familiekonflikt utløst av at vi mistet barnet vårt) skulle gå over av seg selv. Det har nå gått 5 mnd, og selv om det blekner, styrer det for mye av hverdagen min i negativ retning. Jeg innser at jeg kunne bedt om hjelp for lenge siden. Hvis du føler at du har mye vanskelige dager og vonde følelser, anbefaler jeg å ta kontakt med helsestasjonen som kan finne rett tilbud til deg. Og er det ikke noe for deg, er det bare å kutte det ut.
Klem [emoji173]️[emoji173]️
Her reagerte mannen seinere enn meg, han har hatt det tyngre i sommer enn jeg har. Jeg har likevel ikke hatt overskudd til å støtte han veldig, men har gjort så godt jeg har kunnet. Syns du skal prøve å fortelle han om følelsene dine. Det har hjulpet oss oppi det håpløse, å akseptere at vi sørger ulikt og at vi kanskje ikke kan hjelpe hverandre på andre måter enn å avlaste (har en fireåring også) og lytte til hverandre, og så har vi måttet sette strek over krangler litt fortere enn vi pleierNår vet man at man trenger psykolog?
Jeg føler at jeg og mannen reagerer så forskjellig. Tør ikke engang fortelle han alt jeg føler. Jeg har aldri drømt om å bli mor og har ingen tiltrekning mot barn/morsinstinkt. Men der har min mann. Han ønsker seg veldig barn og ble knust. Mens jeg føler meg på utsiden av min egen kropp. Vet hva som har skjedd men føler ikke egentlig savn etter barnet? Er dette normalt? Føler meg trist og gråter innimellom plutselig uten "grunn" og depper over andre ting. Hater å se strekkmerker på magen, føler den er blitt ødelagt.... også er det mye annet stress ellers jeg må forholde meg til å fullføre. Forvirret..
Så lurt med helsestasjonen, de skal jeg kontakte tror jeg. Visste ikke at det tilbudet fantes. Håper du får bedre dager etterhvert.Jeg opplevde pms som ekstremt mye vanskeligere og sterkere etter dødfødsel. Kan være noe i at hormonene fortsatt holder på å stabilisere seg, samtidig som man fortsatt er i en eller annen sorgreaksjon etter å ha mistet. Å ikke kjenne noen følelser er også en form for sorg, ingen avgjør hvilke følelser som skal knyttes opp mot sorgen, for den spiller på hele følelsesregisteret vårt.
Min erfaring fra dødfødsel i februar, er at jeg ventet ALT for lenge før jeg ba om hjelp. Anbefaler deg å ta kontakt med helsestasjonen (jeg gjorde det selv om jeg knapt var der i svangerskapet) sa til damen som svarte at jeg hadde hatt en dødfødsel og at jeg behøvde noen å snakke med. Fikk raskt time til jordmor. De har også åpent psykologtilbud der, så man slipper like lang ventetid som hvis du går via fastlegen. Mange helsestasjoner har et tilsvarende tilbud.
Jeg har bedt om psykolog først nå. Har ventet og ventet på at visse spesielt vanskelige følelser (vonde følelser ifb familiekonflikt utløst av at vi mistet barnet vårt) skulle gå over av seg selv. Det har nå gått 5 mnd, og selv om det blekner, styrer det for mye av hverdagen min i negativ retning. Jeg innser at jeg kunne bedt om hjelp for lenge siden. Hvis du føler at du har mye vanskelige dager og vonde følelser, anbefaler jeg å ta kontakt med helsestasjonen som kan finne rett tilbud til deg. Og er det ikke noe for deg, er det bare å kutte det ut.
Klem [emoji173]️[emoji173]️
Så lurt med helsestasjonen, de skal jeg kontakte tror jeg. Visste ikke at det tilbudet fantes. Håper du får bedre dager etterhvert.
Jeg har også familiekomflikter. Har hatt det hele livet. Men ble værre nå som foreldrene mine ikke kom I begravelsen. De sa ingenting. Ikke snakket med de siden onsdag etter fødsel (23.april).. så jeg forstår deg! Klem
Det varierer nok ja. Flytter jo så da blir det ny helsestasjon også, får undersøke der. Bra du har flest gode dager, det har vel jeg også etterhvert. Tida hjelper på satser vi påtror det varierer om alle har psykolog, men alle sksl hvertfall ha et psykisk helse-tilbud på en eller annen måte.
Jeg har det mye bedre, og heldigvis er det flest gode dagerHåper du har gode dager, og at det vil bli flere av dem med tida
![]()
Det varierer nok ja. Flytter jo så da blir det ny helsestasjon også, får undersøke der. Bra du har flest gode dager, det har vel jeg også etterhvert. Tida hjelper på satser vi påog helst en ny spire...
Tid hjelper absolutt. Og selv om det er mye frykt involvert i et nytt svangerskap, så hjelper også en ny spire [emoji4][emoji177]
Jeg har generelt sett har sterkere følelser etter fødselen og vi mistet i januarEr det vanlig å føle sterkere pms? Dette blir 2.mens etter dødfødsel. Har også I det siste hatt så mange forskjellige følelser. Tips til hva som kan hjelpe på humøret? Får også en Elipsemaskin fra mannen i morgen, håper den kan hjelpe litt på...